Trygg snudde Lørenskog

 

Det var selvsagt en kanadier som ble matchvinner. Men det var Mathias Trygg og Lørenskogs norske spillere som plasserte Lørenskog i NM-finalens førersete.

På stillingen 1-1 nesten halvveis i den første kampen i best av syv serien, pådro Lørenskog seg en dobbelutvisning. Mathias Trygg (26) og Nicolai Bryhnisveen (20). Begge for interference. Litt hardt dømt av stort sett suverene Lutchke/Johnsen. Men i alle fall, det er ikke poenget her.

Stavanger 5 mot 3, vanligvis cirka 50 prosent uttelling. Ikke denne gangen, og det preget kampen: Stavangers plutselige ineffektivitet i overtallspillet. Men det er heller ikke poenget.

Poenget.

Av ti spillere på isen, inkludert keeperne, var åtte utlendinger.

Ruben Smith i Stavangers mål og – tja, husker ikke.

Lars-Peder Nagel? Tommy Jakobsen (41), temmelig grå i sitt sluttspillskjegg?

Poenget.

Lørenskogs østerrikske keeper Jürgen Penker behøvde ikke ta seg alt for mye ut for å stoppe Stavangers alle måljegere uten norsk pass. De sviktet på dørstokken hans, i den kampen de absolutt burde fikset det de har fikset hele sesongen.

 

Stavanger-seier på hjemmebane.

Det største hinderet i veien for det var Lørenskogs norske spillere.

Det var Mathias Trygg, storebror Marius – etter fem foregående sesonger i Stavanger – Lars Erik Spets (som vanlig), storebror Knut Henrik (endelig), Martin Laumann Ylven (gedigen på alle vis, etter mitt syn – herlig frekk gest mot Oilers-VIP’n ved kampslutt), Tommy Jakobsen (som hvis han legger av seg styrthjelmen og ikke tar langturer dypt inn i Stavangers sone, virkelig kan ta et steg i riktig VM-retning…), Mats Frøshaug (ikke så god som han egentlig kan være), Christian Thygesen (!).

Det var disse, ikke Sixsmith, ikke Corupe, ikke Ericson, ikke Messa, ikke Raboin (”livsfarlig” i par med Jakobsen), som var tungen på vektskåla for Lørenskog.

# Kanskje noe å tenke på når norsk ishockey nå internt – igjen – diskuterer antall utlendinger neste sesong.

Og det var først og fremst Mathias Trygg. Han var over alt. Kanskje fordi han endelig fikk skikkelig med spilletid. Men mest fordi han var kvikk over hele banen, smart, you name it.

1-0.

Laumann Ylven skremte Stavangers VM-aktuelle back Juha Kaunismäki som kom litt bakpå og nærmest slapp pucken til Mathias Trygg, som gikk rett på Ruben Smith – som om han skulle studert Stavangers måte å score mål på.

Iskaldt, egentlig.

Og nærmest logisk. Ved to tidligere tilfeller hadde han nemlig vært nær ved å score sitt andre mål i sluttspillet (det første matchvinnende 4-3 på Jordal mot eks-klubben Vålerenga i semifinalen), det tredje for sesongen.

Stavanger litt rustent, noterte jeg på blokka etter 1. periode: Kaunismäki, Strandfeldt, Smith (som hadde smurt snappen og spakhansken med for mye glider?)

Noterte også: Mathias Trygg! Laumann Ylven irriterende god.

2-1. Det avgjørende. Kenny Corupe.

Men noen sekunder før det.

Mathias Trygg trekker inn over den offensive blålinja, og drar en djevelsk frekk tunnel på Stavangers back Dennis Sveum og gjør nesten 2-1.

Etter kampen understreket Lars Erik Spets nettopp – jeg fikk litt hjelp av ham til dette bloggpoenget med andre ord – Mathias Tryggs dominans. Han så ut som i gamle dager, før han i treningslandskamp mot Hviterussland pådro seg hjernerystelsen som satte ham utenfor VM-diskusjonen 2007.

Nå er han ikke VM-aktuell fordi han ikke har lyktes med å finne seg jobb i utlandet, og fordi veldig mange har klart det (jeg tror Laumann Ylven vil lide samme skjebne).

Men Mathias fra Norges mest fornemme hockeyfamilie vil kanskje slå seg til ro med at han kan være med å bygge opp noe bra på Lørenskog, av alle steder: et bra hockeylag, et bra idrettsmiljø, med det forsvunne varemerket ”Godt Norsk” som rettesnor?

Med ny seier onsdag på hjemmebane er Trygg & co bare to seirer fra en knallstart på et slikt prosjekt, så sant de snart får en ny, moderne ishall.

Det får Stavanger fra neste sesong, og da risikerer resten av Hockey-Norge å stå på bar bakke hvis det ikke kjenner sin besøkelsestid. Det vil si får opp haller i en fykende fei, på Lørenskog, Jordal, i Asker – over alt der man vil leke i samme sandkasse som Stavanger.

Stavanger kan åpenbart ikke flytte over i praktbygget fort nok. Mandag etter nederlaget ble varmen i presseboksen slått av umiddelbart, all (veldig god) statistikk på ark ryddet bort og kastet (jeg fant min igjen i søppelbøtta) – og garderobetilgangen stengt.

Stavanger praktiserer mixed zone som i fotball: spillere og trenere ut til pressen ved isen, for intervju med skillebånd hentet fra Gardermoen mellom spillere og media. Det synes jeg de skal droppe først som sist. Garderobetilgangen – for pressen – har så langt vært et klart konkurransefortrinn for norsk ishockey i kampen mot andre idretter om oppmerksomhet.

Dumt å skusle bort det!

Korrigering etter korreks på Twitter fra Pål Higson/Davy’n og forbundets gen sek Jon Haukeland: Forbundet har bestemt ordningen, men den kan kjapt endres (til det gamle og bedre) – hvis klubbene ønsker det.

Håper de gjør det. Hockeygutter uten utstyr mye bedre enn med. Tror det var noe av årsaken til populariteten i forbindelse med VM i fjor: Gutta i dress, kortbukse,sivilt. Dessuten gir skildringer (TV-bilder og trykksverte) av livet i garderoben – med de kjappe replikkene – nærhet, en slags ektefølt liv; blod, svette og tårer.

# Stavangers Lars-Peder Nagel – som ikke var ”pesten” han skulle være i finale én – avsluttet sin blogg etter flausen i Siddishallen foran et par tusen som luntet ut før det var helt over med ”Vi kjemper videre”.

Han burde tilføyd ”sammen neste gang”.

Det var det som manglet; evnen og viljen til samhandling. Stavanger-spillerne kjempet en og en.

Det var som å se oljegutta i gamledager, og det var ikke bra.

#Tommy Jakobsen sa: Det er ingen forskjell på borte og hjemmebane i NM-finalene. Jeg gir ham rett i det.

PS! To landskamper Norge-Sverige torsdag og fredag, som en parentes mellom Lørenskog-Stavanger og Stavanger-Lørenskog onsdag og lørdag.

 

En tanke om “Trygg snudde Lørenskog

  1. Godt oppsummert !!
    Regner med Oilers fra ig med onsdag fremstår som det LAGET det har vært tidligere i år, og da vinner de like godt borte som hjemme. Hadde fryktet borte på Jordal eller Sparta Amfi mer enn Lørenskog. Time will show…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *