Kan være Danmarks tur i kveld

STOCKHOLM: Det er enkel psykologi. Men etter fire strake seirer, ligger det i luften at hockeygutta kan få en ladning dansk dynamitt midt i fleisen i kveld.

6-3 i Latvia-VM 2006, 5-3 i avgjørende OL-kvalifisering 2009, 5-4 i spilleforlengelse (Tommy Jakobsen matchvinner!) i 2009-VM i Zürich, 6-2 over Danmark med stjernegalleri fra NHL her i Stockholm-VM i fjor.

Norges ishockeylandslag er Danmarks nemesis. Motstanderen det er kul umulig å slå; Vikingstad, Thoresen, Jakobsen, Grotnes, Holøs, Tollefsen har hatt den rette flyten i hvert eneste viktige møte med Danmark.

Danskene mener de har hatt uflaks litt for ofte.

Med god grunn.

Jeg så Danmark og Norge trene i Hovet i formiddag. Danskene under sin svenske trener Per Bäckman først, Norge under Roy Johansen et kvarter etter at Mikkel Bödker & co hadde gått av isen. Begge lagene holdt på en halv time, åtte timer før første dropp Norge-Danmark i Globen vegg i vegg med gamle Hovet.

Danskene får inn backen Philip Larsen (23) fra NHL-klubben Dallas Stars til kampen mot Norge. Han var ikke med mot Canada lørdag, da danskene tapte 1-3 etter å ha ledet 1-0 halvveis i kampen. Larsen er danskenes svar på Norges Jonas Holøs; høyrefattet, skøytesterk, god offensivt – med et effektivt skudd.

Jonas Holøs er bedre enn Larsen defensivt.

Men Larsen er like giftig i overtallsspill fra samme skuddposisjon som Holøs.

Minst.

Danmark brukte en stor del av treningen fra klokken 11.00 til å øve på overtallsspillet fem mot fire utespillere – med Larsen som «sentral». Jeg vil anbefale Patrick Thoresen & co å holde seg unna utvisningsboksen i kveld, for å si det slik.

Samtidig bør Norge få orden på sitt beste våpen i 2012-VM: Overtallsspillet. Hvis sjansen skulle by seg – og det gjør den med danske utvisninger – må pucken «flyttes» raskere og med mye lavere risiko enn mot Slovenia.

HARDHAUS: Danmarks Oliver Lauridsen takler Canadas Wayne Simmonds i gårsdagens kamp. Foto: Arnd Wiegmann, Reuters

HARDHAUS: Danmarks Oliver Lauridsen takler Canadas Wayne Simmonds i gårsdagens kamp. Foto: Arnd Wiegmann, Reuters

Danmark har en back til fra NHL. Oliver Lauridsen (24) er en sværing på nesten to meter. Han veier 104 kilo. Fikk spille 15 kamper mot slutten av sesongen for Philadelphia Flyers og scoret to mål.

Men Danmarks beste spiller er normalt sett Mikkel Bødker (23) fra Phoenix Coyotes. Syv mål og 19 målgivende for «ørkenklubben» på 48 kamper denne sesongen. Fjerde beste i Coyotes’ interne målpoengliga.

Danskene har imidlertid flere gode spillere: Morten Green (32) som scoret mot Canada lørdag, gode gamle Kim Staal (35), Nichlas Hardt (24) fra finske Jokerit og Patrick Galbraith (27) fra svenske Oskarshamn. Jeg tipper han står mot Norge i kveld, selv om han har noen heller dårlige minner fra tidligere møter med de norske hockeygutta.

Når det er sagt, tror jeg – på tross av psykologiseringen innledningsvis – at Norge slår Danmark for femte gang på rad på syv år. Fordi trener Roy Johansen har et bedre lag, og etter min mening også bedre individualister enn Danmark. Vel å merke hvis de bruker sine individuelle kvaliteter innenfor rammene av Johansens strenge kollektive rammer.

Ikke som mot Slovenia.

Da – etter første periode – sprang alle i forskjellige retninger; backene så knapt rumpestumpene på løperne og selv Ole-Kristian Tollefsen ble «tvunget» til elendige valg med pucken. Løperne tok sjanser, ville ordne opp på egenhånd, slet med stor avstand til medspillerne offensivt og motstanderne defensivt.

Det var så ille at Mathis Olimb fikk snaut åtte minutter spilletid de to siste periodene. Han ble i praksis plassert på benken – det vil si «benka» – av Roy Johansen. Hadde han fortsatt som han startet første periode, med orkestrering av intelligente spillevendinger, ville aldri det skjedd.

Samme sak med Morten Ask (3.15 i siste periode). Hadde han gått for «det enkle er det beste», som i treningskampene foran VM, og ikke henfalt til overambisiøs handling, ville antakelig fjerderekken hans med Niklas Roest og Lars Erik Spets tatt seg mye bedre ut.

GODT HUMØR: Norsk trening før kveldens kamp mot Danmark. Landslagssjef Roy Johansen sammen med Mads Hansen (t.v) og Alexander Bonsaksen. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

GODT HUMØR: Norsk trening før kveldens kamp mot Danmark. Landslagssjef Roy Johansen sammen med Mads Hansen (t.v) og Alexander Bonsaksen. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Morten Ask skal, med rutinen og vane med å oppfylle sitt potensial i VM, være limet i en slik rekke. Den gikk opp i limingen fordi han slurvet med grunnarbeidet.

Debutant Roest led, selvsagt. Det er ikke mye man får gjort i løpet av seks minutter totalt. Men da han først fikk sjansen, skulle han gjøre alt for mye ut av den – fordi de som burde visst bedre ikke var på plass for å tøyle ham.

Roest ut, Andreas Martinsen inn på hans plass sammen med Ask og Spets i kveld.

Mitt tips er at fjerderekken vil overraske positivt mot Danmark.

At førsterekken med Mads Hansen som senter mellom Patrick Thoresen og Per-Åge Skrøder helt sikkert kommer til å heve seg fire-fem hakk fra Slovenia-kampen, er ikke et vågalt tips. Det ser jeg som en selvfølge.

Thoresen og Skrøder tillater ikke seg selv nye 20 minutter istid med samme magre resultat som i VM-premieren.

Marius Holtet fikk to stjerner (av tre; Lars Haugen eneste med tre) i VGs papirutgave for innsatsen – ja, innsatsen – og avslutningsvilligheten (bl a skuddet i tverrliggeren som han mente var inne, men det var det ikke) mot Slovenia.

Muligens litt sjenerøst.

Men han prøvde å sende et signal og markere en slags standard i noen nærkamper som jeg synes – på bakgrunn av generell elendighet – fortjener honnør.

Under treningen i går skjøt han på sedvanlig vis pucken kontant «opp i taket» flere ganger. Det virker betryggende. Ishockeylandslaget trenger Holtet som energikrumtapp og målscorer.

Han og Skrøder og Thoresen, og Mats Trygg og Jonas Holøs fra backposisjon.

Mathis Olimb og Anders Bastiansen.

Norge har flere potensielle målscorere enn Danmark, og Norge har bedre keepere – Lars Haugen (26) eller Lars Volden (20) – uansett om Per Bäckman skulle velge Galbraith eller Simon Nielsen (26) fra finske Lukko Rauma.

Lars Haugen starter mot Danmark også. Det «bekreftet» keepertrener Pekka Alcén da han jagde Haugen bort fra et intervju med min Aftenposten-kollega etter treningen i formiddagen: Ett spørsmål var alt Hansen rakk, før Alcén var der som en ilter vakthund og kastet (nåja, men du skjønner) Haugen inn i garderoben.

Da gjenstår bare å vurdere «flyten». Det er umulig. Men den beste flyten, for å bringe litt hokus-pokus og overtro inn i det som helt sikkert blir en thriller i kveld, tilfaller gjerne åtte av ti ganger det beste laget…

Holder ikke mot Danmark i morgen

MATCHVINNER: Norge kan takke keeper Lars Haugen for at det ble 3-1-seier mot Slovenia i åpningskampen i VM. Foto: Bjørn S. Delebekk

MATCHVINNER: Norge kan takke keeper Lars Haugen for at det ble 3-1-seier mot Slovenia i åpningskampen i VM. Foto: Bjørn S. Delebekk

(Norge-Slovenia 3-1) Hockeygutta har halvannet døgn til å skjerpe seg. Danmark søndag kveld har sannsynligvis ikke like mye uflaks som Slovenia i VM-premieren.

Mads Hansen la inn 3-1 i tomt slovensk bur to sekunder før ordinær spilletids slutt.
Norge slapp med skrekken, og kan takke keeper Lars Haugen for det.
Samt ineffektive eller udyktige slovenere foran ham. Der de virket å være de siste 40 minuttene, etter at Norge hadde dominert de 20 første.

Øystein Jarlsbo

Øystein Jarlsbo

Hockeygutta fikk nemlig best tenkelige åpning. Mathis Olimb brøt og vendte spillet kjapt da en slovener slurvet i midtsonen. Lilllebror Kent Andre Olimb skjøv pucken kjapt og enkelt videre til Anders Bastiansen, som plutselig var helt alene med Robert Kristan i Slovenias mål. Mellom bena på Kristan etter ett minutt.

Reprise etter 14 minutter. Mathis Olimb utnyttet slapt defensivt spill fra Slovenia. Langt oppspill til Bastiansen på full fart «rett» vei gjennom midtsonen. Solo med Kristan: pucken langs isen, mellom bena hans. To mål Bastiansen, to målgivende Olimb-brothers.

Og to litt uvanlige mål av Norges 2. rekke. Ikke etter snurr-snurr i motstanderens sone. Men kjapp spilevending i banens lengderetning, nesten så lang som hele banen – kjapt, kjapt – for å si det slik. Utnyttelse av Slovenias alt for offensive «trykk». Bastiansen, Olimb x 2 hadde lest og forstått taktikk-leksen fra trener Roy Johansen.

Skal jeg sette fingeren på noe fra 1. periode, må det være overtallsspillet. Det var ikke dårlig. Men Per-Åge Skrøder burde scoret et par ganger. I alle fall en gang. Og at for eksempel Morten Ask ble litt overmodig i overtallsspill fem mot fire. Samt at Slovenia fikk redusere 16 sekunder før første periodes spilletid var over. Fiks-fakserier i egen sone da! Det må ha gjort Roy Johansen rasende. Mats Trygg ble satt i «dødens» da Mathis Olimb flippet pucken tilbake mot ham, bak eget mål – i stedet for å «få den ut!».

Pluss at Patrick Thoresen ikke kom skikkelig i gang (PS: han kom ikke i gang fra start i fjor heller). Noen småfrekke greier her og der. Men i sum var det noe uryddig over 1. rekken med Mads Hansen som senter og Per-Åge Skrøder og Thoresen på kantene.

Verst tenkelige avslutning av første tredel av ordinær spilletid. 1-2 er ikke så gøy. Det ga nervøs norsk stemning, for å si det slik i begynnelsen av 2. periode. Usikkerhet, færre som ville ta tak i hendelsene. Pasninger «bakover» (Roest og Bonsaksen), alt for store isflater – vær så god – til Slovenia.

Ikke bra, ikke bra.

Plutselig var kampen åpen. Fra norsk kontroll til at Slovenia luktet og fikk sjanser. Alt for mange sjanser og stor puckkontroll. Da Marius Holtet røk på en avventende utvisning, ga ikke Slovenia fra seg pucken på et par minutter.

Minst.

Det så ikke bra ut, og var ikke bra. Feilpasninger, latskap, tullball. Lars Haugen – redningsprosent 92,86 etter 2. periode – reddet Norge fra baklengs og slovensk fordel i målprotokollen. Den han hentet fram etter seksten minutter sier egentlig alt om det som skjedde. Alene med en motstander – igjen – slengte han fram spaken (kølla) og dro opp leggskinnet superhurtig fra liggende posisjon.

Og reddet.

Uten den ville det stått 2-2. Og jeg – selv om det er hypotetisk – tror 3-2 til Slovenia ganske raskt.

Men Norge slapp med skrekken. Slovenia vant skuddstatistikken 11-2! (Norge vant den i 1. periode med 11-4).

Andre periodes tyve minutter er de dårligste jeg har sett av hockeygutta siden…et par av kampene i 2009-VM i Zürich. 2-3 for Hviterussland, kanskje. Eller seieren i spilleforlengelsen mot Danmark (5-4, Tommy Jakobsen avgjorde). Nei, forresten. Det var dårligere, fordi laget nå er flere nummer «større» og mye bedre enn utgavene fra fire år tilbake.

Ole-Kristian Tollefsen & co burde ikke ha sunket så dypt som i 2. periode mot Slovenia i åpningskampen 2013.

Siste periode startet oppløftende. Med overtallsspill, skudd i stolpen fra Marius Holtet og et mer samlet, organisert Norge. Og Tollefsen traff perfekt med en åpen is takling Rok Ticar i midtsonen. Thoresen våknet, Skrøder…Martin Røymark kunne ha gjort 3-1.
Men Slovenia kunne også utliknet til 2-2. Strengt tatt hadde de fortjent det.
Igjen og igjen og igjen – spesielt da Jonas Holøs ble utvist for tripping fem minutter før slutt.

Anders Bastiansen kunne på sin side gjort hat-trick snaut tre minutter før slutt. Han misset dragningen.

Halvvannet minutt før full tid kom Mads Hansen alene, ble hektet og fikk straffeslag.

Rett på Kristan – slapt.

Det også.

BOMMET: Mads Hansen bommet på straffeslag på stillingen 2-1 i tredje periode. Foto: Bjørn S. Delebekk

BOMMET: Mads Hansen bommet på straffeslag på stillingen 2-1 i tredje periode. Foto: Bjørn S. Delebekk

Men det holdt – puh!

Men ikke mot Danmark i morgen kveld.

Derfor vinner Norge VM-premieren

STOCKHOLM: Hockeygutta vil etter alle solemerker slå Slovenia i VM-premieren. Men de skal ikke slurve mye før underdog’n senker Norge slik Sveits banket de svenske hjemmefavorittene fredag kveld.

Først:
Norge starter med Lars Haugen (26) i mål, selv om Lars Volden (20) har vært god i treningskampene. Minst like god som Haugen.
Norges rekker: Per-Åge Skrøder, Mads Hansen, Patrick Thoresen/Mathis Olimb, Anders Bastiansen, Ken André Olimb/Marius Holtet, Kristian Forsberg, Martin Røymark/Niklas Roest, Morten Ask, Lars Erik Spets.
Reserveløper: Andreas Martinsen
Roy Johansen starter med fem backer, heller ikke det en overraskelse: Tollefsen, Holøs, Trygg, Solberg, Bonsaksen (Sørvik og Ødegaard sitter på benken og KAN få et og annet innhopp)

Til derfor slår Norge Slovenia:
Slovenia kvalifiserte seg til Sotsji-OL etter to seirer over Hviterussland og Danmark i februar. Avgjørende 2-1 kom etter to mål av David Rodman.
David Rodman (29) – ikke å forveksle med Dennis Rodman – spiller klubbhockey på tysk liganivå 2. Men han har vært rundt omkring i Europa. Han har med seg sin eldre bror Marcel (31) på landslaget (og klubblaget). Resten av spillerne på Slovenia kommer fra klubblag i Østerrike, Sverige, Frankrike og Tyskland.

Slovenia har med andre ord et ganske godt lag, selv om de bare har 900 registrerte ishockeyspillere i landet.
På papiret ikke så mye dårligere enn Norge.

Nivåforskjellen er – og bør – imidlertid være så stor at Patrick Thoresen & co vinner første kamp. Ikke komfortabelt. De må ikke finne på å tenke at det skal bli komfortabelt, slik svenskene til min store overraskelse lot til å tenke i første kamp mot Sveits.
På papiret middelmådige Tre Kronor ville helst ikke gå inn foran Sveits-keeper Martin Gerber, de ville helst fjonge seg der det ikke gjør så vondt – og de lot sveitserne vinne pucken, miste pucken, og gjenvinne den.
I Sveriges sone.

PÅ TRENING: Ole Kristian Tollefsen kikker bort mot backkollega Jonas Holøs under en treningsøkt før åpningskampen mot Slovenia. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

PÅ TRENING: Ole Kristian Tollefsen kikker bort mot backkollega Jonas Holøs under en treningsøkt før åpningskampen mot Slovenia. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG


Da Norges hockeygutter klokken 07.00 i morges møttes i hotellresepsjonen på Södermalm for å riste av seg søvndrukkenheten og få i gang maskineriet til første VM-batalje fem timer senere, var det med en videoleksjon fra kvelden før i minnet.

Og en kjapp repetisjon for bussavgang til Globen rett før klokken 10.00.

Trener Roy Johansen gikk gjennom tre punkter.

Ett er at Slovenia spiller mann mot mann i forsvar, rundt egen keeper.

Hvis hockeygutta er våkne, kan de derfor «rulle» bort en motstander og skape overtallighet. Hvis en plasserer seg et stykke ut fra Slovenias keeper, vil han få skudd og avslutningsmuligheter. Det er det Roy Johansen vil se.
Han vil ikke se tre norske spillere som borer seg fast i vantet og rundvantet bak Slovenias keeper. Det er nemlig der slovenerne vil ha Norges løperspillere. Jeg tipper at de er så godt drillet i det, at Norge vinner 4-1 – eller der omkring.
Ikke 6-2 som mot Italia i fjor, kanskje. Men heller ikke så langt unna, med andre ord.

Det kan bli det hvis Norge også lykke i andre ende av banen.
Slovenia går gjerne fram med én spiller – en slags spiss – som vil styre Norges spill ut fra egen sone, mot – for Norge – dårlige og lite produktive «områder» på banen. Hvis de norske backene – først og fremst Ole-Kristian Tollefsen, Mats Trygg og Jonas Holøs – er villig til å vende spillet kjapt, vil de norske løperne foran dem få god plass gjennom midtsonen.
Og komme i stor fart inn i Slovenias sone.
Forhåpentligvis overtallig. Tre mot to, for eksempel.

Mot Luka Gracnar i Slovenias mål?

Nei, Robert Kristian (30) starter i mål. Han er god. Men 19-åringen Gracnar underbygger hvor god han er.
Han er en av Europas beste tenårings-målvakter. Han er ranket som nummer fem av tilgjengelige keepere fra Europa foran NHL-draften i sommer.
Han har tatt plassen som førstekeeper i østerrikske Red Bull Salzburg fra langt mer navngjetne konkurrenter og sto siste – betydningsløse – kamp i OL-kvaliken mot Ukraina.
Norges tidligere keepertrener Sam Liebkind – nå i Wien Capitals – tror Gracnar kan bli en storkeeper.

Roy Johansen vedgikk nå en time før kampstart at han er spent, selv om dette er hans åttende VM i A-gruppen. Spørsmålene er: Er spillerne klare mentalt? Vil de følge kampplanen? Unngår de «dumme» utvisninger? Er disiplinen slik den skal være (ikke bare når det gjelder utvisninger, men i alle spillets faser).

Et svar kan du få hvis du følger 2. rekken med Olimb, Bastiansen, KA Olimb ekstra nøye. De må ikke havne – alle tre – bak Kristians mål. De må – som tidligere fortalt – komme seg ut foran ham, slik at Slovenias mann mot mann-forsvar rakner.
Da vil Norge få den åpningen de så å si må ha, foran en ny vanskelig kamp søndag kveld: Danmark.

Hockeygutta har et keeperproblem

STOCKHOLM (Hockeybloggen) Lars Haugen (26) eller Lars Volden (20)? Det er keepertrener Pekka Alcéns hodepine foran ishockeylandslagets åpningskamp mot Slovenia lørdag formiddag.


Norge har alltid hatt et keeperproblem. Men det trener Roy Johansens eneveldige keepertrener Pekka Alcén har å tygge på fram til lørdag morgen her i Stockholm, har aldri tidligere stått på agendaen.

Det er av den hyggelige sorten.

Tidligere har det vært snakk om keeperproblemer i verst tenkelige betydning.

Norges keepere har vært for dårlige.

Norsk ishockey har lett etter en arvtaker for Jim Jimmer’n Marthinsen (57), som i påvente av en som kunne holde mål istedenfor ham sto i VM-målet fram til han var 40 år gammel (for 17 år siden). Noen utlendinger fikk norsk pass – Vern Mott, Jorma Virtanen, Rob Schistad – uten at det hjalp for mer enn en kort stund.

Pål Grotnes vokste opp i Sverige og pratet svensk da han kom til Norge med norsk pass for åtte år siden. Han reddet 52 skudd mot Canada da Norge tapte 1-2 for Rick Nash & co i 2008 – det historiske kvartfinalemesterskapet – men det var krise da han slo opp en gammel skade foran åpningskampen mot Sverige i 2011-VM.

Inn fra venstre kom imidlertid Lars Haugen. Ikke Robert Hestmann (24) fra Storhamar, som egentlig var 2. keeper bak Grotnes. Pekka Alcén var sikker på at Lars Haugen ville være redningsmann, og fikk rett. Lagkaptein Ole-Kristian Tollefsen hadde ikke sett eller hørt om han før han – Lars Haugen – plutselig sto der.

Og reddet hockeygutta til kvartfinale.

Lars Haugen var en sensasjon, og har siden bekreftet at norske klubber og trenere ikke har peiling når det gjelder å se (i betydningen oppdage) et keepertalent. Da jeg i et VGTV-intervju med Pekka Alcén etter Norges formiddagstrening fredag i Hovet antydet at han hadde hatt «flaks» den gang for to år siden i Kosice, så han forundret på meg med sine milde keeperanalyse-øyne og gjentok spørsmålet: FLAKS?

Mye tyder på at han ikke hadde det.

Pekka Alcén er en av verdens beste keepertrenere. Han har fått fram fem-seks svenske toppkeepere, blant andre Sveriges Jacob Markström (23). Florida Panthers-keeperen knekte Mats Zuccarellos New York Rangers med fabelaktig målvaktspill et par ganger i NHL denne sesongen.

Markström står høyst sannsynlig i mål i Sverige VM-premiere mot Sveits i Globen fredag kveld.

Derfor kan du være trygg på at Lars Volden kommer til å stå så bra som Roy Johansen vil se ham stå i mål i Norges åpningskamp mot Slovenia – start 12.15 lørdag.

Akkurat nå tror jeg nemlig det heller mot at Alcén velger Volden til den oppgaven, på bekostning av Lars Haugen. Jeg tror ikke det fordi Alcén røpet noe som helst angående sine vurderinger og valg da jeg intervjuet ham fredag formiddag. Men han lot det i alle fall skinne gjennom at «erfaring» med hensyn til år på baken, ikke betyr noe for ham.

Det som betyr noe er: Hvem av Haugen fra Dinamo Minsk og Volden fra finske Espoo Blues er skarpest for øyeblikket?

Her og nå.

Det er i utgangspunktet en hyggelig problemstilling og vurdering Alcén må foreta, før han må konkludere. Den konklusjonen misunner jeg ham imidlertid ikke. Fordi den kan få store konsekvenser.

Hvis for eksempel Lars Volden ikke lykkes så godt som han må mot uforutsigbare slovenere.

Da er det Lars Haugen i mål resten av turneringen. Minst seks kamper. Forhåpentligvis syv, inkludert kvartfinalen.

Jeg ville valgt Lars Haugen mot Slovenia og Danmark søndag. Lars Volden mot Canada tirsdag i kamp tre. Og så gjort deres samlede innsats/redningsprosent/suksess/ikke suksess til gjenstand for «amerikansk uttaking» for resten av turneringen.

På den annen side: Dette ER Pekka Alcéns jobb. Lykkes han, lykkes Norge. Rett eller galt, det vil ha mye større betydning enn fem eller syv mål av Patrick Thoresen, 25 minutter istid i hver kamp for Jonas Holøs, om hockeygutta som i fjor har suksess i overtallsspillet eller alle som en unngår «dumme» utvisninger.

Må gamble med backene og Holøs

bs11011-jpgprivatlan-71

KLAR SEKSER: Patrick Thoresen får toppkarakter foran VM. FOTO: Bjørn S. Delebekk.

STOCKHOLM (Hockeybloggen) Hockeygutta terning-trilles til en firer totalt foran VM-premieren mot Slovenia lørdag.

KEEPERE:

terning4Lars Haugen (26) skled inn på et bananskall som reserve for reserven og overrasket alle, med unntak av keepertrener Pekka Alcén i 2011-VM.

Reddet et på papiret middelmådig lag til kvartfinale mot Finland. God i fjor også. Men ikke sensasjonelt god.

Lars Volden (19) reddet 42 skudd da han fikk stå én kamp i VM i fjor, tap 2-4 mot Russland i det innledende gruppespillet.

Steffen Søberg (19) fra Vålerenga er med for å lære, på trening og fra tribunen.

Lars Haugen fra Dinamo Minsk og Lars Volden fra finske Espoo Blues står temmelig likt med tanke på hvem keepertrener Pekka Alcén vil velge å starte VM med. Volden blir eventuelt valgt fordi han har stått bedre i mål enn Haugen i oppkjøringskampene. Haugen får eventuelt tillit fra første kamp fordi han har større erfaring enn Volden og er – tja, beviselig en notorisk matchvinner.

Mitt tips, som fort kan bli gjort til skamme av Alcén, er at Haugen står de to første mot Slovenia og Danmark – og Volden står mot Canada. Ikke fordi «da taper vi likevel». Men fordi Volden med sin størrelse og evne til å dekke «rommet» oppe under tverrliggeren – bedre enn Haugen – passer best mot kanadierne som gjerne spretter pucken opp i «taket».

 

BACKER:

terning3Hvis et ishockeylag bare hadde bestått av én back, ville Norge fått en sekser på terningen – hvis den ene hadde vært Jonas Holøs (25). Men det er syv – eller i alle fall seks – som skal sørge for at det ikke rakner.

I gamle dager, som ikke er så veldig lenge siden, kunne man «stå back» og komme ganske godt fra det. Den backen som står stille nå, i moderne hockeytider – om enn kun ett hundredels sekund – er ute. For å si det slik. På det området står Norges backer en del tilbake å ønske. De er for dårlig på skøyter.

For lite bevegelige, som følge av skortende teknikk.

sybe46e4-jpgstockhol-128

RUTINERT: Mats Trygg blir en nøkkelmann også i dette mesterskapet. FOTO: Scanpix

Mats Trygg (36) var så bevegelig, smidig og kjapp – og dermed god – i 2008-VM at han var en av mesterskapets beste backer.

Så god som for fem år siden er han ikke lenger. Men er han like god som i fjor, holder han god VM-klasse.

Det gjør også Ole-Kristian Tollefsen. Han har en tendens til å slurve én gang i hver kamp. Dessuten er skuddet hans ikke all verden. På den annen side smitter hans stil og autoritet så til de grader at hockeygutta lever godt med det. Tollefsen er av typen «uforklarlig god» fordi han ikke har tekniske kvaliteter til å underbygge «veldig god» – selv om han er det.

Jonas Holøs er teknisk veldig god, har et godt skudd, er en evig trussel for motstanderen med sin alltid pågående framdrift og er – ja, kort sagt Norges motor. Viktigste spiller. Suksess eller fiasko? Det står og faller med Holøs.

Tre backer holder altså VM-mål. Fullt og helt.

Roy Johansens assisterende trener og back-coach Knut Jørgen Stubdal blir nødt til å bruke fem for ikke å holde liv i Tollefsen, Holøs og Trygg – som alle tre kommer til å spille mye.

Og da mener jeg mye. 25 minutter i hver kamp.

Det blir en del back-gambling.

Alexander Bonsaksen var god i fjor. Han er sikkert ikke dårligere i år. Back nummer fire i kabalen: Bonsaksen.

Nummer fem, en personlig favoritt som jeg håper oppfyller sitt potensial i år: Henrik Solberg fra dobbel NM-gullvinner Stavanger. Han var god i fjor sammen med klubbkamerat Juha Kaunismäki.

Med mer istid sammen med Holøs/Tollefsen, tror jeg trener-Johansen kan kassere en slags ekstra gevinst.

Det vil si et sterkere back-korps enn fryktet.

Henrik Ødegaard fra Sparta kom med istedenfor Nicolai Bryhnisveen fra Lillehammer. Det hadde jeg ikke trodd. Men Ødegaards defensive kvaliteter er bedre å ha i et knipetak enn Bryhnisveens utpregede offensive, antar jeg at Roy Johansen har tenkt.

Daniel Sørvik fra Vålerenga «sto» back i NM-finalekampene. Han var ikke alene om det – på Vålerenga – men det var nesten ikke til å forstå at han gjorde det. Nå er han med som syvende (?) back fordi Johansen & co så det samme, men nektet å tro det – og har trodd det er mulig å få bukt med raskt.

LØPERE:

terning5Patrick Thoresen er en klar sekser. Ferdig med den saken.

Mange ligger på en femmer: Skrøder, Holtet, Olimb (x 2, er jeg fristet til å mene: lillebror Ken André Olimb er moden for et endelig, godt synlig VM-gjennombrudd), Anders Bastiansen, Kristian Forsberg (nå vil sikkert «de vanlige» i kommentarfeltet skrive at jeg ikke har peiling, men Forsberg er limet som herder hockeygutta mer enn de fleste).

Og et par som vipper mellom fire og fem. Se ikke bort fra at Morten Ask kan gjøre det igjen.

Og så er jeg spent på Lars Erik Spets. Klarer han enda en gang å kjempe seg opp fra toppserie-tralten med Lørenskog, til «oj, så viktig han er for landslaget»?

Andreas Martinsen vippet mot et gjennombrudd i fjor, Mads Hansen synger vel på siste verset – men det er ikke så dårlig – og Niklas Roest er «pesten» Norge trenger dann og vann, med forbehold om at den senker motstanderen og ikke blir ris til egen bak.

Norge er sterkest på løpersiden, altså. Men det er på terningen. På isen er det fortsatt slik at hockeyguttas skjebne  – kvartfinale eller ikke kvartfinale – står og faller med nivået på det som skjer nærmest eget mål.

Det vil si keeper og backspillet.