Thoresen må orke mer

Patrick Thoresen gikk på et par skikkelige karameller i premieren og klarte ikke å reise seg – fordi han ikke er i så bra form som han har hatt for vane å være i VM?

 

Eller fordi han har spilt senter i St Petersburg hele denne sesongen og nå er tilbake på kanten?

Uvant med andre ord.

Og årsaken til en skral VM-start?

Kanskje er ikke Mads Hansen rett mann som senter for Thoresen, og hvem kan i tilfelle være et alternativ?

Jeg vet ikke, og fikk ikke tid til å spørre ham om det i pressesonen tett opp mot avisens deadline fredag kveld i Globen.

Derfor spørsmålene knyttet til Patrick Thoresen nå (og så kan jeg spørre ham på fridagen lørdag).

Er svaret dårlig form, er det et faresignal for hockeygutta.

Det er seks gruppespillkamper igjen, og alle vil være avgjørende med hensyn til 1) kvartfinale, 2) Sotsji-OL, 3) unngå sisteplassen og nedrykk. Og Patrick Thoresens ork – eller motor som det heter – vil være helt avgjørende for hvor vidt det blir det ene, det andre, eller gud forby, det tredje.

Han må være i like bra form som Jonas Holøs, som spilte over 28 minutter. Thoresen i underkant av 17. Han må være i stand til å spille over 20, fordi det er han med hans sedvanlige kvaliteter som skal lede laget.

Han er i likhet med Holøs, Tollefsen (26 minutter) Norges varemerke: Ekstremt utholdende og sterke rundt pucken; sterke på alle sett og vis.

Inkarnasjonen av Norges ishockeylandslag, en leder som de andre spillerne vender blikket mot og tar farge av.

Patrick Thoresen var hverken det ene eller andre, på det nivået som kan kreves av ham, mot svenske spillere som han skal kunne matche i disse henseende (hvilket han ikke gjorde nå;karamellene preget ham i negativ forstand).

Jeg vurderte å gi ham en stjerne av tre mulige på børsen i VGs rosa papirbilag, på grunn av et par-tre lure Thoresen-valg. Men jeg strøk den til slutt. Fordi han kan så veldig mye bedre. På en skala en til ti, spilte han til en svak firer fredag (Olimb en sterk åtter, på tross av litt for mange vågale greier i egen sone).

Mens Mathis Olimb hevet seg voldsomt fra oppkjøringen til premieren – fra tomgang til tenning på alle sylindre – maktet ikke Thoresen det samme. For å gni det inn: Det er bekymringsfullt. Han må gjøre noen grep, og kanskje må Roy Johansen gjøre det samme – kjapt foran Russland-kampen søndag.

Norge kan slå Tsjekkia mandag (jeg så dem mot Danmark, 2-0), men gjør det ikke med Thoresen i Thoresen mot Sverige-utgave.

Det beste er nok om Patrick Thoresens premiere egentlig var et såkalt engangstilfelle, en slags blåmandag og typisk dårlig dag på jobben. Fordi Roy Johansens spillerom ikke er særlig stor når det gjelder rokeringer:

Hansen bytter plass med Bastiansen? Nei, Bastiansen (og Lars Erik Spets) klarte etter hvert å henge med i Olimbs svinger mot Sverige, Bastiansen viste til og med gode, gamle takter mot slutten (rundt motstandermålet;skaffet utvisning og overtall 45 sek før slutt 2. per bl a).

Tommy Kristiansen inn? Eller Andreas Martinsen? Tja, kanskje. Mats Rosseli Olsen var positiv i de fem minuttene han fikk, Kristian Forsberg hadde antakelig fått mye mer spilletid hvis han ikke hadde fått den smellen over øyet fra kølla til Silfverberg i det 22. minutt, Martin Røymark var veldig god – ingen av dem bør vike plass.

Heller ikke Ken Andre Olimb: God i 8,45 minutter på isen.

Morten Ask fikk imidlertid hele 14,52 minutter istid, 27 bytter.

Det synes jeg var alt for mye, tatt i betraktning det han utrettet. Patrick Thoresen orket 16,51, ”mot normalt” drøyt 20.

Ask må ned, til fordel for skøytesterke Forsberg, kreative Rosseli og speedy Røymark (12,31 spilleminutter fordelt på 25 bytter).

For eksempel.

For øvrig skulle jeg gitt Mats Trygg en stjerne i VG Rosa (for skuddet som Olimb nesten styrte inn til 2-2). Den glapp. Min feil.

Ole-Kristian Tollefsen fikk to, selv om han burde ha vært mer kontant og presis med puck i forbindelse med de såkalte klareringene: pucken ut av sonen i en fykende fei, via vantet eller hva som helst – men for all del hardt.

Jonas Holøs var heldigvis så god som jeg hadde håpet han ville være, og så god som han må være. Tre stjerner i VG Rosa sammen med nesten plettfrie Haugen og entertaineren Mathis Olimb.

Og her er jeg søkt tilbake til utgangspunktet: Savnet av ”den egentlige” Patrick Thoresen. Han – den egentlige – får nemlig også tre stjerner.

Hver gang.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *