Tollefsen – kul kaptein

 

 Bildet av Ole-Kristian Tollefsen i vignettstripen på hockeybloggen.vg.no irriterer nok Ole-Kristian Tollefsen lite grann. Men han er alltid cool as a rule når jeg treffer ham.

 

En av de første gangene var på Jordal Amfi for åtte år siden. B-VM på hjemmebane. Hviterussland rykket opp til A-VM, så vidt jeg husker var Norge sjanseløst i den siste og avgjørende kampen om opprykk (2-5).

Ole-Kristian Tollefsen var så vidt fylt 20 år. Ingen visste noe særlig om ham, bortsett fra at han hadde spilt et par sesonger i Brandon Wheat Kings – Hvetekongene – i den kanadiske juniorligaen WHL. Han spilte enkelt og han ga vel uttrykk for at han hadde hatt visse problemer med å tilpasse seg den mye større isflaten her, sammenliknet med de der borte på den kanadiske tundraen.

Da jeg intervjuet ham til VGs artikkelserie ”Dette har jeg lært” på Hotell Helsfyr nå rett før VM, fortalte han mer om forskjellene den gang der – sammenliknet med her. For eksempel at han nærmest ble tvunget til å slåss for å bli akseptert av treneren og lagkameratene. Han mintes det som ”litt rart”. Men han gjorde det altså, antakelig – dette er min slutning – fordi han hadde et så sterkt brennende ønske om å kunne spille i NHL.

Sto en fight eller to eller ti mellom ham og det målet, ja da fikk han heller ta støyten – om enn mot egen overbevisning eller bedre vitende eller hva som helst.

Tanken om at det skulle hefte ved ham i ti år, slo ham nok ikke. Og hvorfor skulle han tenke den?

For øvrig hadde han et par andre historier og betraktninger på lager også. Blant annet den om da han fikk kuttet pulsåren, blodspruten sto som en fontene mot pleksiglasset som moren og søsteren satt rett bak – nettopp ankommet Canada for første gang for å se hvordan sønnen og broren hadde det der borte.

I ambulansen på vei til sykehuset satt lagets egen prest ved siden av ham. Han ba for ham. Kjære Gud, og så videre. Tenåringen Tollefsen var mer pragmatisk anlagt. Han trykket sin friske hånd hardt mot den skadde for å stoppe blødningen, og hindre det presten påkalte høyere makter for å få hjelp til.

Innlosjert hos en vertsfamilie måtte ha ta seg av en slovakisk lagkamerat som ikke kunne ett ord engelsk, og be om ekstra matpenger for å kunne spise seg mett etter treningsøktene.

Det er kanskje derfor han er så kul.

Ole-Kristian Tollefsen har så mye idrettslivserfaring av det grove slaget, at det meste preller av i møtet med hva det måtte være; på isen, utafor isen og de fleste andre situasjoner, skulle jeg tro. Det er ikke så mye curling over ham, for å si det slik. Han kaller en spade for en spade og ber folk skjerpe seg hvis de bryter reglene god orden og oppførsel.

Han gjør det på en måte som er en kaptein verdig. Landslagssjef Roy Johansen sier han er helt suveren i den rollen, og når han trer ut av den. Johansen er ikke den som strør om seg med superlativer av den sorten, bare for å ha sagt det (han er tross alt fra Manglerud med klubbrøtter i Vålerenga, hvilket er ”a deadly combination”).

Ole-Kristian Tollefsen ble første norske kaptein i en svensk Elitserieklubb da Modo utevnte ham i fjor.

Det sier sitt, hvis du skulle ha vært i tvil så langt.

Han er som Fantomet: hard mot de harde, og noen ganger tar han på seg sivile klær og beveger seg ut blant vanlige folk (uten at de merker det).

Paradoksalt nok er det blant vanlige folk at oppfatningen av ham er slik bildet i bloggvignetten gir uttrykk for. En slåsskjempe. Okey, han har klemt gørra ut av en og annen, og da han spilte i Columbus Bluejackets og Philadelphia Flyers (og helt sikkert i farmerligaen) tok han rollen som den som skulle skape energi, som han selv uttrykker det.

Altså kneppe en motstander på nesa, hvis det trengtes for å endre kampbildet i for eksempel Blåjakkenes favør.

Men så kom han seg endelig til Sverige og med den returen oftere til spill for landslaget (han har ikke så mange OL/VM-kamper, faktisk åtte færre enn jeg har (og det visste du HELT sikkert ikke). Den flyttingen etter åtte år i Nord-Amerika har gjort Ole-Kristian Tollefsen veldig godt. Ikke bare har han gått ned noen kilo, hvilket har gjort ham litt kvikkere og medført økt aksjonsradius. Han er rett og slett blitt en bedre ishockeyspiller, i henhold til en ikke-NHL definisjon.

Her i VM har han virket litt slurvete med pucken tett inn til kroppen og med åpenbar mulighet til å spille den ut av egen sone og borte fra høyrisikoområder. Blant annet (med ”god” hjelp fra Patrick Thoresen) en gang i kampen mot Tsjekkia. Den feilen ble til 2-3 ved Michael Frolik tolv minutter før ordinær spilletids slutt.

Men stort sett, og spesielt etter hvert, har han tatt mer og mer etter Jonas Holøs (det vil si, ikke en feilpasning) og beveget seg i effektive mønster, hvilket har vært en dyd av nødvendighet med 24.16 i gjennomsnittelig spilletid (Holøs 27 minutter i snitt). Og så har han rukket å takle. Ikke bare en gang imellom, men titt som tett. Mot Danmark sto det ”Tollefsen: 15 hits” på TV-skjermen før det var slutt.

Da prøvde for øvrig Jannik Hansen – som gikk helt bananas – å ta kvelertak på ham.

Da jeg spurte NHL-dansken etter kampen om hvorfor, svarte han ”ren frustrasjon”. Han understreket at han ikke hadde noe uoppgjort med Tollefsen fra før. Det var bare det at de hatt en masse sjanser, skudd etter skudd, men Tollefsens Norge hadde nærmest med den største selvfølge nektet de danske drenger alt, og på toppen av det scoret tre mål – Jannik Hansen kunne rett og slett ikke tåle mer av det.

Det er dit jeg tror Tollefsen har tatt Norge nå.

Han har liksom lyktes med å påføre hockeygutta et lag eller en hinne av noe ugjennomtrengelig. Jeg sier ikke at det eller den ikke kan bli påført en rift eller to mot Russland. Men Malkin, Ovetsjkin og Datsjuk skal få jobbe hardt for det første, og klarer de ikke følge opp med et nytt hugg umiddelbart, risikerer de at Ole-Kristian Tollefsen rekker å reparere skaden før det blir en sprekk.

Det å komme i den – jeg vil si, unike posisjonen – har helt sikkert krevd mye hardt arbeid og oppofrelse av en annen verden. Men Tollefsen har styrt laget dit på en tilsynelatende uanstrengt måte; løst og ledig.

Det synes jeg er ekstra kult.

Tollefsen er en kul kaptein.  

3 tanker om “Tollefsen – kul kaptein

  1. Noe av det beste du har skrevt på lenge Jarlsbo. Tollefsen er ingen spektakulær spiller, men fy f.. så god og han fremstår som en super type og en fantastisk ambassadør for sporten!

  2. Helt enig med Jochen, beste sportsinnlegg jeg har lest, kanskje noensinne. Tollefsen er helt spesiell, og utrolig viktig for Norge.

  3. Har akkurat postet dette på forumet til hockeymagasinet.no, men gutta våre er så jævelig bra at det må deles med fler. Har gjort mine små analyser av Norge og Russland før droppen i morgen. Jeg kan ikke si annet enn at det først nå, etter å ha gått gjennom litt statestikk at det virkelig går opp for meg hvor gode Norge virkelig er. Dette er ikke bare bra, det er jævelig forbanna bra!!!!!!

    [b]Scorings effektivitet[b]
    Norge ligger på toppen med scoringsstatistikken med 16,5% uttelling, men har 9 av 16 lag foran seg når det gjelder skudd på mål. Like fult ligger vi som nr 2 når det gjelder totalt antall scorede mål, bare Canada ligger foran. Russerne ligger 6 plass når det gjelder scoringseffektivitet og har 4 lag foraan seg når det gjelder total antall scorede mål. Norge har avfyrt 200 skudd. Russland 268. Hadde vi med samme %-vise uttelling skutt like ofte som Russerne hadde vi hatt 44 mål og ikke 33. Norge topper med Thoresen poengtabellen, med Malkin som en god nummer 2. Med Skrøder, Ask og Holøs har Norge 4 spillere blant de 14 beste på poengtoppen, russerne 1! Legger vi til at Russland stort sett har møtt antatt svakere lag, bare Sverige og Tsjekkia jevbyrdige lag og Norge har møtt 3 antatt sterkere lag ( RUS/SWE/CZE), tre jevnbyrdige og et svakere teller dette til Norges favør.

    Norge – Russland: 1-0

    [b]Powerplay[/b]
    Når det gjelder PP ligger Russland på 2 (34,78%). og Norge på 3. (32,35%) plass over de mest effektive lagene. Noge har scoret 11 mål i PP, russerne 8.

    Norge – Russland: 1-1

    [b]Utvisninger og Penalty killing[/b]
    Norgeligger med sine 96 min på 5. plass over flest utvisninger, med 75 minutter deler russerne 10. plassen med Sveits. Til tross for at våre iskrigere har vært i undertall lenger og oftere (32ganger) enn Russerne (23) er vi hvassere enn Russland når det gjelder effektiviteten. Begge lag har sluppet inn 6 i undertall, men norge har holdt stand i 81,25% av tiden, russerne 73,91%. Tar vi med at Norge som ett av tre lag har scoret i undertall , noe russerne ikke har gjort så vinner vi denne delen. Enda bedre blir det dersom vi unngår utvisninger.

    Norge – Russland: 1-0

    [b]Keepere[/b]
    Russerne har brukt 3 keepere, men Varlamov kommer nok til å stå mot Norge. På 260 minutter har han sluppet inn 7 mål og har en redningsprosent på 94,66% (GGA = 1,62)

    Norge har brukt 2 keepere. Selv om Volden stod mot Russland blir det med sikkerhet Haugen som står. På 364,53 minutter har han sluppet inn 15 mål og har en redningsprosent på 91,42% (GGA = 2,47).

    Russland går seirende ut av keeper duellen. Norge – Russland: 0-1

    [b]Backer[/b]
    Russerne har mottatt 218 skudd på sitt mål, Norge har mottatt 221 så effektiviteten til begge lags backer er tilnærmet lik. Tar vi i betraktning motstanden de to lagene har møtt kan vi si at Norges backer er mer effektive enn de russiske når det gjelder den defensive biten. Når det gjelder den offensive delen av spillet har de norske backene gjort 18 målpoeng (10/8), de russiske 19 (7/12). Holøs ligger på plass 2 i poengligaen for backer (8/4/4) og Kalinin som beste russer bare ligger på 17. plass (4/1/3). Tar jeg i betrakning det jeg har skrevet over under under scoringseffektivitet og power play må jeg gi Norge en liten fordel.

    Norge – Russland: 1-0

    [b]Løpere[/b]
    Thoresen topper poengtabellen, med Malkin som nummer 2. Skrøder og Ask hhv nummer 5 og 11. Nest beste russer er Perezhogin på 15 plass. Nå har riktignok Russland fått forsterkninger i Alexander Semin og Alexander Ovechkin, men so what? Selv om Ovey gjorde det bra i sluttspillet til Capitals ble slått ut har han hatt sin dårligste sesong i Washington siden han kom dit i 2005/2006. Sist VM var han bare en skygge av seg selv. Alexander Semin har heller ikke vist de samme taktene som i tidligere sesonger. Til nå har Malkin vært sjef på banen. Ikke sikkert det funker like bra med en sjef til. At 2x Alex dukker opp kan også føre til at 3. og 4. rekka slapper av. Skal likevel ikke undervurdere disse gutta. Norge – Russland: 0-0

    [b]Trenere[/b]
    Her er det bare en ting å si Roy ruler!!!!!!!!!!!!!

    Kort oppsummert. Dette kan bli litt av en 17. mai feiring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *