Stavanger må vinne serien – for å vinne nytt NM-gull

Stavanger er ute å kjøre og må forsterke laget på sentrale plasser umiddelbart for å være i stand til å forsvare dobbelt-gullet.

Stavanger har ikke akkurat for vane å vinne på Jordal Amfi. Det vil si slå Vålerenga. Men måten de tapte 1-5 torsdag 24. januar er illevarslende.

Ruben Smith i mål var mildt sagt ikke patent.

Et par av backene liknet aspeløv i møte med det «nye» bifflaget til Vålerenga, og da brødrene Donati fikk tak i pucken i angrepssonen (noe de gjerne gjør, men det er ikke nødvendig å opptre så passivt som Stavanger gjorde nesten hver gang det skjedde nå).

Martin Strandfeldt viste at han kan score mål da han kvikt måkte inn 1-0 over skulderen på Steffen Søberg i Vålerenga-målet. Lagkameratene til Stavangers svenske toppscorer (23, likt som Christian Dahl-Andersen) var betenkelig handlingslammet hver gang – og det var ofte i 2. periode – de hadde muligheten til å frata Vålerenga det grepet de forærte dem i 1. periode.

Trener Petter Thoresen har for mange spillere som mangler den avgjørende tøtsjen. Arbeidsinnsatsen er det selvsagt ikke noe å si på. Det er feinschmeckeriet som savnes. Tre av fire rekker er rene jobbe-jobbe-konstellasjoner.

Det er minst en for mange.

Det kan bli bedre i det Tore Vikingstad er tilbake i form. Etter tre uker fravær var han langt fra å likne seg selv, som det heter, mot Vålerenga. Jeg har aldri sett Tore Vikingstad spille en feilpasning i overtall. Nå gjorde jeg det.

Lars-Peder Nagel var – på tross av to utvisninger (2xhekting på 3 min i 2. per) – god som senter i 3. rekken og Mathias Trettenes ser god ut sammen med ham. Men han er ikke veldig god. Bare nesten. Fordi han ikke setter puckene han må sette når han har hele dagen på seg til å gjøre det.

Stavanger mangler og bør med andre ord hente to løpere a la Vålerengas nye Duncan Milroy (OK, han var ikke så overbevisende i debuten, men bare vent…); blikk for den avgjørende pasningen, blikk for å se de «store» åpningene rundt motstanderkeeperen, blikk for å «spare» krefter til det avgjørende støtet (ikke så sterkt sparebluss som Vålerenga-tvillingene Justin og Tyler Donati tillater seg å kjøre på, men noe i nærheten av samme offensive smartness).

Cleve Kinley er ute resten av sesongen etter taklingen han måtte tåle, for å si det slik, fra Lørenskogs Kenny Corupe og James Sixsmith 10. januar. Disiplinærutvalget vil ha det til at Stavanger-backen var uheldig og falt og slo hodet mot vantet – og pådro seg en voldsom hjernerystelse – hvilket selvsagt er tull og tøys.

Kinley ble offer for halvannen takling fra blindsonen. Dommerne så det ikke, og disiplinærutvalget var senere ikke i stand til å «lese spillet» fra videopptaket. Dessverre for Kinley, og Stavanger.

Det er imidlertid spilt melk nå.

Stavanger må erstatte Kinley.

Alternativt må Tim Kunes, Dennis Sveum og Kurt Davis stramme seg opp defensivt, sett på bakgrunn av den lille seriefinalen mot Vålerenga.

De vil få det litt enklere på hjemmebanen i Stavanger, som er mindre enn Vålerengas Jordal – og alle de andre i eliteserien.

Men at tre av dem som normalt ikke skal vakle, vakler – det burde bekymre Petter Thoresen.

Han burde kanskje også se seg om etter en back før overgangsvinduet stenger om fire dager: en keeper, en back og to løpere?

Jeg synes ikke Henrik Solberg – mot Vålerenga torsdag – ruvet som han bør. Men det tilskrives kontoen for tilfeldig glipp. Han og Kaunismäki kommer til å stå fram som de kan de siste ni seriekampene før sluttspillet. Ikke minst etter «trimmen» i landskampene mot Sveits og Slovakia hjemme i Stavanger 7. og 9. februar.

Der de også – slik jeg ser det – må vise seg fra sin beste side 28. februar: siste serierunde og kamp mot Vålerenga før kampene om kongepokalen tar til. Går det slik det bør, vil den bli avgjørende for hvem av Stavanger og Vålerenga som blir nummer en og to på tabellen.

Med tanke på at Stavanger nesten alltid vinner på hjemmebane, og nesten aldri på Jordal, er Dahl-Andersen & co pukka nødt til å vinne den, og seriegullet, og dermed få fordelen av siste og syvende finalekamp på hjemmebane.

For å vinne NM-finalen for andre gang på rad.

Det blir nemlig etter alle solemerker å dømme slik nå: Stavanger-Vålerenga i sluttspillfinalen.

Og da er forutsetningene slik: Vinner Vålerenga serien, får de fordelen av eventuell syvende og avgjørende kamp hjemme. Da tror jeg kanskje Espen Shampo Knutsens «blod på tann-imponerende seiersmaskin når det gjelder som mest» ikke vil trenge syv kamper for å ta det viktigste gullet i jubileumsåret.

For å si det slik.

Vinner Stavanger serien og får siste kamp hjemme-fordelen, vil de vinne den på stillingen 3-3 i kamper.

Ikke slik de vant 9-3 den 20. desember. Men det mentale overtaket i kraft av at de vet hva de kan der, vil være utslagsgivende.

Forbeholdene med hensyn til dette scenarioet:

Lillehammer oppfyller sitt egentlige potensiale i passe tid til sluttspillalvoret.

Lørenskog finner Langbeins superpeanøtt og blir så supert som det – mannskapet og individuelle ferdigheter tatt i betraktning – burde være.

Men jeg tror det ikke før jeg får se det.

 

 

 

6 tanker om “Stavanger må vinne serien – for å vinne nytt NM-gull

  1. Kunnskapskonkurranse : hvem hadde fordel av fire hjemmekamper da Oilers vant bøtta første gang ?
    Vålerenga vant serien med 16 poengs margin til Oilers. Innbyrdes oppgjør endte som flg :
    Oilers- Vif 2-3
    Vif- Oilers 4-1
    Oilers – Vif 4-2
    Vif – Oilers 5-1
    Vif – Oilers 4-1
    Oilers – Vif 0-2

    En ny Bina , en Vikingstad i form , Holm i mål ……er alt som trengs… Ev. tillegg utover det er ren bonus 😉

    Men jeg blir ikke forundret hvis et av de andre lagene får skikkelg flyt , og stikker av med pokalen.

    • unødvendig å komme trekkende med fakta, kan du ikke bare si tusen takk for finfin analyse og la det være med det. Best for alle parter. Hvordan skal det ende hvis journalister skal måtte kaste vekk tid på research?

  2. Du har rett i at oilers skriker etter en secondary scoring line, men ny keeper? Både Smith og Holm ligger i toppen både hva redningsprosent og innslupne mål angår. En dårlig kamp mot Enga endrer ikke på det, han fikk dessuten omtrent ikke hjelp av backene i den kampen. Ellers har Oilers slått Enga flere ganger på Jordal i sluttspillet selv om de stinker i seriespill.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *