Nakne menn, adrenalin og mobbing – Vålerenga-reality kan gi hockey’n et løft

 

«Iskrigerne» med Vålerenga på TV 2 neste år vil bli 14 episoder med råskap som kan få «Sirkus Northug» til å se ut som et barneskirenn.

 

Hvis programredaktør Bård Eriksen i TV 2 våger å bruke alt råmaterialet hans TV-team nå er i ferd med å samle på Jordal Amfi, fra garderobene rundt omkring i lille ishockey-Norge, hjemme hos Vålerenga-spillerne, fra spillerbenken der Espen Shampo Knutsen står og har lyst til å skrike – til spillerne sine.

bs11116-jpg4-nm-fina-836Og dommerne.

Hva kan han og de komme til å si, og hva de kan komme til å bli kalt.

For åpen mikrofon.

Kringkastet til de mange tusen hjem en gang neste høst: «Iskrigerne – ett år i kulissene med Vålerenga» (mitt programtittelforslag).

Hvem husker ikke en viss dommers «f… you» for et par år siden, fanget opp av en mikrofon plassert der ute på isen et eller annet sted.

Eller Shampos, tja – hva var det han sa, som ble sett og hørt på «Senkveld» med Thomas og Harald (var det vel)?

Bård Eriksen (45) er programredaktør i TV 2 og sjef for «Iskrigerne». Og gammel ishockeyspiller.

Han har spilt for Hasle-Løren, sammen med Geir Hoff og Jan Bekken. Han vet hva som foregår i en ishockeygarderobe, og hvor og hvordan det foregår blant ishockeyspillere – når de ikke er i garderoben.

For eksempel i dusjen eller inne hos fysioterapeuten eller inne hos legen – som syr sammen en blodig spiller i pausen mellom første og andre periode.

Slik du kunne oppleve det på så nært hold du nesten ikke ville være i amerikanske HBOs «24/7 Winter Classic» – Washington Capitals og Pittsburgh Penguins vei mot det klassiske oppgjøret utendørs 1. nyttårsdag for tre år siden.

Eller den samme veien for New York Rangers-Philadelphia Flyers – med New Yorks klin-kokos «fuck you» trener John Tortorella i Madison Square Garden – for et par år siden.

I år er det forresten Toronto Maple Leafs-Detroit Red Wings som skal følges av HBOs svært nærgående TV-team og bli til dokumentarserien «24/7 Winter Classic».

Ifølge Toronto-avisen The Star kunne Maple Leafs-coach Randy Carlyle klart seg godt uten kameraene fra HBO opp i nesen og inn under beskyttelsesutstyret til spillerne. Men det er han alene om, og det kan han godt være fordi Toronto Maple Leafs har det – som det rikeste laget i NHL og laget med desidert størst medieoppmerksomhet – slik hver dag.

Uten HBOs «24/7».

Slik er det ikke for de 29 andre klubbene i NHL. De kan ikke styre sin begeistring for HBO. De vil på TV. Markedsverdien av det er enorm.

De har det som norske ishockeyklubber (ja, ja, dette er overdrevet, men et ok bilde på det hele): de tørster etter oppmerksomhet og mener all PR er god PR. NHL-ishockey i USA er et stykke ned på listen over populære sporter i USA (ikke i Canada, der ishockey er nasjonalsport).

– Ishockeyspillere er krigere. De setter sin ære i å være tøffere enn alle andre utøvere i andre sporter, sa daværende Washington Capitals-coach Bruce Boudreau i den første Winter Classic-dokumentaren.

For øvrig satte han rekord i si, skrike og rope «fuck» og «fuck you» på film.

nyr13-jpgnew-york-ny-61Hvis du ikke synes det er noe moro, kan du ta en titt på Mats Zuccarello fra golfbanen («pay attention», innleder han videoklippet med – moro) sammen med resten av Rangers-stjernene – for seks dager siden (ny coach Vigneault sendte ni spillere til farmerligaen AHL nå i kveld, onsdag – 30 mann igjen i NHL-laget en uke før seriestart):

http://blueshirtsunited.com/videos/3894/zuccarello-mic-d-up-on-the-greens#.UkNDejA0zzg

 

Jeg synes likevel den dokumentaren – Washington-Pittsburgh – var mye bedre enn Rangers-Flyers året etter. Man kom tettere på spillerne og trenerne, som personer og personligheter – for å si det slik.

Ikke fordi Boudreau var helt ustyrlig i munntøyet.

Nei, fordi HBO fikk være med Alexander Ovetsjkin hjem, helt inn på badet og til middag sammen med mor og far fra Russland – som bodde hjemme hos ham i Washington.

Og Sidney Crosby.

For ikke å snakke om Washingtons Mike Knuble: – Jeg tror jeg har sydd 150 til 200 sting bare i ansiktet.

Rangers-Flyers hadde bare et par stjerner som levde opp til navnet. Flyers-keeper Ilja Bryzgalov var enestående morsom med sine fantastiske utlegninger om stjerner og himmelrommet og overnaturlige krefter, mens Rangers-keeper Henrik Lundqvist var – cooooool!

(Og for noen biler de har).

Det var så rått og herlig skjønt og inderlig ømt, og traff så rett i hjertet at til og med samboeren min – som er null, nada, en mil fra sportsinteressert – satt klistret til skjermen da HBO fikk det til å koke på og utenfor isen hos rivalene i NHL.

Kan TV 2 få til noe tilnærmet – komme under huden på Shampos Vålerenga-spillere og treffe klubbens nerve samt eksponere sportens DNA – ja da kan det bli førsteklasses TV. Og ikke minst førsteklasses reklame for norsk ishockey. Det vil si en historie som treffer bredt; et publikum som aldri før har sett en puck.

Men som nå – med «Iskrigerne» – vil se dem igjen og igjen. Spillerne med navn som ennå ikke er kjent, men som kan bli det – hvis TV 2 orker følge opp storsatsingen med et sluttprodukt (serien av 14 episoder, blir det sagt) som også holder kvalitativt.

Høydepunktene ligger der og venter.

Det første allerede torsdag 26. september, altså i morgen kveld: Vålerenga mot Lørenskog.

Steffen Thoresen tilbake på Jordal Amfi etter overgangen fra Vålerenga til Lørenskog i sommer. Vålerenga-fansen kalt Klanen har allerede etablert et visst hat-nivå ved anti-Thoresen kampanjen de startet på nettet onsdag.

«Steffen Thoresen har vist sitt sanne jeg ved å gå til kjøpeklubben Lørenskog», skriver Klanen på sin hjemmeside – og avslutter med «…torsdag klokken 19.00. Vær der og gi Thoresen den velkomsten han fortjener!».

Mathias Trygg har gått motsatt vei. Han er tilbake i Vålerenga, fra Lørenskog. Storebrødrene hans er i Lørenskog. Mats kom dit i sommer, for å spille sammen med lillebror og tvillingbror Marius. Han hadde ikke før sagt (til VG) at han gledet seg til å gjøre det, før Mathias stakk…

TILFELDIGE NOTATER:

# Denne ble spredd på sosiale medier onsdag – verd stor spredning:

http://www.aftenbladet.no/100Sport/ishockey/Her-er-Stavangers-hockeyframtid-394613_1.snd#.UkNLRjA0zzg

# sportbladet.se skriver om Jake Dowell (28). Faren og broren til Minnesota-spilleren (NHL) lider av den arvelige hjernesykdommen Huntingtons. De er i ferd med å dø. Risikoen for at Jake Dowell også kan rammes er 50-50. Minnesota-coach Mike Yeo: Innimellom mister man pusten når man tenker p det han gjennomgår.

# Robin Dahlstrøm fikk bare spille 12,51 minutter i 3. rekken til Örebro da nykomlingen i den svenske eliteserien SHL tapte 3-4 for Växjö på hjemmebane. Håper det ikke er starten på en trend for OL-aktuelle Dahlstrøm.

# Marius Holtet er klar for spill for Färjestad – mot serieleder Skellefteå torsdag – etter hjernerystelsen forrige uke.  Martin Røymark står med null mål/null målgivende pasninger på fire kamper for norske-klubben i Karlstad.

 

 

– Ikke tid til å ta av – må på jobben som rørlegger

 

10 spørsmål til Hamars hockeyhelt «Magic» (37). Fra et av svarene: Topplagene var bedre før.

Storhamars Pål Johnsen (37) levde opp til kallenavnet Magic da han torsdag ble matchvinner mot Vålerenga (4-3). Foran toppoppgjøret mot Stavanger på Hamar lørdag ettermiddag, stilte jeg Hamars mest kjente rørlegger 10 spørsmål i lunsjpausen.

Før vi begynner: Pål Johnsen har startet sin 22. sesong i toppserien. Han scoret to mål mot Vålerenga torsdag, på Jordal. 3-1 og 4-3.

82c9v402-jpghamar-20-500(1)Pål Johnsen, tobarnsfar: – Vi var gode, Vålerenga var ikke helt «på». Dette er den beste starten vi har fått på mange år. Men det er bare to av 45 kamper. Det er ingen vits å ta helt av.

– Det har du vel ikke for vane å gjøre?

– Nei, jeg har ikke tid. Jeg må på jobb dagen etter.

For ordens skyld: Pål Johnsen har de siste fem årene jobbet som rørlegger, «ute i felten» på nye boliger («jeg er ingen kontorrotte»). Han begynner på jobb 07.00. Han går i 80 prosent stilling. Fri kampdager. Da kan han trene på formiddagen. Pål Johnsen mener det er en perfekt ordning.

Pål Johnsens svar på mine spørsmål:

1) Hva har skjedd med norsk ishockey på 22 år?

– Den har hatt en ganske bra utvikling. Mange spillere har reist til utlandet og landslaget har hevet seg betraktelig. Stavanger er på nivå med det Vålerenga og Storhamar var før. Jeg tror topplagene var litt bedre da. Men «mellomlagene» er blitt bedre. Du har ikke en sjanse til å henge med hvis du ikke er godt trent. Og så har vi fått toppidrettsgymnasene. De som går der trener mer enn da vi var unge.

På landslaget er alt profesjonalisert. Da jeg var med, bodde vi på firemanns rom med feltsenger.

2) Hva har skjedd med deg i løpet av denne tiden?

– Jeg føler at jeg er blitt bedre de siste årene. Jeg «ser» spillet bedre. Før var jeg mer en dribler, nå spiller jeg bedre pasninger. Jeg har klart å holde nivået. Hvordan jeg ville klart meg på høyt internasjonalt nivå, vet jeg ikke. Men det ert ikke så farlig. Det er ikke der jeg er.

 3) Og Storhamar?

– Økonomi. Det er ikke noe annet enn det. Før hadde vi en VM-gullvinner fra Russland på laget. Nå må vi bruke flere år på å utvikle egne spillere. Det tar tid å utvikle spillere, å satse på «eget». Spesielt vanskelig er det når det gjelder backer. Men nå er den verste konkurransen langt unna, for å si det slik. Det er en positiv stemning i byen, og så har vi en «klubb» (Powerplay Club») som samler inn penger, og ved hjelp av dem kommer det nok noen backer utover (sesongen).

4) Gordie Howe spilte sin siste proff-kamp da han var rundt 70, for Detroit Vipers i IHL i 1997 – har du gjort deg noen tanker om hvor lenge du vil holde på?

– Nei, jeg tar ett og ett år, for å si det rett ut. Det kan hende dette blir det siste året. Det er fristende å kunne komme hjem og bare sette seg ned i sofaen, og kanskje gå en tur istedenfor å dra på trening. Men jeg sier jo hvert år at «dette blir det siste». Jeg har fortsatt motivasjon til å trene. Den er faktisk blitt sterkere de siste årene. Jeg trener ikke så mye mengde lenger. Men når jeg trener, gjør jeg det ordentlig. Med kvalitet.

 5) Mads Hansen er tilbake i Storhamar fra Brynäs – han er jo en stødig fyr?

– Han betyr mye for de yngre spillerne. Han er veldig stabil og en alvorlig bra kaptein. Han stresser aldri. Han får ikke panikk. Der har de unge spillerne mye å lære. Han har holdt et høyt nivå i mange år.

6) Sander Bjelland Bjørnevoll debuterte som 15-åring for Stavanger mot Stjernen torsdag – han kunne vært sønnen din. Har du noen egne som du snart vil spille sammen med?

– Nei, min sønn er ni år gammel. Det er ingen sjanse for at det blir en ny utgave av Jim Marthinsen og Tommy Marthinsen her. Men det er veldig bra at Sander får en sjanse i Stavanger. Og det er typisk (trener) Petter Thoresen å gi ham den. Når han ser en han har tro på, gir han spilleren sjansen. Det var samme da jeg var 16 år gammel. Jeg viste at jeg ville noe, og fikk sjansen. Men det er viktig for unge spillere å utfordre de eldre. Ikke stå og vente. De må tørre å ta opp kampen mot de etablerte spillerne.

Sander er back også, ikke sant? Det er veldig bra. Vi trenger norske backer som er gode. Det er ikke så mange av dem. Vi har et par topper, men ikke mye mer.

 7) Du prøvde deg i svensk topphockey for en mannsalder siden (2000-2002 for Leksand og Skellefteå). Nå kryr det av norske spillere i Sverige. Robin Dahlstrøm i Örebro, for eksempel – hvem hadde trodd det?

– Sverige har betydd veldig mye for norsk ishockey. Uten spillerne som har dratt dit, ville landslaget aldri ha vært der det er nå. De som spiller der nå, er gode også. Mathis Olimb er førstesenter i Frölunda, for eksempel. Og så er det bare å se på Patrick Thoresen, som også har spilt i Sverige (Mörrum/Djurgården). Nå er han en ledende spiller i en av verdens beste ligaer, i et av verdens beste lag (SKA St. Petersburg).

8) Og så reiser ungdommen til USA og Canada, til juniorligaene der borte?

– Ja, det var ikke vanlig da jeg var ung. Ingenting var vanlig den gang. Shampo (Espen Knutsen) viste på en måte veien (da han gikk til svenske Djurgården i 1994/NHL i 1997). Ingen hadde ambisjoner om NHL da. NHL det var ferie. Vi dro dit og så på kamper i ferien. Nå snakker ungdommen om å spille der, og drar for å prøve seg i juniorligaene – som Patrick Thoresen gjorde. De tenker at de bare er å prøve, og at det ikke gjør noe hvis de skulle mislyktes. Da er det bare å komme hjem igjen. Det er en suveren holdning.

9) Stavanger kommer til Hamar lørdag; Petter Thoresen med Snorre Hallem (tidl Storhamar) som kaptein. Hvis du før kampen skulle angi et styrkeforhold i prosent – hva vil det være?

– De er klare favoritter med seniorspillere på alle posisjoner. Det er ingen tvil. Vi må være på topp, og helst litt bedre enn det. Stavanger har klart å trekke ishockeyen dit den burde være i Norge, med profesjonalitet rundt laget og en flott arena. Det er veldig bra at de «drar i vei», slik at de andre klubbene bare er nødt til å henge seg på.

10) Storhamar-fansen var over seg av glede etter 4-3 over Vålerenga og melder på Twitter at nå må det bli fullt hus i Hamar OL Amfi – det vil si 7000 tilskuere. Kommer det så mange, eller har hamarsingene litt tregt for det?

– Jeg tror det blir 5000 tilskuere. Kampen er knyttet til en sponsorkampanje, og de har vært vellykte tidligere. Det er lørdagskamp, vi har fått en god start og det er hockeykultur på Hamar. De har bare vært dritt lei av å se laget sitt tape, en stund.

 

 

 

12-0 igjen – ikke en god kveld for hockeyen

 

Stavanger Oilers bør av hensyn til produktet norsk ishockey behandle gjesten Stjernen med omtanke under sesongens første hjemmefest i DNB Arena.

Stjernen tapte 0-12 i serieåpningen.

gok-2013-09-14-1277--149På hjemmebane i Fredrikstad. Mot Vålerenga, som ofte har hatt problemer med å ta tre poeng i Stjernehallen. Sist lørdag bød det ikke på noen problemer. Vålerenga scoret seks mål på 16 minutter i 2. periode og ledet 10-0 før den siste.

Stjernens unge keepere Henrik Haugeland (18) og Chris Henrik Nygård (22) reddet henholdsvis 18 og 19 skudd. Like mange som Vålerengas unge keeper Steffen Søberg (20). En viktig forskjell: Stjernens unge og lovende slapp inn seks mål hver.

Så å si alle Vålerengas spillere produserte målpoeng. Ingen av Stjernens utespillere maktet det.

I kveld sender Stjernen-trener Magnus Sundquist sitt mannskap ut på isen i Stavanger. Han har hatt 600 000 kroner mindre å rutte med foran denne sesongen sammenliknet med den forrige. Det er omtrent like mye som Gareth Bale tjener i Real Madrid i løpet av en god natts søvn. Men hadde Sundquist hatt dem, kunne han investert i en keeper som ville være i stand til å redde oftere enn Haugeland/Nygård.

Stjernen har ansatt eks-stjernespiller Trond Magnussen til å ruste opp og styrke administrasjonen i klubben. Det har allerede gitt noen «ekstra» sponsorinntekter. Foreløpig er de holdt unna styrking av det sportslige. Nå er, allerede, spørsmålet: hvor lenge kan det prinsippet opprettholdes?

Jeg innbiller meg at det er et slags skjæringspunkt her: hvor mange ganger kan Stjernen tape tosifret før optimismen knyttet til Magnussens «Nye Stjernen» får en slagside, som ikke vil ha noe godt ved seg – annet enn utsikten til kvalifiseringsspill om å unngå nedrykk om et halvt år.

Jeg ble intervjuet av Fredriksstad Blad i ettermiddag:

http://www.f-b.no/sport/vg-ekspert-slakter-stjernen-1.8075588

 

Den vil på sin side ha ringvirkninger som kan skylle over eliteserien og norsk ishockey, med vond virkning. Det er derfor jeg mener de to bør håpe at Stavanger tenker litt på Stjernen og konsekvensene når det eventuelt står 7-1 på jumbotronen i Stavanger i kveld – og det gjenstår halvannen periode.

Toppserien i ishockey har hatt noen, litt for mange, sjanseløse bunnlag. Med disse involvert, har kampene vært helt uinteressante. Hvem vil gå og se et «oppgjør» der resultatet er gitt, og «kamp» er fullstendig misvisende for det de må betale for å se?

På den annen side kan jo ikke Stavanger, i dette tilfellet og som Vålerenga for fem dager siden, slutte å spille og ta i. Stavanger må, som Petter Thoresen understreket etter 7-3 over Frisk sist søndag, spille opp mot sitt beste – oppfylle potensialet – i 60 minutter for «å utvikle oss».

Det har vært diskutert, og bør diskuteres: Vil det være til beste for norsk ishockey at eliteserien reduseres fra nåværende ti lag, til åtte – eller seks? At den lukkes. Det vil si at ingen løper risikoen å rykke ned? Etter modell fra NHL og Russland-baserte KHL (ligaen utvides med et visst antall lag når det er sportslig grunnlag for det)?

Slik eliteserien ser ut nå, er Stjernen alt for dårlig til berettiget deltagelse. Kanskje er Rosenborg det også. Trondheim-klubben tapte 2-6 borte mot Lillehammer i første seriekamp. I ettermiddag kommer Lørenskog til Leangen i Trondheim – omtrent 30 år etter at Lørenskog ble nullet ut i toppserien.

Husker jeg ikke feil endte noen av kampene med 2 x tosifrede tap for «Skauen», den gang.

Da Lørenskog kom tilbake, var det med de økonomiske musklene til eiendomsinvestor Stig Johnsen.

Stavanger har bygd opp klubben med oljenæringen til Tore Christiansen.

Ellers er det så som så med økonomisk fundament i toppklubbene; Vålerenga lever litt fra hånd til munn og Storhamar lider under mange år på konkursens rand eller i alle fall i likviditetens skumle farvann.

Storhamar tapte 1-5 i siste treningskamp mot Vålerenga på Jordal for halvannen uke siden. I kveld, samme sted, frykter jeg på Hamar-klubbens vegne en liknende smell. Vålerenga har forsterket med løper Morten Ask og back Alexander Bonsaksen siden sist.

Begge OL-aktuelle, begge VM-spillere i mai.

Storhamar er i ubalanse, bokstavelig talt: kvalitet på løpersiden, vaklende på back og målvaktsiden.

Mine MÅL-tips i kveld:

Stavanger-Stjernen 11-1

# Hjemmelaget har fire knallsterke femmere og intern konkurranse.

Tønsberg-Frisk 3-6

# Hjemmelaget med Krizan i mål, kontringer – Frisk med «minus» i mål, men (for) gode offensivt

Vålerenga-SIL 6-2

# Like gode offensivt, Vålerenga desidert best keeper.

Sparta-Lillehammer 3-2

# Hjemmelaget må vinne «alle» i Amfi’n for å holde stand midt på tabellen i vinter

Rosenborg-Lørenskog 2-5

# «Skauen» skremte ingen i premieren mot Tønsberg.

TILFELDIGE NOTATER:

# Norske-klubben Färjestad på tabellbunn i SHL, aka Elitserien. Savner offensive og spilleskikkelige backer foran norske-klubben II torsdag kveld, Frölunda, skriver svenske eksperter. Venter også på at Ole-Kristian Tollefsen skal bli spilleklar, skulle jeg tro.

# FBKs Marius Holtet ute en uke på grunn av hjernerystelse.

# Eks-Vålerenga-gutter Mats Rosseli Olsen og Mathis Olimb kvikkest i bena i Frölunda. Mye bentrening, sier gutta til Göteborgsposten. Rosseli 190 kilo i knebøy…

# Mats Zuccarellos New York Rangers: 23 løpere igjen (inkl skadete Carl Hagelin og kaptein Ryan Callahan, pluss Derek Stepan som ikke er blitt enig med Rangers om kontrakt). Ti løpere skal fortsatt ut av troppen og ned i farmersystemet. Zucca klarer seg antakelig. Men at han er «sikker», slik norske medier har fastslått, er å ta i.

# Men han er god, for all del. Ta en titt på pasningene og posisjoneringer på klippene fra kampen mot Philadelphia Flyers på NHL.com

 

 

 

Lukket forestilling – norsk ishockey for spesielt interesserte

 

Stavanger Oilers har tatt sjumilssteg på nær alle områder. Det vil hjelpe norsk ishockey lite, hvis de andre klubbene i toppserien lider av handlingslammelse og i beste fall bare er i stand til å halte etter.

Premiere-runden lørdag og søndag ettermiddag er overstått.

44 forestillinger gjenstår, før sluttspillet om et halvt års tid. Mellomspill med opphold i norsk eliteserie: OL i Sotsji  7. til 23. februar, med Norges landslag mot Canada, Finland og Østerrike i det innledende gruppespillet – og et visst håp om kvartfinale.

Det vil i tilfelle skape entusiasme, med oppmerksomhet rettet mot ishockeylandslaget. Vel å merke tidsbegrenset, slik det er i forbindelse med VM på vårparten: TV-rettighetshaver lar seg overraske over seeroppslutning, landslagsspillerne tror nesten ikke egne ører når de får høre hjemmefra at de brer seg ut over opp til flere avissider og nettstedene pøser på med saker og TV-intervjuer.

Men gleden er altså kortvarig.

Er du glad i norsk ishockey, må du resten av året feste lit til at klubbhockeyen leverer et produkt – som det heter i våre dager – attraktivt for mediene (slik at du i parentes bemerket kan lese om det, eller se bilder fra det på TV eller en strømmetjeneste på nettet).

Her starter imidlertid problemene.

For mediene som skal formidle det du eventuelt tror du setter pris på.

Lørdag var jeg i Lørenskog ishall på jobb for VG.

Jeg har rapportert fra ishockeykamper i 28 år. Fra de mest merkverdige kriker og kroker, bokstavelig talt. En gang – høsten 1991, tror jeg – lånte jeg en telefon på kjøkkenet bak pizzaovnen i en restaurant i Frankrike for å lese inn tekst fra en av Norges treningskamper foran Albertville-OL noen måneder senere.

Kokken tok tiden på tellerskrittene med stoppeklokke. Jeg betalte for dem i franske franc. Det ble ikke så mange, fordi «arbeidsplassen» min holdt en temperatur på rundt 50 grader Celsius.  Ett år tidligere, i Jaroslavl 20 mil nord for Moskva (der Jonas Holøs spiller nå), bestakk jeg en babusjka med dollars får at hun skulle åpne telefonlinjen til posthuset – som var eneste forbindelse til telefonsentralen i Moskva.

Da jeg endelig hadde kommet gjennom til Moskva, ble jeg brutt etter fem minutter – midt i innlesningen av saken fra Norge-Jaroslavl – fordi tiden, ifølge stemmen som brøt inn fra Moskva, var ute.

Jeg skal ikke trette deg med flere klagemål. Men det er ikke slike forhold jeg venter å møte i 2013. I alle fall ikke i Norge (jeg ble kastet ut av Luzjniki stadion under friidretts-VM i forrige måned, men det var av en brysk, kranglevoren og bedugget vakt fra et privat securityselskap; russisk stil, for å si det slik/fordomsfullt).

Men skriver du om norsk ishockey, kan det lett skje.

Lørenskog ishall lørdag 14. september 2013, altså. Lørenskog-Tønsberg i Get-ligaen (!).

Aftenposten-kollega Kjetil Flygind og jeg er eneste journalister på pressetribunen denne tidlige kvelden (ca 19.00, tre kvarter etter kampslutt). Lyset slukkes i hallen. Men det er fortsatt mulig å se egne notater. Lyset slukkes helt, og det blir helt umulig å se egne notater og tastatur på PC-en (i motsetning til mora mi – som behersker det i blinde – har jeg aldri lært tøtsjsystemet).

Flygind og jeg roper «heyyyy, slå på lyset – heyyyyyy, heyyyyy».

Ingen respons.

Etter hvert en slags respons: En kvinne fra motsatt side av isen som med utestemme sier «jeg har høye hæler, så jeg kan ikke slå på lyset igjen».

Aftenposten-Flygind ringer Lørenskogs nye administrerende direktør, toppfotballdommer Svein-Erik Edvartsen.  Han blåser antakelig i en eller annen fløyte. Litt lys kommer på, en stemme fra mørket sier at vi kan gå ut en spesiell dør etter at vi er ferdig jobbet.

Den har smekklås.

Hallen er altså stengt. Ingen har tatt høyde for at skrivende presse trenger litt tid for å skrive om det norsk ishockey vil at norsk ishockey skal skrive om.

Nemlig norsk ishockey.

Askerhallen søndag 15. september 2013.

Jeg spør et par kolleger på pressetribunen (verdens dårligste) om hvilket trådløse nettverk som kan benyttes. Svaret er «ett», og det er ganske dårlig – får jeg beskjed om. For meg virker det ikke. Og det passer dårlig, fordi jeg skal levere en sak til VG Nett så fort kampen er slutt.

Jeg treffer Frisks sportsdirektør Tore Jobs i pausen. Han tar action. I andre periode kommer en mann opp og spør om jeg prøver å bruke det trådløse nettverket. Ja, det gjør jeg. Han sier at jeg må bruke kabel.

Jaha, ja.

Okei, jeg har alltid med kabel – men det har ikke min sidemann (som heller ikke kommer inn på det trådløse nettet); hvordan skulle han (i 2013) vite at det var nødvendig.

Tre kvarter etter kampslutt, etter å ha intervjuet Stavanger-trener Petter Thoresen og målpoengkonge Christian Dahl-Andersen, får vi som ennå sitter på pressetribunen – i en mørklagt hall – besøk av en person som sier at vi må forlate hallen.

Fordi den er stengt.

Jeg sier at jeg jobber, med å skrive om noe som har skjedd i den hallen han nå mener er stengt.

Mediestrategien til norske ishockeyklubber har jeg ingen særlig kunnskap om, bortsett fra at Stavanger Oilers leverer en veldig bra statistikkpakke i forbindelse med sine kamper og at bananene og eplebitene på pressetribunen er OK.

Statistikken har jeg ganske ofte hentet journalistiske poenger fra.

Og så vet jeg at de andre klubbene gjerne vil at deres ishockeyforestillinger skal være lukket og for spesielt interesserte.

Hvorfor bry seg så mye med dette; en lang harang om hvor ille det liksom er å dekke norsk ishockey som journalist?

Jo, til stor del fordi ganske mange som angivelig er glad i sporten her i Norge ofte benytter seg av sitt eget digitale nett og nettverk til å klage over manglende dekning av norsk ishockey, i for eksempel VG. Twitter og e-post, you name it. Klagemålene og skjellsordene sitter løst: Norsk presse har ikke peiling, har ikke skjønt en …, burde skamme seg, se til Sverige og NHL osv.

Fortsett med det. Men send også gjerne en melding til klubbene om «slukk ikke lyset» og la være å låse hallen (mannen i Askerhallen kunne fortelle meg at det kun var flaks at jeg ikke måtte sove over der inne, alternativt bryte med ut; sovepose og brekkjern neste gang med andre ord).

TILFELDIGE NOTATER:

# Mads Hansen med to målgivende pasninger, 2+2 for roughing i 1. periode og pluss 2 i +/- for Storhamar mot Sparta (3-1) i første seriekamp etter hjemkomsten fra svenske Brynäs. Jeg tror Vålerenga-Storhamar torsdag kan bli «interessant».

# OL-aktuelle Tommy Kristiansen med to målgivende for Stavanger, OL-bankers Henrik «stay at home» Solberg gjorde 5-1 etter «soloraid».

# Bunnlag-tippede Stjernen slapp inn 12 og Rosenborg seks i åpningskampen. Det blir ikke de siste. Fredrikstad-trener Magnus Sundquist har hatt 600 000 «mindre» å handle for før denne sesongen. Får han dem tilbake, for å si det slik, bør han handle en keeper.

# 1289 tilskuere i første hjemmekamp mot gullfavoritt Stavanger: Frisk bør håpe på fortgang for planlegging av ny ishall i Asker. Michael Hagas backhand til 1-0 bak Ruben Smith var forresten en perle.

Første stikk til Kjær(e) Vålerenga – men for mye «hat»

 

Noen ganger føles TV-debatter litt for lange. Det gjorde TV2s «Sports dB 18» torsdag. Snakk om hat og rivalisering og arroganse fikk ta overhånd – og da håvet Vålerengas Jan Tore Kjær selvsagt inn sesongens første stikk.

Eller siste stikk, med tanke på ishockey-rettighetshaver TV2s «hockeydebatt» to dager før seriestarten lørdag.

Sportsdirektør Pål Higson var linket opp, eller hva det heter, fra Stavanger, Lørenskogs nye administrative leder Svein-Erik Edvartsen og Vålerengas pitbull-direktør Jan Tore Kjær var i studio hos tidligere ti-kjemper Knut Skeie Solberg på Karl Johans gate i Oslo.

Sistnevnte er flink, men var denne gangen for opptatt av signalordene «hat», «arroganse» og «rivalisering». Det var som om han jobbet i en eller annen nettredaksjon og var under press av telleverket for antall klikk.

Debattantene bet på.

Higson vanen tro selvsagt noe mer forsiktig enn de to andre kamphanene.

Heldigvis skjønte, om enn ikke i tide, Kjær hvor det bar. Replikken «hat er et sterkt ord som er farlig å bruke», fikk meg til å senke skuldrene og puste ut – på norsk ishockeys vegne.

Higson fulgte opp med at det – «hat» osv – er et slags instrument for følelser og entusiasme, som til syvende og sist skal trekke et større publikum og føre til økt medieinteresse.

Risikoen er imidlertid høy for at det blir – som nå under debatten – for mye av det. Hatet og ukvemsordene og karakteristikkene. Jeg tror det har samme virkning som når hockeyklanen en gang i mellom mener slagsmål på isen er en god løsning for å bli kvitt farlig spill med høy kølle, hugg og slag – og for å få økt oppmerksomhet.

Det kan pirre de allerede frelste.

Det vil si menigheten. Men jeg tror det har motsatt virkning på det store publikum, som hockeyfolket vil ha tak i (for å si det slik). Sjefen for Elitehockey (interesseorganisasjonen til toppseriens ti klubber) Håkan Södergren sa det indirekte (i mine ører direkte) under det såkalte kick off onsdag: Det er mamma der hjemme som er administrerende direktør for familien og poden og datteren som eventuelt ytrer ønske om å spille eller dra til Jordal eller Askerhallen eller Tønsberg ishall for å være tilskuer – og kanskje bli fan.

Den mammaen som tillater sine små håpefulle å oppsøke «hat», tror jeg ikke fins. OK, hun kan sende avgårde gubben. Men å være sjåfør for barna og attpå til gi dem lommepenger for å oppsøke løvens hule?

Se hva som fungerer: Stavanger Oilers profilerer seg med veldedighet; ungene løper i strømpelesten under overoppsyn av mamma (i høye hæler) over det teppebelagte gulvet i DNB Arena.

Det er mykt og godt.

Så: Ut med «hat». Vel å merke i form av plapring i sosiale medier, sleivkommentarer i korte TV-intervjuer og «breiale» negativt ladde karakteristikker av motstanderen. Det kan argumenters med at det er sagt med glimt i øyet. Det er likevel for mye et stammespråk, til at det skal oppfattes av folk flest som artig og attraktivt.

Til seriepremieren lørdag og søndag:

# Lørenskog kommer til å feie Tønsberg med isen. I alle fall etter hvert. Karol Krizan, Tønsbergs keeperkupp fra Slovakia, kan sikkert sette noen grå hår i hodet på Spets & co sånn fra start. Men det vil ikke holde lenge.

# Samme sak i Fredrikstad, med unntak av keeperforbeholdet: Vålerenga vil gå i strupen (sorry, hat-ord) på Stjernen umiddelbart, og eks-legende/nå sjef Trond Magnussens/trener Magnus Sundquists unggutter vil ikke orke å stå imot.

# Søndag: Frisk-Stavanger. Den er jeg spent på. Petter Thoresens mannskap, med byttå (aka kongepokalen) i bagen, er skadeskutt og backkorpset ferskt. På papiret kan det se ut til at Askerlaget under trenerluringen Sune Bergman har noen nye skarpskyttere å by på.

# To Mjøsa-seirer: Lillehammer slår Rosenborg lett, Storhamar slår Sparta – ikke så lett.

Til sist nevnte: Jonas Andersen ute med skade – hele sesongen? Jeg la ham inn som en av tre under «nøkkelspillere» i forbindelse med VGs ranking i rosa bilag torsdag. Han ligger der fortsatt. Med andre ord tror jeg Sparta vil få problemer med Jonas Andersen på sidelinjen.

Ytterligere problemer. Niklas Roests farvel (Karlskoga) vil være et enda, enda større tomrom å fylle.

TILFELDIGE NOTATER:

Lørenskog-sjef Svein-Erik Edvartsen under TV2-debatten: 90 prosent av Lørenskog-spillerne jobber 50 prosent. De fleste ansatt hos «vår eier» Stig Johnsen (eiendom), som angivelig har brukt 30 millioner på klubben i sitt hjerte de siste tre årene.

Min påstand: Norsk ishockey ville blitt hundre prosent bedre med fire-fem eiere til av Johnsens $-kaliber.

Espen Shampo Knutsen sier at han har fått telefoner fra landslagsspillere i Sverige som vil til Vålerenga. Men hundreårsjubilanten har ikke råd til å hente dem til Jordal.

Ifølge Johan Svensson i bloggen

http://bloggar.expressen.se/mrmadhawk/2013/09/12/avslojar-har-hamnar-jonte-berg/

er imidlertid Jonte Berg (26) fra Västerås (gamleklubben til Storhamars sportsutvalgmedlem Rune Gulliksen) klar for Vålerenga (takk til tweet fra TV2s Bjørn Erevik). Det er kanskje ikke svensk landslagsklasse: To mål og seks målgivende på 51 kamper i Allsvenskan forrige sesong ifølge

http://www.eliteprospects.com/player.php?player=5923

Mats Zuccarello går rundt med t-skjorte med påskrift «Clean slate» i New York som følge av ny coach Alain Vigneault – og ikke minst John Tortorellas bye bye og flytting til den andre siden av kontinentet: Vancouver Canucks.

Zucca i treningsgruppe A, i rekke med Michael St. Croix og Brad Richards – akkurat nå.

Vålerengas Jørgen Karterud og Magnus Hoff med flere satser på eventyr over «dammen». Det kan jeg like. Her fra et annet eventyr, i motsatt retning: Thomas Narmo (19) fra Rælingen: lostinlahti.blogg.no (lost in Lahti, artig).

Ishockeylandslaget i Sotsji-OL: Treningskamp mot sist VMs finalist Sveits 10. februar (du husker vel hvem som scoret tre for Norge mot Sveits (4-5) i Vancouver-OL?), innledende gruppespill mot regjerende OL-gullvinner Canada 13. februar klokken 19.00 norsk tid, 14.2 mot Finland (19.00), 16.2 mot Østerrike (10.00).

 

 

 

Gull-Thoresens siste smarte trekk

Stavangers Petter Thoresen (52) er Norges mestvinnende klubbtrener. En viktig årsak er at han aldri tillater hvileskjær. Heller ikke for egen del.

Han har vunnet som spiller, og han har vunnet som trener. Stort sett hver gang det har vært noe å vinne, hvor enn han har vært. Ferdig med den saken: Petter Thoresen er en vinner, i likhet med sønnene Patrick Thoresen (SKA St. Petersburg) og Steffen Thoresen (Lørenskog) – kan man jo legge til, som forklaring til hvor de har det fra.

Og i likhet med vinnere av samme kaliber, ser han seg ikke mye tilbake med seriestarten mot Frisk på bortebane søndag i sikte.

Det er det lenge siden han har gjort, omtrent 14. april april da Stavanger slo seriemester Vålerenga i sjette og avgjørende finalekamp i elleville DNB Arena, og det kom klart til uttrykk da han fortalte meg om Stavangers forberedelser til sesongen 2013/14 – hvor i opptatt målsetting nummer én: vinne serien («siden vi ikke gjorde det forrige sesong»).

1) Stavanger har spilt ti treningskamper. Alle mot utenlandske klubber, fra Frankrike, Slovakia og Sverige.

– Åtti prosent av dem har vært minst like gode eller bedre enn oss. Det har fått oss opp i kvikkhet og kvalitet. Det har vært lærerikt, sier han.

Petter Thoresen mener de har «truffet bra» på matchingen, som ikke noen norske klubblag har forsøkt tidligere (fordi de ikke har råd, i motsetning til Stavanger).

2) Stavanger har to gode, norske keepere. De samme som to som forrige sesong: Kontinuitet på keepersiden i den norske toppserien – wow!

– Det er helt klart Henrik Holm (23) som har vist best tendenser. Men Ruben Smith (26) slo til i Sverige (i de siste treningskampene mot lag fra Allsvenskan (nest øverste nivå). Da var han tilbake der han før har vist han kan være, sier Petter Thoresen.

Henrik Holm kom inn i finalespillet mot Vålerenga i fjor og ble en finalejoker; den største positive overraskelsen i kampene om kongepokalen (kanskje litt fordi Vålerengas tvillingbrødre Justin og Tyler Donati (Innsbruck nå) foretok et realt maveplask; men all ære til Holm).

3) Stavanger har mistet veteranbackene Juha Kaunismäki, Tim Kunes, Paul Traynor og Cleve Kinley fra forrige sesong. Men har hentet lovende norske i samme posisjon: Mats Larsen Mostue (24) fra Storhamar og Daniel Rokseth (22) fra Tønsberg.  I tillegg Nick Schaus (27) fra USA og svenske Patrik Bäärnhielm fra Sparta/Lillehammer.

– Bredden er bedre på løpersiden. På backsiden er vi ikke bedre i det hele tatt. Det ligger i kortene at vi må hente en til, sier Thoresen.

Først og fremst fordi Schaus har pådratt seg brudd i ankelen og blir borte halvannen måned, og Stavanger-back-typiske Dennis Sveum (en Thoresen-favoritt, slik jeg oppfattet det fra presseplass forrige sesong) har røket en lårmuskel. Thoresen ville for øvrig ikke vært Thoresen, om han ikke nær uoppfordret hadde sagt at Schaus kanskje fikk litt mer skryt enn fortjent etter et par (hvile)skjær på isen i Stavanger («men han blir sikkert en solid spiller»).

– De må lære seg å spille back slik vi vil at de skal spille back, sier han om de nye backene.

Det betyr ikke at han ikke har tro på at de skal bli gode. Kun at han er forberedt på at det kan ta litt tid på å få dem så gode som han vil se dem.

For egen regning må jeg si at jeg spent vil følge Rokseth og Mostues utvikling – mot et OL-kandidatur?

4) Petter Røste Fossen har røket en muskel i brystet. Enda en typisk Thorsen-spiller ute.

– Vi har fire-fem spillere borte hele tiden, sier Petter Thoresen.

Tommy Kristiansen har vært ute med sprukket finger som følge av at han provoserte franskmenn under treningskamp så mye at de – moste den.

Han er klar til seriestart, og kan bli Thoresens viktigste spiller. Tilbake fra et mislykket opphold i svenske HV 71, sugen på revansj, sugen på landslags og OL-spill. Thoresen vet å forme slike spillere, og slike spillere skjønner som regel tegningen til Thoresen.

– Vi vet at spillere vi henter hit kommer fordi Stavanger er en god mellomstasjon for å komme seg ut i bedre ligaer (med høyere lønnsnivå), og de vet at de vil få spilletiden de fortjener, sier Petter Thoresen.

Alle som har spilt under ham i ti sekunder – ja, det behøver ikke gjentas.