Suksess i fjor – ny bragd i år

 

For andre år på rad spiller hockeygutta for kvartfinale i VM. Det er en bragd uansett om de gjentar suksessen fra Slovakia eller snubler mot Tyskland søndag kveld.

Tyskland vant så vidt det var 2-1 over Danmark lørdag kveld: Philip Gogulla matchvinner 12 minutter før ordinær spilletids slutt. 7.30 igjen: Danmarks NHL-back Philip Larsen skudd i stolpen, ett minutt igjen: Danmarks svenske coach Per Bäckman ut med Frederik Andersen – nesten dansk utlikning et par ganger.

Keeper Dennis Endras reddet Tyskland fra poengtap. Nå har de seks, mot Norges syv.

Norges 3-0 over Latvia var en styrkedemonstrasjon.

Total dominans i 3×20 minutter. Latvia hadde et par skudd i stolpen. Men det hadde Norge også. Holøs en dobbel, stolpe stolpe ut.

Mathis Olimb beskrev nivåforskjellen kanskje best etter formiddagskampen lørdag: Latvia gikk ”hjem” for å satse på kontringer. Det er kult at et så bra lag har så stor respekt for oss, sa Olimb.

Han slurvet på Olimb-vis et par ganger for mye. Marginene er små når han spiller som nå. Men fyttirakker’n så god han var med pucken på vei inn i motstandersonen. Det er han alltid. Jeg kan ikke se mange spillere som er bedre enn Frölunda-løperen til akkurat det, blant spillerne på lagene som nå kjemper om en kvartfinaleplass 17. mai: Tyskland, Latvia og Norge.

Og direktekvalifisering for Sotsji-OL 2014: Norge, Tyskland, Slovakia (og Sveits etter tapet for Frankrike lørdag).

Jeg kan heller ikke se mange, om noen, backer i VMs Stockholm-gruppe som er bedre enn Jonas Holøs. Sverige skulle jo ha en hel haug, så å si alle fra NHL. Men alle har stort sett opptrådt som forvirrede høns rundt keeper Fasth og Enroth.

Holøs har stått opp som en klippe, over alt.

Mot Latvia var også Mats Trygg på det nivået, Holøs-nivået. Og Ole-Kristian Tollefsen tangerte det en gang imellom.

Norge har med andre ord plutselig tre backer av topp VM-klasse.

Hvem skulle tro det, la oss si to uker før VM (da alle så fryktelig slitne ut, som følge av Roy Johansens brutale treningsleir, vet vi nå).

Bak dem står Lars Haugen. En sensasjon da han skled inn på et bananskall og reddet Norge fram til kvartfinale i fjor. Denne gangen er det ingen overraskelse at han redder gang på gang, som om det er den naturligste ting av verden.

Det blir det, med et så kompakt, disiplinert forsvarsverk som han har foran og rundt seg.

I denne sammenheng kunne det være fristende å nevne flere spillere ved navn. Kanskje alle. Men jeg tyr til ingen nevnt, ingen glemt: Et nesten ugjennomtrengelig forsvar, bygget på styrespill, er blitt Norges varemerke – som motstanderne har fått respekt for. Ingen våger lenger å ta lett på Norge.

Det er en bragd i seg selv.

Ishockeylandslaget under Roy Johansen har vokst fra prügelknabe til en bøyg vond å runde og bli kvitt i VM. Latvias Kaspars Daugavins, med 66 kamper for Ottawa Senators denne sesongen, innrømmet det etter 0-3 (der han var på isen ved alle tre baklengsmålene), kortversjon av det han sa i pressesonen: Vi var ikke klare for kamp og Norge ga oss ingen muligheter til å komme inn i den.

Det var mange grunner til det. Noen er nevnt. Jeg kunne også tatt med at Mads Hansen vant 13 av 25 dropper og spilte mest av alle løperne mot Latvia.

Det er også et særpreg ved ”Nye Norge”. Flere og flere blir bedre og bedre utover i mesterskapet. Mot Latvia tok også Andreas Martinsen et nytt klyv, sammen med Alexander Bonsaksen og Morten Ask (istid 18,24!!).

For eksempel.

Og hvem ville for fire-fem-seks år siden snakket om at Norge ganske snart kommer til å ha løperspillere som er blant de beste i Europa? Thoresen, Olimb, Skrøder, Bastiansen – Holtet…

Det ville vært naturstridig, og det er fremdeles det – bokstavlig talt.

Norsk ishockey kjemper i motvind, som alltid.

Men til forskjell fra før legger den seg ikke ned og syter. Den står imot alt; en elendig anleggssituasjon, total ignoranse på de fleste felter (inkludert mitt) og null respekt for det de legger ned (trener Roy Johansen og hans støtteapparat og spillerne som står opp grytidlig her på hotellet på Södermalm for å helle i seg høykarbo, pasta med kjøttsaus, før VM-kamp nummer fem mot Latvia, der ishockey er høykultur).

Ja, det var vel det jeg ville ha ut akkurat for øyeblikket.

Norge-Tyskland søndag 20.15 i Globen.

 

 

 

En tanke om “Suksess i fjor – ny bragd i år

  1. Etter å ha fått oppleve GLOBEN og seiern over Latvia, er det noen viktige problemstillinger som dukker opp.
    Hvordan kan lille Norge med «bare 43 ishaller», prestere så bra på internasjonalt nivå?
    Er det ingen investorer i vårt land som kan bygge en GLOBEN et sted i Olje – Norge?
    Hvorfor ikke bygge mange små «GLOBEN»
    rundt i vårt land.
    Uansett, æ ser frem til kampen mot Tyskland.

    Mvh Kåre Breivik
    Anleggsansvarlig i NIHF

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *