En svak 3’er – men Tollefsen får orden på Norge igjen

hml2411-jpgstockholm-384STOCKHOLM: Ole-Kristian Tollefsens suspensjonsfravær mot Canada avslørte hvor ubehagelig avhengig hockeygutta er av sin kaptein.

Tre VM-kamper har avslørt at ishockeylandslaget har falt i kvalitet sammenlignet med 2011 og 2012-VM. Før VM trillet jeg terningen på keepere, backer og løpere til et snitt på fire. Etter tre VM-kamper, foran den «lite grann skjebnekampen» mot Sverige i kveld, er det falt til langt under tre (2,67).

Terningkastene kommer litt lenger ned i teksten – hold ut.

Uten Tollefsens autoritet fungerte ingenting foran og rundt Lars Volden mot Canada.

Norges backer – inkludert backbautaen Jonas Holøs – virket puslet og blottet for selvtillit. Canadas løperspillere er hverken høyere eller tyngre enn dem, men Henrik Ødegaard, Mats Trygg, Daniel Sørvik, Henrik Solberg og Alexander Bonsaksen så med ett ut som om de er kanadierne totalt fysisk underlegne.

Hvilket de på sett og vis er.

Sett på denne måten: Hockeyguttas muskelstørrelse er det ikke noe i veien med. Det er måten de bruker den på som ikke fungerer i møte med motstandere som absolutt vet hvordan de skal bruke musklene.

På isen, i nærkampene en mot en, i den alltid pågående kampen for å skaffe seg et overtak – som lag-enhet eller hver for seg.

Muskelsmartness trumfet muskelvolum hver gang i kampen Norge-Canada – resultat 1-7.

Det burde være en erkjennelse som ryster ishockey-Norge: på høyeste nivå internasjonalt har norsk ishockey to og en halv back som holder mål: Ole-Kristian Tollefsen (29), Jonas Holøs (25) og Mats Trygg (36).

Trygg er den «halve», som blir hel – for å si det slik – når han spiller sammen med en av de to hele. Han trenger en robust makker for å få ut det som gjør ham til en fullverdig back, noe lik den han var i 2008-VM i Halifax (da Trygg var i verdensklasse).

Det er imidlertid ikke bare backene som skranter nå.

Før VM ga jeg lagdelene keepere, backer, løpere karakterer ved terningkast. Her følger den samme terningen etter tre VM-kamper – med «før-VM-terningen» i parentes:

terning3KEEPERE (før VM 4): Lars Haugen (26) og Lars Volden (20) sto likt før VM. Nå er Haugen det klare førstevalget. På godt og vondt. Lars Volden fikk som jeg spådde før VM sjansen mot Canada. Han sto ikke dårlig. Han gjorde det han kunne, og det er ikke dårlig.

Men keepertrener Pekka Alcén vil ikke gi ham muligheten til å rette opp inntrykket av at han – med syv baklengs – ikke holder mål (selv om han nok gjør det).

Utespillernes fra før svekkede selvtillit vil bli påført ytterligere slagside hvis Lars Volden skulle komme inn igjen. Alt som gikk galt og førte til 1-7 mot Canada, står for sterkt i minnet; usikkerheten sitter der og Volden i mål vil forsterke den.

Vondt verre, med andre ord.

Med Lars Haugen er det helt motsatt.

Nå stoler alle på Lars Haugen, Haugen inkludert. Han reddet hockeygutta mot Slovenia i åpningskampen og Danmark i den andre, slik han gjorde det i syv kamper i fjor og alle kampene i 2011-VM.

Hvis backene gjør jobben sin, gjør Haugen sin.

Slik tenker hockeygutta nå, med Haugen tilbake i mål mot Sverige.

Ulempen er at han ikke må svikte. Ikke i kveld, ikke mot Hviterussland lørdag, Sveits søndag eller Tsjekkia tirsdag 14. mai. Hvis han gjør det, vil ikke Alcén/Roy Johansen ha noe å sette inn. Suksess/ikke suksess, kvartfinale/ikke kvartfinale står og faller en hel del på Haugen.

Keeperlæregutt Steffen Søberg (19) er ikke et alternativ (joda, jeg vet at Lars Haugen egentlig var 3. keeper foran 2011-VM – men, nei).

terning2BACKENE (før VM 3): Ole-Kristian Tollefsen gjord noen «rare» valg i kampen mot Slovenia, mot Danmark spilte han over 27 minutter før han ble skadet tre minutter før ordinær spilletids slutt.

Da var han så tøff som han skal være, og mot Canada ble avhengigheten av en tøff, ikke noe knussel autoritet – Tollefsens – understreket ved hans suspensjonsfravær.

Jonas Holøs har vært et stykke unna 2012-VM formen. Da dominerte han alle spillets faser, fra start til mål. Denne gangen har han ikke samme flyt, fordi han ikke får den samme hjelpen som i fjor fra løperne – og fordi motstanderne har skjønt at han er Norges quarterback.

Eliminerer de ham, går Norges lagmaskin i stå.

Det har de klart, og det har den gjort.

I tillegg har hverken Henrik Solberg eller Alexander Bonsaksen fulgt opp den positive utviklingen de viste i VM i fjor. Stavanger-backen Solberg lider kanskje under tapet av makker Juha Kaunismäki som rett etter Stavangers NM-gull la opp. Nå har Solberg virket usikker, uten framdrift og rasjonell klokskap (som i fjor).

Bonsaksen står for mye stille. Han står stille – og så reagerer han på det som skjer. Det er for sent i ishockey. Nivåsvekkelsen kan skyldes at han var skadet i en lengre periode foran VM og ikke fikk trent så mye – som han åpenbart kunne ha trengt (mener jeg).

Mats Trygg var kvikt frampå og gjorde 1-0 på en retur skapt av Mathis Olimb mot Danmark. Da håpet jeg at det ville være starten på fortsettelsen av Mats Trygg anno VM 2012: Kvikk i oppfattelsen, «farlig» offensivt med gode avslutninger – og flere mål.

Det har ikke slått til.

Daniel Sørvik og Henrik Ødegaard har vel holdt et ventet nivå. Jeg tror ikke det ville utgjort en back-forskjell om Roy Johansen hadde tatt med Aleksander Rindal (klar for Södertälje) og Nicolai Bryhnisveen isteden.

terning3LØPERE (før VM 5):

Patrick Thoresen. En klar sekser. Skrev jeg før VM.

Patrick Thoresen. En klar firer. Skriver jeg nå.

Under tvil. Han får den for seiersmålet mot Danmark.

Hvorfor har ikke Patrick Thoresen fått det, etter supersuksessen i fjor (syv mål/11 målgivende/VMs All Star lag)?

Fordi Thoresen tenker kjappere enn senter Mads Hansen reagerer og agerer. Og Per-Åge Skrøder dermed er blitt låst i posisjoner – steder på banen – der han ikke gjør særlig nytte. Skrøder (4 skudd på mål på tre VM-kamper) skal hakke og slå og sette inn returer rett under nesen på motstanderens keeper.

Jeg tror ikke jeg har sett ham i den posisjonen én gang i dette VM.

Thoresen har måttet gjøre alt for mye der han egentlig ikke skal gjøre mye. Han står med seks skudd på mål totalt, ett mål, null målgivende og pluss/minus viser minus to.

Til Sverige-kampen går han inn i rekke med Marius Holtet og Kristian Forsberg. Martin Røymark bytter med Thoresen, inn sammen med Skrøder og Hansen.

I tillegg til 2. rekken med Ken André Olimb, Mathis Olimb og Anders Bastiansen, er det Holtet, Forsberg og Thoresen som skal score nå. Det er tanken bak endringen.

2xOlimb og Bastiansen er den eneste rekkekombinasjonen som har oppfylt sitt potensial. Mathis Olimb veksler som vanlig det geniale med det hoderystende «hva i all verden finner han på nå?» Han er en artist, broren en hardt arbeidende – ja, arbeider – og Bastiansen (32) er så klok som en spiller med hans erfaring bør være.

Norges desidert beste rekke.

Kristian Forsberg er aldri dårlig. Han er nesten alltid god. Marius Holtet likeså. Han bare durer på. Lar seg ikke affisere av noe. Herlig type.

Tidvis Martin Røymark også.

Niklas Roest kan bli det. God mot Canada.

Men så røyner det på igjen.

Fem løpere, i tillegg til Skrøder og Hansen, som sliter og underpresterer, det er i sum selvsagt alt for mange til å tro på ny kvartfinalesuksess. Men der kan snu mot Sverige, og snur det i kveld, skal det mye til at Norge ikke går til kvartfinale.

PS! Svenske Dagens Nyheter tror Sveriges seierssjanse er 65 prosent. Det betyr at svenskene «inte alls» har god tro på sine egne. På den annen side begrunner avisen tipset med at Norge har bedre forsvarsspill i år enn før…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *