Reprise fra 2010-VM er nok – 30 prosent sjanse for seier

 

KNIVEN PÅ STRUPEN: De norske spillerne må reise seg etter Sveits-tapet og vinne i ettermiddag. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

KNIVEN PÅ STRUPEN: De norske spillerne må reise seg etter Sveits-tapet og vinne i ettermiddag. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

STOCKHOLM: Hockeygutta behøver ikke gjøre mer enn for tre år siden i Tyskland for å gå til sin tredje VM-kvartfinale på rad.

Enkelt og greit, slik Norges videocoach Tom Jøstne presenterte det som punkt 3 i hurtiganalysen «hvordan slå Tsjekkia på en, to, tre» på VG TV etter Norges kort-korte treningsøkt i Hovet i formiddag (09.30 til 09.50 da Lars Erik Spets gikk av isen som førstemann):

Punkt 3: Norge må score flere mål enn Tsjekkia.

Det gjorde hockeygutta i 2010-VM, da tsjekkerne til slutt vant gull.

Anders Bastiansen – Norges toppscorer med fire mål nå – gjorde 3-1 og ble matchvinner.

Norge vant 3-2. Begge Tsjekkias mål av superstjernen Jaromir Jagr.

Anders Bastiansen husket etter Norges siste økt – seks timer før kvartfinale-finalen i ettermiddag 16.15 – ikke hvem av lagkameratene hans som scoret de to første målene. Svar: Mats Zuccarello og Anders Fredriksen.

PS: Har du sett 5-0 målet til Zuccarello i natt? Typisk Zucca-mål: Finta höger, gå vänster.

Det er fristende å ta det som et omen, spesielt på bakgrunn av saken i VG papir rosa sport i dag om «Hockeyguttas healer» Regina Lund. Det må litt overtro og gode krefter til for at Anders Bastiansen skal score sitt femte – og kanskje sjette – mål i denne turneringen i ettermiddag, Patrick Thoresen endelig finne tilbake til sitt «jeg» fra VM i fjor, Lars Haugen redde ALLE tsjekkiske skudd, Ole-Kristian Tollefsen nekte tsjekkiske NHL-stjerner et hvert rom foran og rundt Haugen – og at en overraskende norsk matchvinner skal sprette opp fra hokus-pokus hatten.

Men det kan – KAN – altså skje. Det er ikke umulig.

Jeg vil mene at det er 30 prosent sjanse for det, for å bruke et Drillo-bilde.

Selv om én viktig forutsetning er forskjellig fra 2010-seieren til nå. Da var det andre kamp i det innledende gruppespillet. Nå er det syvende og siste, og kamp om retten til å spille om semifinale i VM: kvartfinalen!

Men.

Den gang som nå hadde Norge et litt halv skralt lag.

Ole-Kristian Tollefsen var utestengt de tre første kampene for en suspensjon fra OL-kampen mot Slovakia tre måneder tidligere. Backene Tommy Jakobsen (39 da) måtte spille 32,20 minutter, Jonas Holøs nesten 30 minutter, Lars Løkken Østli 18 minutter, Pål Grotnes reddet 44 av 46 skudd – mens Tsjekkias keeper Ondrej Pavelec bare fikk 15 skudd mot seg.

Og reddet 12.

Pavelec fra NHL-klubben Winnipeg Jets står i mål for Tsjekkia i ettermiddag også.

Tsjekkias største stjerne nå, Jakub Voracek fra Philadelphia Flyers, var med da, og det var også – da som nå – Petr Koukal, Jiri Novotny og Petr Caslava.

For øvrig har Tsjekkia med ett unntak (1-2 mot Canada) spilt under pari i 2013-VM. I likhet med Norge, med kampen mot Hviterussland som oppløftende unntak (jeg mener Norges overlegenhet og store dominans i den kampen umiddelbart ble overvurdert: Hviterussland sto dønn stille i egen sone og åpnet for Bastiansen Spesial: stor og mye puckkontroll rundt motstandermålet; «synet bedrar»).

Tsjekkia var gode da de hadde alt å vinne. Nå har de alt å tape. Taper de mot Norge, går de ikke til VM-sluttspill for første gang i historien.

Norge har alt å vinne, sånn i utgangspunktet. Det har de overbevist seg selv om. At de ikke har noe å tape. Ryker de på et stort tap og utspilt a la Sveits-nederlaget, er det imidlertid en VM-avslutning som vil sitte i lenge hos det alminnelige publikum – på toppen av et par andre smeller i dette VM.

Først og fremst, og mest tydelig, Patrick Thoresens fall i prestasjon og målpoengstatistikken fra VM i fjor.

Mot Tsjekkia for tre år siden hadde han to målgivende pasninger.

På seks kamper i 2013-VM har han ett mål (matchvinner mot Danmark) og en målgivende pasning. Han har virket sliten og frustrert, eller frustrert og sliten, fra første kamp. Mot Sveits kom frustrasjonen til klart, synlig uttrykk da han moste kølla over tverrliggeren bak Lars Haugen etter 0-2 i norsk overtallsspill.

Under pressetreffet mandag ettermiddag – mellom t-banelinjen og stålporten inn til kjelleren under Globen – innrømmet han det på klassisk Patrick Thoresen-vis. Ja visst var han sliten og frustrert og alt som galt er.

 Det er det som er så herlig med hockeygutta. De gidder ikke late som. De gidder ikke skylde på andre. De sier det som det er, det som alle ser: Det er møkk, la oss gå videre.

Herre min hatt så mange toppidrettsutøvere som kunne hatt godt av en time eller to med Thoresen og hockeygutta.

Nå skal en time eller to avgjøre ishockeylandslagets skjebne i VM.

Seier i ordinær spilletid (3 poeng) eller i spilleforlengelse eller straffeslagskonkurranse (2 poeng), betyr kvartfinale. Null eller bare ett poeng, er hjemreise. Ved eventuelt siste utfall, vil jeg hevde at de har gjort et svakt VM: terningkast 3.

Ved seier vil den trille til 5 (minst). Da kan vi begynne å snakke om Norges første semifinale i ishockeyhistorien, fordi Sveits – i skrivende stund – vil bli kvartfinalemotstander.

Så lite skiller suksess og fiasko (ok: nedtur). Eller som Roy Johansen vil si, og som er så sant som det er sagt: Det er små marginer.

Fortjener ikke en sjanse til – men får det

 

DÅRLIG OPPLEVELSE: De norske hockeygutta var svake mot Sveits og tapte fullt fortjent.     DÅRLIG OPPLEVELSE: De norske hockeygutta var svake mot Sveits og tapte fullt fortjent. Foto: Bjørn S. Delebekk

DÅRLIG OPPLEVELSE: De norske hockeygutta var svake mot Sveits og tapte fullt fortjent. Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

STOCKHOLM: (Norge-Sveits 1-3) Hockeygutta var så dårlig mot Sveits – og Sveits så gode – at de ikke fortjener en ny kvartfinalesjanse. Men den får de mot Tsjekkia tirsdag ettermiddag.

«All in», sa Roy Johansen en time før start mot Sveits.

– Det er ikke noe å spare på.

Han ble litt tatt på sengen over NTBs opplysning om tsjekkisk dommer (en av to hoveddommere, den andre kanadisk). Men det lot ikke til å forstyrre ham nevneverdig, slik det ville gjort litt tidligere i turneringen. Han hadde tilsynelatende fokus DER, nå!

Det hadde ikke spillerne hans.

LES OGSÅ: Norge misbrukte første kvartfinale-sjanse

Per-Åge Skrøder (34) – tomålshelten i sin hundrede VM/OL-kamp lørdag – fikk tidlig kjeft av Roy Johansen på spillerbenken. Men det virket ikke som om han tok den til etterretning. Han ristet oppgitt på hodet og kroppsspråket talte sitt tydelige språk.

Han var sliten.

– De var kvikkere enn oss, sa Roy Johansen i første pause.

– Sveits spiller mer litt mer energi, sa Jonas Holøs etter 20 minutter.

De overdrev ikke.

5-17 i skuddstatistikken. Lette kontringer, Sveits spilte rett fram, Norge var to-tre meter unna alt hele tiden. Sveits hadde en plan, Holøs & co null mottrekk. De gikk i fella, igjen og igjen; Sveits gled gjennom og unna over hele isen.

Ikke mye mer å snakke om, bortsett fra Patrick Thoresens frustrasjon etter 0-2 i (Norges) overtallsspill fem mot fire etter 15 minutter: Holøs feilet gedigent, Sveits kontret 3 mot 2 (Holøs/Holtet) – Thoresen klinte kølla i tverrliggeren til Haugen som ga en skjebnesvanger retur (nr to) og fulgte opp raseriet med å gå løs på inventaret i spillerboksen.

10 minutter i utvisningsboksen.

Dårlig gjort å slå folk som ligger nede, men…

Jeg velger meg et mildere eksempel på ydmykelsen Sveits utsatte Norge for: Norge fikk spille tre ganger i overtall på rad midtveis i andre periode. Da de forsøkene endte med NULL, svarte Sveits med lekestue foran og rundt og over og overalt og forbi og ut og inn rundt Lars Haugen.

I flere minutter. Det ville ingen ende ta: Ole-Kristian Tollefsen fikk et skudd i venstre hånd rett før 0-3 og pådro seg en skade i håndleddet. Det kunne være et brudd ved håndleddet (?) – men det var ikke det. Tollefsen tilbake til siste periode – puh!

Og reduserte til 1-3 i overtallsspill.

Trøstemål, egentlig.

Heldigvis tok elendigheten en slags pause etter periode tre. Da var det over.

Og da:

Norge får faktisk en sjanse til. Til å gå til kvartfinalen. Norge-Tsjekkia er kvartfinale-finale. Tross alt.

Tsjekkia spilte sin beste kamp i VM mot Canada. Etter fem middelmådige kamper – nei, dårlige – spilte Jakub Vuracek (Philadelphia Flyers) & co mer rett fram, uten snirkler hit og dit, og med større engasjement. Skulle bare mangle, forresten. Deres ti NHL-spillere og resten som gjerne vil være det og kanskje kunne ha vært det, måtte jo vise at de ikke er noe dårlige enn Canadas alle NHL-stjerner.

De hadde for øvrig en slakk dag på jobben.

Wayne Simmonds styrte inn 1-0. Men da Petr Koukal (177 cm høy/ny 9. mai fra KHL) satte inn en retur fra Canadas keeper Mike Smith, tok tsjekkerne styringen.

Tsjekkias hard pressede coach mente det var første gang i turneringen de «fikk til eget spill».

VG DIREKTE: Studio, chat og referat fra Norge – Sveits

Ingen ville sagt «urettferdig» hvis Tsjekkia hadde vunnet. Canada gjorde det da Jeff Skinner gjorde 2-1 tretten minutter før ordinær spilletids slutt. På pasning fra keeper Mike Smith (Phoenix Coyotes) – verdens beste keeper-køllebehandler.

– Vi kjempet hardt. Det var synd vi ikke klarte å sette flere sjanser. Vi spilte også veldig bra i undertall, mot et kanadisk lag som er veldig bra i overtall, sa han på pressekonferansen etter oppgjøret – halvannen time før Norge-Sveits.

Og så klagde han, ifølge seg selv, på dommerne (svenske hoveddommere) for første gang som landslagstrener i VM.

Han mente antakelig at Matt Read burde hatt matchstraff da han – da pucken var 20 meter unna – hoppet opp og plantet skulderen i hodet på NHL-klubbkamerat Varucek. Det burde han hatt. Read bør i alle fall bli kalt inn til høring, og – Marius Holtet og Ole-Kristian Tollefsens utestengelser tatt i betraktning – bli suspendert én kamp.

(Senere fikk Luke Schenn – som Andreas Martinsen mot Hviterussland – 5+20 minutter og matchstraff for en mindre graverende overtredelse enn Reads.

Tsjekkia har ikke misset et sluttspill i VM siden 1993.

De har sikkert ikke til hensikt å gjøre det nå, ved å tape for Norge tirsdag 14. mai.

Jeg tror ikke de kommer til å gjøre det, heller.

Fordi de – foruten hockeyguttas sørgelige historie søndag kveld i Globen – har hentet inn keeper Ondrej Pavelec (25) fra NHL-klubben Winnipeg Jets, Jakub Varucek er Jakub Varucek – en av NHLs mest giftige (over hele banen, for å si det slik) – Jiri Hudler fra Calagary Flames, som kan gjøre saker og ting på egen hånd (en artist), og de har tre NHL-backer (som derfor holder høy klasse).

Og så videre.

Norge har et snaut to døgn til å slikke sårene.

Det KAN gå.

KAN.

Ingen Sveits-bart denne gangen

Ole-Kristian Tollefsen klistrer løsbart på VGs Øystein Jarlsbo. Foto: Bjørn S. Delebekk

Ole-Kristian Tollefsen klistrer løsbart på VGs Øystein Jarlsbo i 2011. Foto: Bjørn S. Delebekk

STOCKHOLM: Ingenting tilsier at Norge skal slå Sveits og være klar for kvartfinalen i kveld. Bortsett fra resultatene i de to siste VM-kampene – og den solide seieren over Hviterussland.

Norge slo det mesterskapets gullvinner Tsjekkia 3-2 og Sveits 3-2 i 2010-VM. I 2011 skjedde det igjen. 3-2 til Norge over Sveits.

Foran den kampen sa jeg at jeg ville anlegge sveitserbart – som den sveitsiske presidenten i det internasjonale ishockeyforbundet Rene Fasel har – hvis Norge slo Sveits. Det var inspirert av min svenske kollega Mats Wennerholm i Aftonbladet som sa han skulle gå i lusekofte resten av VM hvis Ole-Kristian Tollefsen & co slo Sverige i første kamp.

Det måtte han (5-4 til Norge etter straffeslagkonkurranse).

Det gikk ikke bedre for min del.

På grunn av ikke særlig hissig hårproduksjon under nesen, måtte jeg ut og jakte på løsbart i VM-byen Kosice i Slovakia. Ole-Kristian Tollefsen festet den under nesen min utenfor spillerhotellet.

Denne gangen skal jeg ikke – ko-ko – si noe a la «jeg anlegger bart», «går med sveitsisk kubjelle rundt halsen resten av VM», «vil spise ost hver dag til frokost et helt år» hvis Norge slår Sveits søndag kveld.

VGTV: Se Tollefsens tanker om Sveits

Men det ville ut i fra det som har skjedd hittil i VM være mindre vågalt enn for to år siden.

Sveits har – før Canada-Tsjekkia søndag ettermiddag – scoret flest mål i VM: 22. De har vunnet fem kamper på rad. En mot Canada etter straffeslag (2-1/17 straffer totalt). Norge har til sammenlikning scoret 11 mål på like mange kamper.

Sveits har scoret syv mål på 17 overtallsspill. Norge ett (3-0 to sek igjen av overtallstiden/Hviterusslands utvisning) på 22 overtallsspill. Sveits topper den statistikken, Norge ligger på bunn av 16 nasjoner.

I fjor var det så å si omvendt. Norge scoret 12 mål i overtall på åtte kamper. Flest sammen med verdensmester Russland og Sverige (som har vært elendig på det nå). Norges uttellingsprosent (skudd på mål/antall mål) var av en annen verden: best i VM.

Sveits endte på 11. plass i 2012-VM. Norge røk 2-5 i kvartfinalen mot Russland, etter 2-2 VM-gullvinneren foran siste periode (Russland slo Slovakia 6-2 i finalen).

Det er skjedd et rollebytte nå. Sveits har flyten Norge hadde i fjor. I tillegg har de et bedre lag; jevnere, høyere nivå på «de dårligste», individuelt sterkere, bedre keepere (!) i Martin Gerber (redn prosent 92,42) og Reto Berra (95,83) – mot Haugen 93,16/Lars Volden 80,56 (joda litt urettferdig å komme trekkende med den i og med at den stammer fra 1-7 mot Canada).

Bedre backer, med superveteranen Mathis Seger (35/15 A-VM=verdensrekord) i spissen for den som gjerne fortoner seg som en kompakt enhet. Nesten umulig å skille den ene fra den andre.

Dét er egentlig Sveits.

– De ser ut som om de er seks spillere på isen, sa Ole-Kristian Tollefsen til meg i et VG TV-intervju etter Norges trening søndag formiddag – åtte timer før Norge-Sveits.

De maler på i samme intense dur, og søndag kveld vil på ingen måte arte seg som lørdag kveld mot Hviterussland – for Norge.

De norske backene vil ikke få tid til å kose seg med pucken i egen sone, hvis sveitserne føler at det er liten grunn til det (da går de aggressivt til verks; mister kanskje pucken – men vil gjerne ha den tilbake fort).

De norske løperne vil heller ikke bli gitt anledning til å snurre rundt, rundt Sveits i sveitsernes sone, uansett om det blir foran Berra eller Gerber. Det er altså langt fra sikkert at du får se Martin Røymark komme ut foran Sveits-målet, for å så på backhand spille pucken til Per-Åge Skrøder som har listet seg inn fra blueline (uten at noen har fanget det opp) – og pang: 1-0.

På den annen side er Norge der de vil være. Det merker man fort på trener Roy Johansen. Med seieren over Hviterussland – som han selvsagt også pratet «opp» så mye han orket – er hockeygutta såååååå mye underdog som han ønsker at de skal være.

Sveits er en verdensnasjon, en av de største i verden, de har ishaller og «bare tre utlendinger i hvert klubblag» (som betyr at de får fram mange! unge spillere på landslaget), de har vært veldig gode i junior-VM i mange år…

Alt er sant, og Roy Johansen trives som bare det.

Han og hockeygutta har alt å vinne nå: med seier over Sveits er de klare for kvartfinalen. Med tap, ja det gjør liksom ikke så mye. Med seier over Tsjekkia tirsdag går de likevel til kvartfinale 16. mai – og skulle det ikke gå, er det urimelig å påstå at Norge har gjort et dårlig VM.

Og så videre, og så videre.

Tsjekkia er en av verdens aller beste hockeynasjoner, VM-laget har 10 NHL-stjerner og Norge skal egentlig ikke slå Tsjekkia (selv om de gjorde det i 2010 og holdt dem til uavgjort etter ordinær spilletid og spilleforlengelse i fjor).

Roy Johansen trives så godt med et slikt ståsted og er så konsentrert at det nesten gjør vondt for hans nærmeste.  Med utsikter til toppgevinst er han «untouchable», ikke til å stoppe, kynisk og utspekulert….

Du har kanskje merket at han nå plutselig er veldig saklig i intervjuer?

Ikke så mye «hele verden» – i alle fall det internasjonale ishockeyforbundet – er mot oss.

(….) Måten det skjer på, gleder meg som trener og fagmann, uttalte han til Max-reporter Håkan Södergren umiddelbart etter kampslutt mot Hviterussland.

Det var som et ekko fra Olympiatoppen: fagmann, fag, fagcoach.

Slik taler en trener som vet hvor brødboksen er.

Ikke noe galt i det. Dette bare enda et eksempel på at han er på G. Han legger til rette for hockeygutta sine, på kort og lang sikt. Ikke noe annet affiserer ham nå.

Kort sagt: Norge kan slå Sveits søndag kveld.

Ikke minst fordi OIe-Kristian Tollefsen er tilbake etter suspensjonen som medførte at han måtte stå over mot Hviterussland.

Perfekt timing det også.

På toppen av at alle hockeygutta, nærmest uten unntak, «meldte seg på» og endelig – etter fire mer eller mindre traurige kamper – oppfylte potensialet i generalprøven foran Sveits-oppgjøret.

Som blir en thriller.

Jeg tipper det: en Thriller med stor T.

 

Varslet nedtur – som kan bli lang

VARSLET NEDTUR: VG-journalist og tidligere landsalgsspiller Øystein Jarlsbo, her på joggetur med Roy Johansen i Stockholm, blogger om landslagets fremtid. Foto: Bjørn S. Delebekk

VARSLET NEDTUR: VG-journalist og tidligere landsalgsspiller Øystein Jarlsbo, her på joggetur med Roy Johansen i Stockholm, blogger om landslagets fremtid. Foto: Bjørn S. Delebekk

STOCKHOLM: Landslagssjef Roy Johansen er den samme, men hockeygutta hans er ikke som de var – og står i fare for ikke å finne seg selv igjen på lenge.

Jeg gjentar: På lang, lang tid.

Men først, på kort, kort sikt:

Hockeygutta kan fortsatt gå til kvartfinalen her i Stockholm, for tredje gang på rad. Tsjekkia har slitt i hele turneringen. 4-2 over Slovenia fredag ettermiddag. Tsjekkerne vant med et nødskrik, sa Leif Boork på svensk Tv4.

Tsjekkia fem kamper, 8 poeng. Canada i nest siste kamp søndag. Norge fire kamper, seks poeng. Hviterussland lørdag. Sveits søndag.

Norge-Tsjekkia tirsdag 14. mai kan bli en «kvartfinale-finale» – med norsk seier over Hviterussland lørdag kveld. Hvis Norge også slår Sveits, er det klart før det.

Større undere har skjedd.

Torsdag jogget Roy Johansen (53) og undertegnede (52) ned langs Årstadviken – slik vi gjorde det på samme tid i fjor – mot sentrum og Det kungliga slottet. Vi løp oss selvsagt litt bort, turen ble lengre enn lang – men vi fikk i alle fall snakket en del.

Om norsk ishockey og norsk ishockeys tilstand.

Den har Roy Johansen snakket om i 12 år, like lenge som han har vært landslagssjef. Uavhengig av landslagets framgang, som har vært bemerkelsesverdig, har han messet om at mye står tilbake å ønske; antall ishaller, kvaliteten på trenerne (dvs foreldre) i yngre klasser, savnet av gode norske keepere og keepertrenere i klubbene – og nå total mangel på backer som skal erstatte Ole-Kristian Tollefsen (29) og Mats Trygg (snart 37) om kun kort tid.

De to siste VM-turneringene har ikke dette kastet skygge over ishockeylandslaget. Det har gått til kvartfinalen to år på rad og prestert over evne. I 2011-VM i Kosice og Bratislava uten Patrick Thoresen, og uten Jonas Holøs i første kamp (5-4 Sverige). I fjor her i Stockholm da Norge scoret 12 ganger i overtallsspill (null hittil i 2013) og Patrick Thoresen scoret syv og la 11 målgivende pasninger på åtte kamper (1+0 nå).

Begge ganger uten Mats Zuccarello (drøyt 20 min spilletid og på isen ved Rangers 1-0 i natt, og på isen da Washingtons Mike Ribeiro gjorde 2-1 i spilleforlengelsen: 3-2 i kamper Wash).

Men nå – her i 2013-VM – kommer det med ett godt til syne.

Norsk ishockey – det vil til syvende og siste også si landslaget – har null bredde. Et feilskjær, en skade, en eller to utestengelser – poff, så er lufta ute av ballongen og skipet på vei til å kantre.

Fra kommentarfeltet på hockeybloggen.vg.no:

«Veldig hyggelig og veldig bra med hockeyguttas fremganger! Morsom og bra blogg også.

Men en ting forundrer meg om dagen: Hvordan kan sjefen og mange med han mene at det er en parodi at en av våre utestenges for å ha stappet ishockeykølla si i skrittet på en motspiller for så å rykke til med all kraft i et håp om lidelse og bjelleklang hos motparten?

Det er jo opplagt en hendelse som kvalifiserer for utestengelse og man kunne jo virkelig lure på hva som foregår i øvre etasje hos vedkommende når han gjør dette, spesielt når vi vet at han allerede har vært utestengt tidligere i en så viktig turnering for Norge. Og ikke minst ut fra den rollen og posisjonen vedkommende har i laget.

Jeg skjønner godt at man kan bli oppgitt over mangel på konsekvens hos dommerne, når mer graverende forseelser går upåaktet hen. Men det vi egentlig argumenterer for er jo at ikke også alle de andre tas. Men at Tollefsen burde utestenges, det bør alle være enige om, og det vet også hockeysjefen når har legger seg og slår av lyset om kvelden.

La oss håpe på gull, fantastisk spill i fortsettelsen, og at Tollefsen og resten av gjengen holder hodet kaldt og ishockeykølla der den skal være.

Arve Martin»

Enig med Arve Martin.

UTILGIVELIG DUMT? Ole Kristian Tollefsen er utestengt mot Hviterussland etter en episode i forrige kamp,. Foto: Bjørn S. Delebekk

UTILGIVELIG DUMT? Ole Kristian Tollefsen er utestengt mot Hviterussland etter en episode i forrige kamp,. Foto: Bjørn S. Delebekk

Ole-Kristian Tollefsens «jeg kjører kølla opp i skrittet på Calle Järnkrok – nå!» kan bare beskrives på en måte: Utilgivelig dumt.

Selv om Tollefsen mener at Järnkrok forsøkte å holde kølla hans (med skrittet), Järnkrok falt som en stuntmann i Hollywood og selvsagt ikke tok skade av en liten vipp i suspen – og selv om disiplinærnemdens leder overdrev begrunnelsen og argumentasjonen i sin redegjørelse for dommen som ble én kamp utestengelse.

VGTV: Se køllesituasjonen

Ole-Kristian Tollefsen vet det selvsagt selv.

Det var dumt.

Han burde fått fem minutter utvisning og «matchstraff», og vært tilbake i spill mot Hviterussland lørdag kveld (Canada-Hviterussland fredag 4-1).

Men han risikerte ny utestenging da han gjorde det.

Fordi disiplinærnemdens leder i Globen, tidligere NHL-toppdommer Dan Marouelli, har lagt merke til Tollefsen, han hadde allerede gitt ham en kamps utestenging for taklingen mot Danmarks NHL-stjerne Mikkel Bødker – og ishockeysporten er med Norges ishockeyforbunds samtykke enig om å komme «kølla i balla» til livs.

Det har med respekt for motstanderen å gjøre, og med respekt for sporten å gjøre – inkludert publikum som sporten lever av.

Det er ikke amerikansk wrestling.

Alt dette vet også landslagssjef Roy Johansen.

Men han opptrer som en trener med ryggen mot veggen – for en underdog – må. Han må beskytte og forsvare sine spillere noe mer enn fornuften tilsier. Han sparker oppover og skylder på autoritetene når spillerne hans ligger nede.

Slik er det.

Slik er det forresten når det gjelder trenere som har spillere eller lag som har det langt mindre vanskelig enn Roy Johansens.

Jose Mourinho og Alex Ferguson.

Dem mot oss. Det klassiske fiendebildet.

George W. Bush.

Det fungerer ofte godt som indremedisin.

Nå imidlertid med en emmen smak for Johansen og hockeygutta. Og norsk hockeys framtid.

Det er andre, større ting som burde belyses – enn hvem som måtte være skyld i all den urettferdighet som angivelig rammer her og nå.

# Norges landslags har tre backer som holder akseptabelt internasjonalt nivå: En spiller i svenske Färjestad (Tollefsen), en i svenske Växjö (Jonas Holøs, Jaroslavl i KHL neste sesong), en i svenske HV 71 (Mats Trygg, norske Lørenskog neste år).

Dessverre ser det ikke ut til at noen er på vei opp mot samme nivå.

Alexander Bonsaksen (26) og Henrik Solberg (26) er nest best, men har så lang vei opp til nevnte trio at de nesten kan avskrives som arvtakere. Bonsaksen var skadet før VM og lider under det nå. Solberg har vært mye skadet (skuldrene) og ble det igjen i går (lysken). Han var god i VM i fjor, men så la plutselig gamlemakker Juha Kaunismäki opp – og da ser Solberg ut som han gjør.

Usikker og langt fra så stabil og presis i pasningsspillet som han var med finske Kaunismäki som – heldigvis og uheldigvis – ble norsk landslagsspiller etter noen år i Stavanger.

«Uheldigvis» fordi han har bidratt til ytterligere skyggelegging av back-krisen i norsk ishockey og på landslaget.

Roy Johansen har påpekt den, ikke minst når han har vært nødt til å ta ut backer til landslaget som har passert middagshøyden.

Lillehammers Aleksander Rindal var nær ved å bli tatt ut til VM. Han ble i forrige uke klar for Södertälje i Allsvenskan – liganivå 2 i Sverige.

Nicolai Bryhnisveen burde kanskje ha vært med istedenfor Henrik Ødegaard i VM nå. Bryhnisveen gikk til Lillehammer denne sesongen fordi han fikk for lite spilletid i Lørenskog (som foretrekker svenske og kanadiske middelmådige backer framfor å forsøke å gjøre f eks Bryhnisveen litt bedre).

Daniel Sørvik er Vålerengas beste back. Han var seriemesterens dårligste i NM-finalene mot Stavanger, men ble tatt ut til VM på grunn av potensialet. Det har han ikke fått anledning til å oppfylle her.

Slik kunne jeg fortsatt. Men det ville fort blitt for brutalt.

# Jevnt over er norske backer ikke gode nok for den svenske toppserien. Det er ikke annet enn naturlig at de – bak de nevnte tre – faller gjennom i VM.

VM står for verdensmesterskap, hvor i opptatt verdens beste backer.

Så til løperspillerne:

Norges senter i 1. rekken, Mads Hansen (34), fikk ikke ny kontrakt med svenske Brynäs og er tilbake i Storhamar. Lars-Eriks Spets (28) var veldig god i 2011-VM, ikke fullt så god i fjor – mindre god i år. Mange sesonger i norsk klubbhockey ser ut til å ha svekket ham.

Per-Åge Skrøder (34) scoret fem mål og la syv målgivende pasninger på åtte VM-kamper i fjor. Pluss/minus viste pluss syv!

Etter fire kamper i 2013-VM: En målgivende og minus fire i pluss/minus. Han har i snitt spilt 18 minutter. Like mye som i fjor.

Dette er ingen gode søknader for deltakelse i Sotsji-OL. Men hvem skal Roy Johansen ta ut i stedet for disse tre?

# VM-debutant Niklas Roest (26) har vist at han er god nok for OL. Andreas Martinsen (22) har ikke gjort det. Ken André Olimb (24) viste allerede i fjor at han er god nok for Sotsji. Mats Rosseli Olsen – som kom med i fjor – har til gode å gjøre det.

Alle fire skal spille i klubber i utlandet neste sesong. Men bare to av dem har strengt tatt noe å gjøre i OL om ni måneder (dette påpekt for å understreke: det vil ikke finnes alternativer i den norske eliteserien).

Morten Ask (33 tirsdag) faller lenger og lenger ned i hierarkiet. Han kan med et fullt, skadefritt treningsår (9 md) kjempe seg tilbake til normalnivå før OL. Men du ser sikkert at framtiden er forbundet med ekstremt mye usikkerhet og null back up – som kan få verst tenkelige konsekvenser.

Lik dem som er blottlagt i fire VM-kamper i Globen siden 4. mai.

Til slutt:

Hvor mange kommer til å gi seg etter Sotsji-OL og dermed droppe VM i Minsk et par måneder senere? Seks av spillerne som er med her, kommer til å være 30 og godt over det i 2014 (Trygg 37, Skrøder 35, Hansen 35, Bastiansen 33, Ask 34).

Alle har spilt flere mesterskap enn de selv klarer å holde rede på.

Helt til slutt:

Roy Johansen vil være i sitt 13. landslagssjef-år, som 54-åring. Kontrakten hans går ut etter Minsk-VM.

Får du øye på hans erstatter?  

Hockeygutta er på rett vei igjen – mot kvartfinale

NORGE-SVERIGESTOCKHOLM: (Norge-Sverige 1-5) Kvartfinalen er et stykke unna etter tapet for Sverige. Men med det store løftet – på nær alle plan – i kveld, tror jeg Norge klarer det for tredje VM på rad.

Først: 1-3 ved Andreas Jämtin burde kanskje vært annullert. Svenske ekspertkommentatorer på TV mente ja. Jeg mener nei. Det var OK.

Men det knekte Norge. 1-4 bare 48 sekunder senere var «logisk».

1-5 da Roy Johansen hadde tatt ut Haugen for å redusere fire minutter før slutt.

Hockeygutta får 50 000 kroner hver i bonus hvis de spiller seg fram til kvartfinalen her i Stockholm 16. mai.

(Sveriges spillere får cirka 120 000 kroner hver for gull, 50 000 for sølv og cirka 30 000 for bronse ifølge Aftonbladet).

Tollefsen & co får 10 000 for selve VM-deltakelsen og 10 000 for niende til 12. plass. Etter 1-7 for Canada og 1-5 for Sverige onsdag kveld, ser det umiddelbart ut til at de må klare seg med 20 000 totalt for et par måneders jobb: Treningsleiren foran VM og mesterskapet over halvannen uke.

Men jeg tror ikke det er over ennå. Fordi hockeygutta løftet seg voldsomt mot Sverige. De måtte det, og de gjorde det. Og de antatt beste var – etter tre kamper fravær – tilbake der de skal være. Som de beste. Per-Åge Skrøder for eksempel, Patrick Thoresen (for en backchecking-jobb han gjorde foran Marius Holtets redusering til 1-2).

Ole-Kristian Tollefsen etter suspensjonen, og med kapteinens «comeback»: Jonas Holøs, quarterbacken.

Roy Johansen understreket behovet for å finne tilbake til «desperasjonen» da han tradisjonen tro møtte det norske pressekorpset en drøy time før kampstart mot Tre Kronor, hockeyguttas fjerde kamp i grunnspillet.

Den var der umiddelbart. Hockeygutta var på alerten. Best av alt, de var på alerten selv om Sverige også var det fra start. Mads Hansen skaffet et overtallsspill da Joel Lundqvist ble tvunget til å pådra seg en utvisning for å stoppe ham.

Norge er dårligst fem mot fire i VM, og er det fortsatt. Men det første mot Tre Kronor lovte bra. Det meste var bra; desperasjonen, viljen til å holde laget samlet over hele banen – og alle spillerne (det har vært mange) som har vært «etterlyst» de tre første kampene, sto fram med sitt egentlige jeg.

Fra Patrick Thoresen til Lars Erik Spets, 2. rekka med Bastiansen, Mathis Olimb og lillebror Kenna Olimb – spesielt han – var pigge som bare det, igjen.

Men Bastiansen, Røymark, Trygg og Solberg var uheldig da Kristian Forsberg hadde sonet ferdig en to-minutter og var på vei inn mot eget mål foran Lars Haugen for å hjelpe til med å rense bort svensker foran ham.

Plutselig var det noe urytmisk over defensiven. Den sprakk. Røymark var til slutt ikke der han skulle ha vært da Gabriel Landeskog (20), NHLs yngste kaptein i Colorado Avalanche, fikk (og jeg mener fikk) gjøre 1-0.

2-0 fire og et halvt minutter senere. Trygg på isen igjen, nå med Tollefsen – Ask og Martinsen.

Litt utspilt der óg. Smålurt.

Norge var ikke blitt utspilt til da – snarere tvert i mot – bortsett fra to ytterst korte øyeblikk.

Det var nok. Jeg skriver der og da «det er over».

NORGE-SVERIGETo timer før kampstart besøkte jeg en stor!!! norsk supportergjeng i provisoriske «Norway House» rett ved Globen. På spørsmål fra Dag Solheim sa jeg blant annet at Sverige kom til å vinne 4-2, Norge slår Sverige én av femti ganger (har slått Sverige én gang: 5-4 etter spilleforlengelse og i straffeslagskonkurranse i Kosice-VM for to år siden) – og rundet av med å si «2-1 til Norge foran siste periode».

For ikke å forlate lokalet med spredt buing i ryggen.

Men det blir nok – om ikke 50 – så noen ganger før det skjer igjen, at Norge slår Sverige i ishockey-VM.

Men hockeygutta gjorde sin desidert, desidert, desidert beste kamp i dette VM, på høyde med nivået i VM i fjor – som er det høyeste de noen gang har hatt.

Men de kom tilbake etter 0-2. Sterkt. Marius Holtets 1-2 er et veldig godt bilde på det. Patrick Thoresen ville, ville ikke tape pucken i midtsonen til et Sverige på vei fram. Han vant den igjen, Holtet plukket den opp – svisj, svisj, svisj, noen kjappe skjær.

Og et kjapt skudd. Holtet-skudd. Rett i taket bak Jacob Markstöm, en av NHLs beste keepere.

Men det dessverre manglet litt; spisskompetansen fra i fjor. For eksempel da Norge fikk sjansen fem mot tre åtte minutter ut i andre periode. Overtallsspillet var bedre enn før, skulle bare mangle. Men flyten fra i fjor manglet (da Norge scoret 12! i overtall).

Tre kamper gjenstår i grunnspillet: Hviterussland lørdag, Sveits søndag og Tsjekkia tirsdag 14. mai.

Dette er laget som tapte i går og mistet mye av grepet på kvartfinaleplassen – men som skal feste det igjen. Jeg tror det fikser det for tredje gang på rad.

Holøs-Bonsaksen, Trygg-Tollefsen, Ødegaard-Solberg

Skrøder-Hansen-Røymark

Olimb-Bastiansen-KA Olimb

Holtet-Forsberg-Thoresen

Roest-Ask-Martinsen-Spets

To dager hvile nå. Perfekt for hockeygutta, slik jeg ser det.

En svak 3’er – men Tollefsen får orden på Norge igjen

hml2411-jpgstockholm-384STOCKHOLM: Ole-Kristian Tollefsens suspensjonsfravær mot Canada avslørte hvor ubehagelig avhengig hockeygutta er av sin kaptein.

Tre VM-kamper har avslørt at ishockeylandslaget har falt i kvalitet sammenlignet med 2011 og 2012-VM. Før VM trillet jeg terningen på keepere, backer og løpere til et snitt på fire. Etter tre VM-kamper, foran den «lite grann skjebnekampen» mot Sverige i kveld, er det falt til langt under tre (2,67).

Terningkastene kommer litt lenger ned i teksten – hold ut.

Uten Tollefsens autoritet fungerte ingenting foran og rundt Lars Volden mot Canada.

Norges backer – inkludert backbautaen Jonas Holøs – virket puslet og blottet for selvtillit. Canadas løperspillere er hverken høyere eller tyngre enn dem, men Henrik Ødegaard, Mats Trygg, Daniel Sørvik, Henrik Solberg og Alexander Bonsaksen så med ett ut som om de er kanadierne totalt fysisk underlegne.

Hvilket de på sett og vis er.

Sett på denne måten: Hockeyguttas muskelstørrelse er det ikke noe i veien med. Det er måten de bruker den på som ikke fungerer i møte med motstandere som absolutt vet hvordan de skal bruke musklene.

På isen, i nærkampene en mot en, i den alltid pågående kampen for å skaffe seg et overtak – som lag-enhet eller hver for seg.

Muskelsmartness trumfet muskelvolum hver gang i kampen Norge-Canada – resultat 1-7.

Det burde være en erkjennelse som ryster ishockey-Norge: på høyeste nivå internasjonalt har norsk ishockey to og en halv back som holder mål: Ole-Kristian Tollefsen (29), Jonas Holøs (25) og Mats Trygg (36).

Trygg er den «halve», som blir hel – for å si det slik – når han spiller sammen med en av de to hele. Han trenger en robust makker for å få ut det som gjør ham til en fullverdig back, noe lik den han var i 2008-VM i Halifax (da Trygg var i verdensklasse).

Det er imidlertid ikke bare backene som skranter nå.

Før VM ga jeg lagdelene keepere, backer, løpere karakterer ved terningkast. Her følger den samme terningen etter tre VM-kamper – med «før-VM-terningen» i parentes:

terning3KEEPERE (før VM 4): Lars Haugen (26) og Lars Volden (20) sto likt før VM. Nå er Haugen det klare førstevalget. På godt og vondt. Lars Volden fikk som jeg spådde før VM sjansen mot Canada. Han sto ikke dårlig. Han gjorde det han kunne, og det er ikke dårlig.

Men keepertrener Pekka Alcén vil ikke gi ham muligheten til å rette opp inntrykket av at han – med syv baklengs – ikke holder mål (selv om han nok gjør det).

Utespillernes fra før svekkede selvtillit vil bli påført ytterligere slagside hvis Lars Volden skulle komme inn igjen. Alt som gikk galt og førte til 1-7 mot Canada, står for sterkt i minnet; usikkerheten sitter der og Volden i mål vil forsterke den.

Vondt verre, med andre ord.

Med Lars Haugen er det helt motsatt.

Nå stoler alle på Lars Haugen, Haugen inkludert. Han reddet hockeygutta mot Slovenia i åpningskampen og Danmark i den andre, slik han gjorde det i syv kamper i fjor og alle kampene i 2011-VM.

Hvis backene gjør jobben sin, gjør Haugen sin.

Slik tenker hockeygutta nå, med Haugen tilbake i mål mot Sverige.

Ulempen er at han ikke må svikte. Ikke i kveld, ikke mot Hviterussland lørdag, Sveits søndag eller Tsjekkia tirsdag 14. mai. Hvis han gjør det, vil ikke Alcén/Roy Johansen ha noe å sette inn. Suksess/ikke suksess, kvartfinale/ikke kvartfinale står og faller en hel del på Haugen.

Keeperlæregutt Steffen Søberg (19) er ikke et alternativ (joda, jeg vet at Lars Haugen egentlig var 3. keeper foran 2011-VM – men, nei).

terning2BACKENE (før VM 3): Ole-Kristian Tollefsen gjord noen «rare» valg i kampen mot Slovenia, mot Danmark spilte han over 27 minutter før han ble skadet tre minutter før ordinær spilletids slutt.

Da var han så tøff som han skal være, og mot Canada ble avhengigheten av en tøff, ikke noe knussel autoritet – Tollefsens – understreket ved hans suspensjonsfravær.

Jonas Holøs har vært et stykke unna 2012-VM formen. Da dominerte han alle spillets faser, fra start til mål. Denne gangen har han ikke samme flyt, fordi han ikke får den samme hjelpen som i fjor fra løperne – og fordi motstanderne har skjønt at han er Norges quarterback.

Eliminerer de ham, går Norges lagmaskin i stå.

Det har de klart, og det har den gjort.

I tillegg har hverken Henrik Solberg eller Alexander Bonsaksen fulgt opp den positive utviklingen de viste i VM i fjor. Stavanger-backen Solberg lider kanskje under tapet av makker Juha Kaunismäki som rett etter Stavangers NM-gull la opp. Nå har Solberg virket usikker, uten framdrift og rasjonell klokskap (som i fjor).

Bonsaksen står for mye stille. Han står stille – og så reagerer han på det som skjer. Det er for sent i ishockey. Nivåsvekkelsen kan skyldes at han var skadet i en lengre periode foran VM og ikke fikk trent så mye – som han åpenbart kunne ha trengt (mener jeg).

Mats Trygg var kvikt frampå og gjorde 1-0 på en retur skapt av Mathis Olimb mot Danmark. Da håpet jeg at det ville være starten på fortsettelsen av Mats Trygg anno VM 2012: Kvikk i oppfattelsen, «farlig» offensivt med gode avslutninger – og flere mål.

Det har ikke slått til.

Daniel Sørvik og Henrik Ødegaard har vel holdt et ventet nivå. Jeg tror ikke det ville utgjort en back-forskjell om Roy Johansen hadde tatt med Aleksander Rindal (klar for Södertälje) og Nicolai Bryhnisveen isteden.

terning3LØPERE (før VM 5):

Patrick Thoresen. En klar sekser. Skrev jeg før VM.

Patrick Thoresen. En klar firer. Skriver jeg nå.

Under tvil. Han får den for seiersmålet mot Danmark.

Hvorfor har ikke Patrick Thoresen fått det, etter supersuksessen i fjor (syv mål/11 målgivende/VMs All Star lag)?

Fordi Thoresen tenker kjappere enn senter Mads Hansen reagerer og agerer. Og Per-Åge Skrøder dermed er blitt låst i posisjoner – steder på banen – der han ikke gjør særlig nytte. Skrøder (4 skudd på mål på tre VM-kamper) skal hakke og slå og sette inn returer rett under nesen på motstanderens keeper.

Jeg tror ikke jeg har sett ham i den posisjonen én gang i dette VM.

Thoresen har måttet gjøre alt for mye der han egentlig ikke skal gjøre mye. Han står med seks skudd på mål totalt, ett mål, null målgivende og pluss/minus viser minus to.

Til Sverige-kampen går han inn i rekke med Marius Holtet og Kristian Forsberg. Martin Røymark bytter med Thoresen, inn sammen med Skrøder og Hansen.

I tillegg til 2. rekken med Ken André Olimb, Mathis Olimb og Anders Bastiansen, er det Holtet, Forsberg og Thoresen som skal score nå. Det er tanken bak endringen.

2xOlimb og Bastiansen er den eneste rekkekombinasjonen som har oppfylt sitt potensial. Mathis Olimb veksler som vanlig det geniale med det hoderystende «hva i all verden finner han på nå?» Han er en artist, broren en hardt arbeidende – ja, arbeider – og Bastiansen (32) er så klok som en spiller med hans erfaring bør være.

Norges desidert beste rekke.

Kristian Forsberg er aldri dårlig. Han er nesten alltid god. Marius Holtet likeså. Han bare durer på. Lar seg ikke affisere av noe. Herlig type.

Tidvis Martin Røymark også.

Niklas Roest kan bli det. God mot Canada.

Men så røyner det på igjen.

Fem løpere, i tillegg til Skrøder og Hansen, som sliter og underpresterer, det er i sum selvsagt alt for mange til å tro på ny kvartfinalesuksess. Men der kan snu mot Sverige, og snur det i kveld, skal det mye til at Norge ikke går til kvartfinale.

PS! Svenske Dagens Nyheter tror Sveriges seierssjanse er 65 prosent. Det betyr at svenskene «inte alls» har god tro på sine egne. På den annen side begrunner avisen tipset med at Norge har bedre forsvarsspill i år enn før…

Rundspilt – men hockeygutta kan slå Sverige

SJANSELØS: Målvakt Lars Volden fikk en marerittstart mot Matt Duchene og Canada med fire baklengsmål på 13 minutter i første periode. Foto: AFP PHOTO/JONATHAN NACKSTRAND

SJANSELØS: Målvakt Lars Volden fikk en marerittstart mot Matt Duchene og Canada med fire baklengsmål på 13 minutter i første periode. Foto: AFP PHOTO/JONATHAN NACKSTRAND

STOCKHOLM: (Norge-Canada 1-7) Hockeygutta lignet hockeygutta i gamle dager da de ble spilt ut etter alle kunstens regler. Men det er fortsatt grunn til å tro på seier mot Sverige onsdag.

Fire baklengsmål på drøyt 13 minutter, 0-4 etter første periode.

1-13 i skudd. Lars Volden (20) var sjanseløs; backene foran og rundt ham virret i alle retninger fra første stund. Henrik Solberg får stå som skrekkens eksempel. Han var kanskje noe uheldig. Men i ett og samme bytte var han ute å kjøre to ganger. Den andre gangen var han fullstendig på hælene.

Steven Stamkos rundlurte ham, Solberg fikk tynn oppbacking av Henrik Ødegaard.

O-1 – eller Stamkos 48 millioner kroner per sesong i Tampa Bay Lightning, Solberg en halv i Stavanger Oilers.

Så stor var forskjellen.

I den duellen. Og kampen. Det var ingen kamp. Det lå an til 1-12 som i VM i Mannheim 14. mai 2010.

Det var bare å glemme, denne som den.

VG DIREKTE: Studiosending, chat og referat fra kampen

Over til den neste kampen.

Norge-Sverige 8. mai 2013.

Onsdag morgen, elleve timer før Norge-Sverige her i Globen, vil svensk TVs svar på NRK – SvT – analysere «Norsk ishockeys suksess» i sitt VM-studio.

Bakgrunnen er norske spilleres suksess i den svenske toppserien Elitserien, ishockeylandslagets suksess i VM de siste årene og sikkert også hockeyguttas seier mot Tre Kronor i åpningskampen i 2011-VM: 5-4 etter straffeslagskonkurranse.

Og det faktum at suksessen er tuftet på – ingenting.

Så å si.

41 ishaller, og liten oppmerksomhet fra folk flest – hvis man sammenligner med Sverige.

Programlederne i SvTs morgensending hadde selvsagt Sverige-Norge onsdag kveld i tankene da de planla «Norge-analysen». Det har nemlig sneket seg inn en Norge-frykt hos svenske eksperter. Norges tidligere svenske landslagssjef Leif Boork har de siste dagene for eksempel sagt og gjentatt at han tror dagen noen av de «nest beste» – Sveits, Tyskland og Norge – tar en medalje i VM, nærmer seg.

Tyskland gikk til semifinale på hjemmebane i 2010, Sveits er på god vei til å vinne «Stockholm-gruppen» nå, Norge har de to siste årene tapt kvartfinalen for gullvinnerne 2011 (Finland) og 2012 (Russland).

At hverken Boork eller SvTs morgensending onsdag ikke fikk vann på mølla i kveld, behøver ikke bety at svenskene frykter de norske hockeygutta mindre foran nabooppgjøret onsdag kveld.

Sverige slo Hviterussland så vidt det var, 2-1, og har så langt VMs dårligste overtallsspill, de trenger en haug sjanser for å score mål dann og vann…

Og Norge tapte brutalt for Canada av opplagte grunner: Kaptein Ole-Kristian Tollefsen og Marius Holtet var suspendert, Norge startet med seks backer – hvor av Daniel Sørvik spilte sin andre VM-kamp og Henrik Ødegaard spilte sin første på fem år – og Lars Volden (20) startet i VM-målet for andre gang i karrieren.

Den første var mot Russland i det innledende gruppespillet i fjor.

Da slapp Volden fra finske Espoo Blues inn én puck han burde tatt. Resten av kampen var han veldig god.

Norge tapte 2-4. Lars Volden reddet 42 av 46 skudd. Fordi han fikk god hjelp. Veldig god hjelp.

I kveld null hjelp.

0-5: Vær så god, fra Alexander Bonsaksen.

OK, vi skulle jo glemme denne kampen. Men hvis det var slik at hockeygutta ga opp, så tidlig, er det grunn til å bite seg merke i det. For den holdningen er fremmed for denne gjengen. Skal de ha en sjanse til å slå Sverige onsdag i VM-kamp fire – som de egentlig har – må de finne tilbake til varemerket:

En aldri vikende oppofrelse. En for alle, alle for en. Kollektivet. Alle disse klisjéene, som har vært gull verd for hockeygutta.

Svaret kom i 2. periode, på tross av en skral fortsettelse – nevnte 0-5 etter to og et halvt minutt. Norge holdt unna i undertall (Sørvik utvist) og Ken André Olimb scoret ett fint mål. Fint fordi det startet med en godt utført nærkamp av storebror Mathis Olimb og fortsatte med en god individuell prestasjon av Anders Bastiansen – som «fant» Kenna Olimb, som avsluttet så kjapt som han må.

På dette nivået.

Tar hockeygutta med seg dét, og en del av det andre – som var positivt (9-10 i skudd 2. periode) – til kampen mot Sverige 24 timer etter den mot Canada, ja da tror jeg det er god grunn til å benke seg foran TV-en.

Det er en anbefaling.

Det kan bli gøy.

Seier i kveld – tidenes sensasjon

 

STOCKHOLM: Drar hockeygutta i land seier og tre poeng – eller to eller ett – mot Canada i kveld, vil det etter min mening være tidenes sensasjon sett med norske øyne.

 

Sveits topper «Stockholm-gruppen» med åtte poeng: To seirer etter ordinær spilletid, en etter spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse (17 straffer/2-1 i scoringer) over Canada.

Norge har seks poeng etter to seirer, 3-1 over Slovenia og 3-2 over Danmark.

Canada fire poeng etter en seier (3-1 over Danmark) og ett poeng for uavgjort etter ordinær tid mot Sveits.

Ishockeylandslaget har slått Canada en gang tidligere i VM. 4-3 den 1. mai 2000 i St. Petersburg. For to år siden sto det 0-3 da det gjensto ni minutter av ordinær spilletid. Marius Holtet var centimetere fra å utligne noen minutter før den var ute.

Det kan bli jevnt i kveld også.

Det er imidlertid ikke sannsynlig. Trolig vinner Canada med tre-fire mål. 5-1 for eksempel.

Fordi Canada må vinne, fordi de er i ferd med å spille seg varm på uvant (for mange, som derfor strengt tatt burde trent på formiddagen isteden for å droppe så å si alle øktene) stor bane, fordi de har klassespillere med individuelle ferdigheter – som er i stand til å slite ut hockeygutta.

Som er sterkt redusert.

Ole-Kristian Tollefsen og Marius Holtet er suspendert på grunn av taklingene mot Bødker og Nielsen. Begge er det hockeygutta vil kalle energispillere. Alle Canadas spillere «vet» hvem Tollefsen er. Alle spillerne i VM vet hvem han er. Det vil si. De vet at de kommer til å kjenne det.

Tapet av Holtet er imidlertid en svekkelse av samme dimensjon. Holtet spiller på kanadiernes premisser, han har SKUDDET og han vil være savnet i overtallsspillet. Det har ikke Norge fått til å fungere så langt. I fjor var dét seiersresepten. Nå er det blitt for omstendelig. Og motstanderen er selvsagt mer oppmerksom på det. I det hele tatt er motstanderne blitt mer oppmerksom på Norge.

Det er ulempen ved suksess. Den er vanskelig å gjenskape fordi konkurrentene legger ned ekstra krefter for at det ikke skal skje.

Jonas Holøs snakket om det etter kampen mot Danmark. At danskene hadde lest hjemmeleksen sin. De prøvde å eliminere ham tidlig, for å si det slik. En gang sa det skikkelig pang i midtsonen. Det var et godt – for Norge vondt – bilde på at motstanderen har analysert hockeygutta en ekstra omdreining.

Det kan sees på som en slags honnør. Men det er ikke noe Holøs & co bør være opptatt av mot Canada i kveld.

Norge bør være opptatt av å være samlet som kompakt enhet over hele isen, og skjele til Sveits når det gjelder evnen til å beskytte pucken og aldri gi den bort i posisjoner der det rammer hardt.

Med andre ord: kanadiske spillevendinger. Canada er veldig gode til det: kjappe spillevendinger. I tillegg har de for eksempel Jonas Holøs’ tidligere lagkamerat fra Colorado Avalanche, Matt Duchene (22) – som kan gjøre saker og ting helt på egenhånd hvis det er nødvendig.

Drible av en motstander eller to. 

De har Jordan Eberle fra Edmonton Oilers, Claude Giroux fra Philadelphia Flyers, Steve Stamkos fra Tampa Bay Lightning. Flere sterke individualister kunne vært nevnt.

Jeg nevner isteden Lars Volden (20).

Han kommer til å stå i mål mot Canada i kveld. Jeg vet det ikke i skrivende stund. Men jeg er (nesten) helt sikker på det, etter å ha sett Norge på formiddagstreningen i dag fra 11.00 til 11.30.

Keepertrener Pekka Alcén pratet mye med ham og kjørte ham «hardt» på nærkampspill/retur avslutningsvis.

Lars Haugen – som har vist seg å være i knallform – gikk rundt og tøyset litt.

Valget av Lars Volden nå, er slik jeg mente det ville bli før turneringen: Haugen de to første, Volden mot Canada fordi han passer best mot Canada. Ikke minst nå, da sjansen til seiere over en av de store er større i morgen, onsdag, mot Sverige – enn i kveld mot Canada.

Før VM trodde jeg at sjansen til poeng-tyveri fra en av Canada, Sverige og Tsjekkia ville være størst mot Canada. Med nye forutsetninger – Tollefsen og Holtet ute – heller jeg til Sverige-kampen i morgen som «den kampen Norge kan ta poeng mot en av de store».

Også fordi Sverige virker svakere enn antatt, Canada noe sterkere – på tross av (fortjent) tap for Sveits.

I kveld blir det omtrent slik: Patrick Thoresen blir endelig så varm i trøya som han må være, Per-Åge Skrøder «våkner», 4. rekken får litt mer luft under vingene – og med Tollefsen/Holtet tilbake (uthvilte) i morgen, onsdag, er hockeygutta så godt forberedt som de kan være for å slå Sverige.

Slik de gjorde for to år siden i Kosice, med Haugen som redningsmann i straffeslagskonkurransen etter 1-3 i ordinær tid (og et fjerde svensk «mål» som ble feilaktig annullert, før Norge reduserte til 2-3 (Ask), utlignet til 3-3 (Holtet) og 4-4 fem minutter før slutt ved årets toppscorer Anders Bastiansen).

Da vil Norge slå Hviterussland «i farta» etter to hviledager 11.mai, og gå til kvartfinalen for tredje år på rad. Selv om de skulle tape mot Sveits 12. mai – som jeg ikke tror de gjør – og Tsjekkia i siste gruppespillkamp 14. mai (som jeg heller ikke tror de gjør, sånn uten videre; Tsjekkia opptrer – mot min antakelse – svært blodfattig).

 

Dropp avtalen med en gang, Zuccarello

 

OMSTRIDT AVTALE: Mats Zuccarello er Unibets nye frontfigur i Norge. Foto: Unibet

OMSTRIDT AVTALE: Mats Zuccarello er Unibets nye frontfigur i Norge. Foto: Unibet

STOCKHOLM: Mats Zuccarello (25) bør straks gå ut av sin andre personlige sponsoravtale med et spilleselskap og dermed oppheve utestengelsen fra landslaget når ishockeyforbundet denne gangen er så snill å legge skylden på hans rådgiver.

Mats Zuccarello har nemlig gått inn i den med åpne øyne.

Han er fullstendig klar over at den – mildt sagt – oppfattes som uheldig av Norges landslagsspillere og hans agent Erik Ryman. Og at konsekvensen kunne bli den som ble kjent i ettermiddag: Han blir ikke tatt ut på landslaget og kan ikke spille i VM så lenge han har en sponsoravtale med et utenlandsk spilleselskap.

Les også: Hockeyforbundet nekter Zuccarello landslagsspill

Han kan selvsagt gi blaffen. Han trenger ikke landslaget og VM som utstillingsvindu. Han har allerede fått plass i det største: NHL. Jeg velger imidlertid å tro at han ser at det vil påføre ham tap av omdømme, som ikke kan bøtes på med pengene han får fra Unibet.

Dropp avtalen med en gang, Zuccarello.

Norges ishockeyforbund har en seksårig sponsoravtale med Norsk Tipping. Den løper i sitt fjerde år. Norsk Tipping tilfører norsk ishockey penger direkte og fra spillemidlene. Antall ishaller i Norge er latterlig få. 41 med stort, smått og en del ubrukelig. Men Norsk Tippings spillepenger fra folk flest har uansett vært med på å finansiere dem.

Som et apropos kan nevnes at Canada, med seks ganger så mange innbyggere som Norge, har 2486 ishaller. Norge møter Canada i VM-kamp her i Globen tirsdag.

Tilbake til Mats Zuccarello og hans Unibet-avtale.

Først og fremst: Mats Zuccarello kunne trene og spille ishockey i Norge, da han var ung og lovende, fordi Norsk Tipping hadde «bygd» hallene han trente og spilte i. Uten spillemidlene fra Norsk Tipping, ingen haller. Og så kan man mene hva man vil om hvordan staten – det er vi – velger å finansiere norsk idrett.

I USA: Mats Zuccarello spiller for tiden NHL-sluttspill for New York Rangers. Her i en kamp mot Winnipeg Jets i begynnelsen av april. Foto: Pontus Höök, NTB scanpix

I USA: Mats Zuccarello spiller for tiden NHL-sluttspill for New York Rangers. Her i en kamp mot Winnipeg Jets i begynnelsen av april. Foto: Pontus Höök, NTB scanpix

Jeg intervjuet blant andre landslagssjef Roy Johansen og generalsekretær Jon Haukeland da jeg skrev om Zuccarello-avtalen for et par uker siden i VG og på VG Nett. Begge ga klart uttrykk for at de mislikte den personlige sponsoravtalen Norges eneste NHL-spiller har inngått.

Les også: «Zucca»-bildet som får landslagssjefen til å steile

Johansen gjemte seg litt bak «jeg er ansvarlig for sporten». Men da styret i Norges ishockeyforbund 24. april vedtok å nekte Zuccarello landslagsspill hvis han ikke skrinlegger avtalen, var landslagssjefen selvsagt seg sitt politiske ansvar bevisst.

«Selvsagt» ikke minst fordi han har bygget sitt landslag rundt ideen en for alle, alle for en; ingen solospilling, alle står likt, laget foran individet og så videre.

 Forbundet og landslaget hadde håpet de kunne kjøpe seg litt tid til å få Zuccarello på bedre tanker ved at hans New York Rangers skulle gå lenger i NHL-sluttspillet enn VM her i Stockholm varer.

Men Rangers er i ferd med å ryke for Washington Capitals.

Offisielt har Zuccarello sagt ja til å spille VM. Det er ikke forenlig med vedtaket om å utestenge ham fra landslaget å lenge han er sponset av en konkurrent til Norsk Tipping. Da spørsmålene om dette kom fra Aftenposten i går, ble forbundet tvunget til å si det som det er.

Han kan ikke spille VM, sponset av et selskap som går norsk ishockeys største økonomiske bidragsyter i næringen.

Unibets talsmann uttalte for to uker siden fra London at – så vidt han kjente til – hadde Zuccarello og hans rådgiver Kevin Skabo først villet selge inn et tilbud om en liknende avtale til Norsk Tipping/ishockeyforbundet.

Sistnevnte oppfattet det ikke slik.

I forbundet oppfattet de henvendelsen slik: Zucca/Tutta Pettersens eks-rådgiver Skabo ville bare orientere dem om opplegget, som gikk ut på å opprette en slags ideelt Zucca-fond – der en uspesifisert del av Zuccarellos inntekt fra en sponsoravtale med et utenlandsk spilleselskap skulle gå til talentutvikling i Norge.

Zuccarello og Skabo var forberedt på at det kunne skape bråk.

Det gjorde det sist Zuccarello hadde en lik avtale med et annet utenlandsk spilleselskap. Det var mens hans spilte for New York Rangers forrige gang, sesongen 2011/12.

Da ble han også frarådet å inngå avtalen. Etter det jeg forstår, av ishockeyforbundet, lagkamerater på landslaget og sin egen agent, tidligere landslagsspiller Erik Ryman.

Det er også grunn til å tro at New York Rangers – av rettighetsårsaker – ikke likte populære «Zuke» sin deal med bettingselskapet Bettsson.

Det svenske ishockeyforbundet – sponset av Sveriges svar på Norsk Tipping – hadde en tilsvarende konflikt med NHL-backen Victor Hedman i fjor, da han inngikk en personlig avtale med Unibet rett før han skulle spille VM for Sverige. Han ble ikke utestengt fra mesterskapet på hjemmebane, men det svenske ishockeyforbundet uttalte at de ikke var særlig glad for Hedmans sponsoravtale.

At Norges ishockeyforbund har gått et skritt lenger, er naturlig. Mats Zuccarello hadde en advarsel fra før.

 

Endelig slo Patrick Thoresen til – puh!

ETTERLENGTET POENG: Patrick Thoresen (med ryggen til) hadde gått gjennom nesten seks VM-perioder uten så mye som et målpoeng, men dukket opp da Norge trengte det som mest og scoret seiersmålet mot Danmark.

ETTERLENGTET POENG: Patrick Thoresen (med ryggen til) hadde gått gjennom nesten seks VM-perioder uten så mye som et målpoeng, men dukket opp da Norge trengte det som mest og scoret seiersmålet mot Danmark. Foto: NTB scanpix

STOCKHOLM: Patrick Thoresen fant VM-flyten fra i fjor da hockeygutta trengte den som aller aller mest – to og et halvt minutter før slutt ble han thrillerens matchvinner.

En time før kampen sa Roy Johansen at hockeygutta hans ikke kunne opptre som mot Slovenia. Ikke resten av VM, som han uttrykte det.

– Vi var ikke på topp mot Slovenia. Hadde vi vært det, ville vi «drept» kampen før. Men det er historie nå, sa Johansen.

– For oss gjelder det å være kalde, og la Danmark ta utvisningene, tilføyde han angående kamp nummer to – halvannet døgn etter VM-premieren.

VG Direkte: Chat og referat fra VM-thrilleren

Han vektla også:

# Ingen hokus-pokus.

Altså å gjøre saker og ting på enklest mulig vis.

# Gå tilbake til det grunnleggende.

Alle mann hjem uten puck. Raske spillevendinger. Trykke på i offensiv sone de gangene anledningene dukker opp – når de er hundre prosent «sikre».

Han sa ikke at Norge MÅTTE vinne etter Sveits’ 3-2 over Sverige og Canada, fem poeng til sammen på to kamper – ved ordinær tid og etter straffeslag – mot toppnasjonene: En gullfavoritt og en hjemmefavoritt.

Men det måtte Norge, for fortsatt å ha et realistisk håp om tredje kvartfinale på rad i VM: 2011, 2012…

2013?

Joda, før det var gått ett minutt var Mathis Olimb like smart som i åpningen mot Slovenia. Brøt fikst på egen blålinje. Denne gangen spilte han ikke pucken til bror Ken André (han hadde mistet kølla og hadde byttet med Martin Røymark). Han gikk selv, som det heter, avsluttet sånn halvveis alene med Patrick Galbraith – som ga retur.

På den var Mats Trygg.

Aller først, åpent mål – 1-0 etter 1.03. Ett sekund «saktere» enn Anders Bastiansens 1-0 i første kamp. Det hele nærmest slik bare Olimb kan finne på, og Trygg slik han så ut i VM i fjor: kvikk målscorer med flyt.

Men det var andre ting som ikke stemte. Det ble hett i topplokket. Ikke hos de danske spillerne. Hos de norske. Spets, Holøs, Tollefsen ut, Danmark elleve skudd på mål. De fleste i overtallsspill fem mot fire utespillere.

Takk til Lars Haugen etter seiere over Slovenia. Takk til Lars Haugen etter første periode. 1-3 ville ikke vært ufortjent.

På den annen side holdt hockeygutta seg godt samlet over hele banen, også foran Haugen i undertall. Han fikk god hjelp. Bra hjelp.

Kompaktheten og nærheten til motstanderen – i motsetning til mot Slovenia – ga også anledninger til å pumpe danskene tom. Ett spillerbytte utmerket seg i så henseende. Rundt det tolvte minutt smalt Marius Holtet, Kristian Forsberg og Martin Røymark på så støvføyken sto.

Ikke mye dansk dynamitt.

Men Danmark skjønte tegningen, og fulgte den. Ta og gi. Danmark ga mest mot slutten av åpningsperioden og da periodeslutt-signalet gikk ville Oliver Lauridsen fra Philadelphia Flyers tøffe seg litt overfor Marius Holtet.

Et godt bilde på første periode: Tøft, tett, intenst.

Intensiteten avtok ikke i 2. periode. Kampbildet endret seg heller ikke. Og selvfølgelig scoret Norge da Norge trengte ett mål. Avventende utvisning Danmark.

Haugen ut, ekstra utespiller inn.

Morten Ask i sitt gamle iskalde jeg, Tollefsen, 2xOlimb foran mål – pucken ut til Bastiansen.

Pang.

Bastiansen tre mål i VM. Hittil.

Til alt overmål fikk Danmark annullert «reduseringen» til 1-2 ett minutt senere. Diskutabelt. Men annullert for høy kølle uansett.

For øvrig syntes jeg det var litt merkelig at Daniel Sørvik og Henrik Solberg ble matchet – var på isen da – på det tidspunktet. Etter 2-0 burde Holøs, Tollefsen – minst en av de to – vært på isen for bedre å stå i mot det trykket Danmark MÅTTE sette inn.

Eller opprettholde.

For det er ingen tvil om at danskene hadde det, og at hockeygutta hadde flyten. Joda, fordi de jobbet knallhardt, dekket skudd og holdt danskene (sånn passe) unna nesen på Lars Haugen (men for alle del, han reddet Norge igjen og igjen – og han hadde flyt han også.

Danmarks redusering var han sjanseløs på. Stefan Lassens skudd var utagbart. 15 minutter igjen, og danskene var med.

De hadde i og for seg vært det hele veien.

Utligningen var det heller ikke noe å si på.

Og da Ole-Kristian Tollefsen ble slått i svime mot vantet av Mads Christensen, trodde jeg alt håp var ute – og Norge kunne tape. Men så dukket Patrick Thoresen opp fra ingenting – han hadde ikke gjort noen ting inntil da – og Norge er fremdeles med i kvartfinalekampen.

3-2! Patrick Thoresen (Per-Åge Skrøder).

For en perse!