Bli mer ego, Zucca!

 

Mats Zuccarello (26) er blant de mest «hotte» i New York Rangers nå. Men han må bli mer ego for å bli omtalt som superstjerne.

Petter Northug fikk i går beskjed om ikke å være så ego av tidligere langrennsløper Trude Dybendahl. Hun mener skikongen må opptre mer som lagspiller, ikke bare tenke på seg selv.

450294181-jpgnew-yor-169Det motsatte er tilfelle med Norges ishockey-konge. Mats Zuccarello bør bli mer ego, mindre overdrevet lagspiller, for å oppnå enda høyere status i New York Rangers i verdens beste ishockeyliga, NHL.

I løpet av 24 kamper har han scoret tre mål. To av dem i overtallsspill. Han står bak elleve målgivende pasninger. Det første er ikke bra nok. Mats Zuccarellos skudd burde resultert i flere mål. Minst dobbelt så mange.

Så godt er det nemlig; kvikt, presist og «skjult».

Problemet er imidlertid at han ikke bruker det, selv om han har anledning til det. Det vil si: ofte er i posisjon til å gjøre det. Isteden ser han etter lagkamerater som – slik han ser det – er i enda bedre posisjoner til å score mål.

Noen ganger lyktes det, noen ganger ikke. Slik det gjør under drillepartiene på løkka, som ligger til grunn for Zuccarellos nær enestående instinktive måte å spille på.

Hans 11 målgivende er nest flest i New York Rangers spillerstatistikk. Kun Derek Stepan (12) har flere. Brad Richards står med ti. Begge har spilt en kamp mer enn Zuccarello, begge har 17 målpoeng – henholdsvis syv og fem mål – på første og andre plass.

Foran Zuccarello på tredje plass med 14.

Min påstand – som kan oppfattes ulogisk – er at han ikke ville stått med færre målgivende pasninger hvis han hadde skutt oftere og dermed helt sikkert scoret flere mål. Noen av skuddene ville blitt til returer og målgivende pasninger, hvis medspillerne hadde scoret på dem, og noen ville gått inn.

Nå blir den «ekstra» pasningen fra Zuccarello en gang imellom litt for fiks. Den fanges opp av en motstander, eller «oppfattes» ikke av en medspiller – før det er for sent.

Ellers som @Smoothedan uttrykker det på Twitter i formiddag:

Zucca leverer poeng om dagen, men den indianeren før 1-3 er krise. Vært litt for mange av dem i det siste.

(Zuccarello tok på seg skylden for den – «min feil» – og tilføyde i et etter kampen-intervju at han var heldig i dobbel forstand med sitt 4-2 mål i overtallsspill).

For all del. Når den pasningen fra Zuccarello når helt frem, er det halleluja og julaften. Den er så elegant at jeg har Rangers-coach Alain Vigneault mistenkt for å la ham fortsette å prøve, mens han knytter nevene i dressbuksen og det vrenger seg litt i ham.

17773635-jpgnew-york-351(1)zucca-vegas08-jpgupu-234Hjertet vinner over hjernen, for å si det slik.

Zuccarello får lov til å spille på hele sitt register, som offensivt sett kan måle seg med det de aller beste har å by på.

I motsetning til hvordan Rangers rigide eks-coach, amerikaneren John Tortorella, taklet det.

Det er en sterk tillitserklæring fra kanadiske Vigneault, og det er tydelig at Zuccarello er klar over spillerommet han er gitt. Han spiller med en selvtillit og ydmykhet som kler ham; hardt arbeidende med og uten pucken, i begge ender av banen – foran motstanderens mål og Rangers sitt mål.

Jeg kunne brukt flere superlativer, som trøkk, autoritet, smartness.

Men gjør det ikke, fordi utgangspunktet for dette blogginnlegget er viktigere. Hvis Mats Zuccarello får inn i ryggmargen at han bør skyte mot mål oftere enn han leter etter en medspiller – som han vil sende verdens lekreste pasning til – kommer han til å rykke ytterligere i «statustabellen».

Ikke på bekostning av laget.

Kaptein Ryan Callahan, Rangers’ superstjerner Brad Richards, Rick Nash og Henrik Lundqvist vil helt sikkert sette ekstra pris på ham, hvis han gjør det. Det er nemlig det Rangers mangler for å kunne bli en utfordrer til sluttspillkampen om Stanley Cup om fem måneder.

Mål, mål, mål.

Fem mot Florida Panthers, som i natt, er ikke daglig kost fra New York Rangers side. Eller som Vigneault sa: – Five goals. The Rangers score five goals. We haven’t said that very often this year.

Mats Zuccarellos ble i praksis det matchavgjørende. 5-2 fra Rick Nash var i tomt mål etter at Florida Panthers hadde tatt ut keeperen i håp om redusering og utlikning.

I morgen formiddag lokal tid, fredag kveld klokken 19.00 norsk tid, spiller Zuccarello og Rangers borte mot Østdivisjonens beste lag nå, Boston Bruins. En langt hardere nøtt enn Florida Panthers.

På den annen side. Scorer han i erkerival oppgjøret, betyr det høyst sannsynlig at han har tatt konsekvensen av eget utsagn – «we have to step it up» – i natt.

Og skutt hver gang han har kunnet.

nyr13-jpgnew-york-ny-61PS! Zuccarello har pluss 3 i pluss/minus. Han har vært på isen ved flere forlengs enn baklengsmål i spill fem mot fem. Det er også bra, for et Rangers-lag som etter at nesten en tredel av seriesesongen er avviklet (25 av 82 kamper) totalt ligger på 19. plass av 30 lag i NHL – med negativ målforskjell 53-61.

 

 

Dobbelt så mye verd som Northug

 

Patrick Thoresen (30) tjener dobbelt så mye som Petter Northug (27). Hvem skulle tro det?

Patrick Thoresen, SKA St Petersburg 3,3 millioner dollar – 10. plass i lønnsoversikten til den Russland-baserte ishockeyligaen KHL. Publiserte av russiske sports.ru, gjengitt i ram4624-jpgstockholm-804svenske Expressen torsdag.

http://www.sports.ru/hockey/154502348.html

Det vil si 20,13 millioner kroner i året, før skatt. I Russland er den på 13 prosent for høytlønte. Patrick Thoresen må sies å være det. Petter Northugs avtale med Coop er, har jeg lest noen steder, verd ni millioner i året. Hvor mye han betaler i skatt, vet jeg ikke.

Men med tillegg for et par andre «store» avtaler, er mitt ikke alt for vågale tips:

Ishockeylandslagets Patrick Thoresen sitter igjen med dobbelt så mye som hele Norges Petter (og Marit og Therese). 

Han tjener tre ganger så mye, før skatt, som Mats Zuccarello (26) i NHL: 20,13 millioner mot 7,015 millioner kroner.

(I parentes tillegges at Thoresen sto oppført med netto skattbar inntekt på 20 millioner i likningstallene 2012 og at han ifølge sports.ru tjente 300 000 dollar – 1,8 mill kroner – «mindre» enn nå sesongen 2011/12).

Patrick Thoresen er KHLs tiende best betalte spiller denne sesongen. Foran seg på lønnslisten har han åtte russiske spillere og én tsjekker.

dv1468402-jpgrussia--984Hans lagkamerat Ilja Kovaltsjuk topper med 63 millioner kroner i årslønn, tsjekkiske Roman Cervenka (også han i SKA St Petersburg) tjener nesten 24 millioner per sesong.

Thoresen er tredje best betalte spiller i KHLs rikeste klubb, sammen med russiske Viktor Tikhonov. Svenske Tony Mårtensson er neste på listen fra SKA: Totalt 17. plass med 17,2 millioner kroner.

Patrick Thoresen, nest beste målpoengjeger i VM 2012, vil antakelig i knivskarp konkurranse med Aksel Lund Svindal og snowboardgull-håp Torstein Horgmo være Norges best betalte utøver i Sotsji-OL. Han vil likevel kunne gå i fred for norske pressefolk i Sotsji. Selv om millioninntekt gjerne medfører medietrykk de luxe, kommer det ikke til å gjøre det når det gjelder Patrick Thoresen.

En årsak er at han skal spille ishockey for Norge i OL. En annen at han er som Fantomet når han beveger seg ute blant vanlige folk. Han oppfører seg som dem. Du kan ringe til Patrick Thoresen, og han tar telefonen – for å si det slik.

Selvransakelse: Hvorfor gjør vi ikke det (ringer)?

Svaret er allerede gitt.

Det er nemlig samme sak med Mats Zuccarello i NHL. Zuccarello har spilt veldig bra for New York Rangers (NHLs nest rikeste klubb) etter at han kom tilbake til NHL fra russiske Metallurg Magnitogorsk i KHL rett før NHL-sluttspillet om Stanley Cup startet. Denne sesongen har han «spilt som besatt», slik New York Posts Larry Brooks omtalte Zuccarello etter at han ble benket i kampen mot Philadelphia Flyers 24. oktober (1-2) – og altså fløy over isen da han var tilbake i neste kamp mot Detroit Red Wings 26. oktober (3-2).

181764050-jpgedmonto-384I 14 kamper på rad har han – alle sett under ett – vært blant Rangers’ aller beste spillere. I verdens beste liga. For Rangers (med hjemmebane på Manhattan) som er vinden. Foran kampen mot Dallas Stars i natt (3-2 seier) uttalte han til «Rangers-journalist» Andrew Gross i The Record  (som også publiserer bloggen RangerRants

http://blogs.northjersey.com/blogs/rangerrants/   ) at han for snart tre år siden, som fersking i Rangers og NHL, «tenkte på alt og var nervøs».

Det gikk ikke så bra, først og fremst fordi han pådro seg skader og led under eks-trener John Tortorellas over-autoritære stil og spilleideer.

– Den er ganske stor, svarer Zuccarello på spørsmål om forskjellen fra da til nå.

Så stor at han nå, slik jeg ser det, er Norges desidert beste spiller. Det er selvsagt lite målbart og svært subjektivt. Men jeg mener han har «gått forbi» Espen Shampo Knutsen (selv om han ble tatt ut til All Star-kamp i 2002) og før øyeblikket er bedre enn Patrick Thoresen.

– Da tenkte jeg på alt og var nervøs. Nå går jeg bare ut og prøver å gjøre mitt beste. Det er ikke så mye annet du kan gjøre, sier Zuccarello.

Thoresen er tilbake i kamp etter lengre tids skadefravær for SKA St Petersburg i ettermiddag norsk tid mot Traktor Tsjeljabinsk. Zuccarello fikk spille 16.27 minutter mot Dallas Stars i natt – hvor av halvannet minutt i undertall – i Rangers 2. rekke sammen med Chris Kreider og Derek Stepan.

Zuccarellos neste er borte mot Nashville Predators natt til søndag. Den andre av fem bortekamper på rad for Rangers.

 

Bare litt dopet?

 

Storhamar ble trukket 15 poeng for økonomisk doping. Men ishockeyforbundets straff er betinget. Hamar-klubben får tilbake poengene hvis den før nyttår kan bevise at den ikke er så dopet som først antatt.

Alt for gravid nå, ikke mer gravid enn at det er til å leve med om halvannen måned.

For å bruke et slags positivt bilde på uføret Storhamar er havnet i, sett med forbundets øyne.

Lørenskog startet sesongen med minus 20 poeng i tabellen. Det er straffen for administrativt rot. Konkret: Klubbledelsen klarte ikke å sende inn søknad om klubblisens, det vil si tillatelse til å spille i toppserien.

l-ren0620-copy-jpgl--100Lørenskog har i praksis ikke problemer med økonomien, fordi en privatperson i flere har dekke driftsunderskuddet fra egen lomme. Det dreier seg om titalls millioner, og kan i og for seg kalles økonomisk doping – om enn lovlig.

Fordi overforbruket i form av spiller og trenerlønninger – også kalt spillerkjøp – utstyr, reiser, mat osv belastes en som har råd til å se pengene forsvinne i et stort hull. I motsetning til ordinære kreditorer som går konkurs når de ikke får betalt for sine varer og tjenester.

Spillere er også kreditorer. Når klubben/arbeidsgiveren ikke kan betale dem lønn, må de finne seg en annen jobb.

Det har skjedd i norsk ishockey i alle år, og det skjer fremdeles: 1) spillerne får litt av lønnen, 2) fortsetter å spille fordi de – på tro og ære – er lovt at «pengene kommer/vi har en sponsor på gang» eller 3) tar til takke med det de (ikke) får – og går til en annen klubb (som lover akkurat det samme) så fort sesongen er slutt.

Noen klubber «løser» det ved å la være å betale arbeidsgiveravgift, moms og skatt for spillerne. Slik Rosenborg har gjort.

2periode17002s-jpgis-470 Tønsberg tydde til punktene 2 og 3 da klubbledelsen i forrige uke så seg tvunget til fortelle omverden – og spillerne – at utgiftene har vært langt høyere enn inntektene.

Fredrikstad-klubben Stjernen har vært i samme situasjon i mange år, men er i ferd med å rette opp skuta – økonomisk – mens Sparta gikk på en millionsmell i fjor. Sarpsborg-klubben var inntil da kjent for å være et økonomisk mønsterbruk.

Men så var det altså bare en myte.

Dette beskriver imidlertid en trend i norsk ishockey.

Det er alltid noen, dessverre nær et flertall av toppseriens ti klubber, som kaver i en økonomisk smørje. I korte trekk er det ikke samsvar mellom sportslige ambisjoner og inntekts budsjetteringen. Spillere blir hentet inn for å tilfredsstille (den nye) trenerens krav til sportslig suksess. De viser seg å koste mer enn et, på forhånd, raskt overslag: Flyreiser, bosted, bil, bensin, netto lønn, gardiner, bestikk… det baller på seg.

På spørsmål om hvordan klubbene virkelig har råd til å hente spillere som etter alle solemerker er høyt priset, er svaret gjerne at en «ekstern sponsor» vil betale gildet. Eller en kronerulling. Slik man har hatt på Hamar. Og så kan man selvsagt spørre om ikke det også er økonomisk doping?

sa-3603v-jpgl-rensko-457Storhamar har en stor arena – bygd til 1994-OL – med plass til mange tilskuere, som kan «gi» klubben en god spiller hvis alle ruller en krone eller to inn i «ekstern spiller»-kassa.

Tønsberg har toppserien dårligste arena (ikke verd navnet) med plass til et par hundre tilskuere. Det sier seg selv at «doping-effekten» ikke vil være den samme der. Tønsberg-fansen har satt i gang en kronerulling på Facebook, ved dette nødrop: «Vikingssupport har satt i gang en aksjon for å hjelpe Tønsberg Vikings i en vanskelig tid. Aksjonen går ut på at man kan kjøpe gavebrev hvor pengene går uavkortet til Tønsberg Vikings.»

Resultat: 10 000 kroner inn på kort tid, og en person har faktisk gitt 2000 kroner (leser jeg på Facebook).

Omtrent nok til å betale busstransporten til neste bortekamp mot Lørenskog torsdag.

Det er med andre lenge til ryddeaksjonen i norsk ishockey vil være over.

Ikke bare fordi lederne, som kommer og går, er mer preget av entusiasme enn økonomisk edruelighet. Men også fordi grunnlaget for målet om profesjonell sportslig og økonomisk drift ikke fins. Ishockey-arenaene er som håndballhallene, skur og garasjer som ikke er i stand til å friste et stort publikum til å komme – og enda mindre grad legge igjen penger.

Stavanger er unntaket, som Larvik i håndball.

20120907-dnbarena-16-156Stavanger Oilers kan snart konkurrere med byens fotballag Viking når det gjelder omsetning, og inntektene er allerede høyere – vi snakker millioner – enn utgiftene i DNB Arena med sin utmerkede komfort og servering av skikkelig mat og godt drikke (ikke bare vafler, pølse i brød og lunken kaffe).

Asker har en arena på gang som kan løfte Frisk, Fredrikstad en som kan løfte Stjernen.

Men det er fem-seks år frem i tid.

Vålerenga likeså, med litt kortere «byggetid» – og antakelig (litt) avhengig av OL til Oslo/OL ikke til Oslo i 2022.

Som sagt: Den økonomiske ryddeaksjonen vil ta sin tid.

Til slutt kan jeg ta spørsmålet som du sikkert har stilt høyere lengre opp i teksten: Hvorfor har ikke Storhamar med sitt OL Amfi og toppidrettsmonopol på Hamar klart å drive hockeybusiness uten doping?

Noen har forklart det med gammel moro og dyr leiepris for «egen» hall, fordi det ikke ble satt av nok penger etter den nasjonale festen for 20 år siden til å holde anlegget i gang.

Det er sikkert sant.

Men jeg tror det, på langt nær, er hele svaret på hvorfor klubblederne i Storhamar har brukt penger de ikke har hatt.

Forøvrig, og helt til slutt: Lørenskog har fått vann på mølla, igjen, etter kuvendingen i Storhamar-saken. I ettermiddag sendte LIK ut denne pressemeldingen (forkortet versjon):

Pressmelding poengstraffsaken:

Lørenskog opplever støtte i lovutvalget – saken tas videre

Advokat Erik Flågan:
«Det finnes ingen tidligere praksis på å ilegge poengstraff ved for sent innsendte dokumenter, her er det ingen forutsigbarhet, og vedtaket er truffet på vilkårlighet. Vedtaket til forbundsstyret er etter vår oppfatning som vi hele tiden har hevdet ugyldig.»

Advokat John Christian Elden:
«Å bruke poengstraff som en inkassometode fordi noen er sene med å sende inn papirer er utrolig. Jeg antar at forbundet vil rette seg etter lovutvalgets uttalelse og endre forføyningen til en bot i stedet for et sportslig poengtrekk»

*******************
Lørenskog Ishockeyklubb elite har nå fått uttalelsen fra lovutvalget i Norges Idrettsforbund anledning poengstraffsaken og tar saken videre.

Før sesongen ble Lørenskog Ishockeyklubb elite ilagt en bot på kr. 30.000,- og et poengtrekk på 20 poeng av forbundsstyret på grunn av at klubben leverte klubblisenssøknaden for seint. Lørenskog anket denne avgjørelsen inn for hockeyforbundets appellutvalg. Appellutvalget forkastet Lørenskogs anke. Lørenskog har hele tiden hevdet at forbundet ikke har hjemmelsgrunnlag for å ilegge poengstraff i denne saken. Etter at appellutvalget forkastet anken, anmodet Lørenskog forbundsstyret om at saken ble sendt til lovutvalget i Norges Idrettsforbund (NIF) eller at det ble satt en voldgift. Forbundsstyret nektet dette. Lørenskog valgte da selv å sende inn saken til lovutvalget i NIF. Etter to måneders ventetid har svaret fra lovutvalget kommet.

Den mest sentrale uttalelsen fra lovutvalget er etter Lørenskog Ishockey elites oppfatning denne:

«Lovmessigheten av slike bestemmelser må vurderes etter en konkret helhetsvurdering, der blant annet praksis, hensynet til forutberegnelighet og regelverkets tilgjengelighet vil stå sentralt».

–          Det finnes ingen tidligere praksis på å ilegge poengstraff ved for sent innsendte dokumenter, her er det ingen forutsigbarhet, og vedtaket er truffet på vilkårlighet. Vedtaket til forbundsstyret er etter vår oppfatning som vi hele tiden har hevdet ugyldig, sier advokat Erik Flågan som bistår Lørenskog i poengstraffsaken.

(Det var det).

    

Stopp heksejakten på Tollefsen

Ole-Kristian Tollefsen (29) slapp heldigvis utestengelse for taklingen som påførte en motstander hjernerystelse. Han spiller for Färjestad i den svenske toppserien mot Linköping i kveldprb3-20131112201020--879.

Norges landslags og OL-kaptein i Sotsji i februar ble idømt matchstraff av dommerne for tre dager siden. I kampen mellom Tollefsens Färjestad og Leksand (trent av norske Sjur Robert Nilsen) taklet Tollefsen motstander Tobias Forsberg rett foran eget mål. Forsberg gikk – pang – rett i isen, og ble liggende.

Det så ikke pent ut.

Aftonbladets mangeårige, svært rutinerte ishockeyekspert Mats Wennerholm publiserte umiddelbart et blogginnlegg der han mente at Tollefsen burde få et par kamper utestengelse, i tillegg til matchstraffen – det vil si «rett i garderoben» – for blindsidetaklingen.

Som Wennerholm kalte den.

Han mener også – i bloggen – at Tollefsen ikke viste nødvendig respekt for Tobias Forsberg.

Mange mente og mener at Wennerholm – han som måtte gå med lusekofte da Norge slo Sverige i 2011-VM (mitt slag under beltestedet, les lenger ned) – bommet.

f-ab1802finland-jpgf-799Dagen etter la han ut en ny blogg, om «The Norwegian Nightmare».

http://bloggar.aftonbladet.se/wennerholm/2013/11/the-norweigan-nightmare/

Inkludert en video/bildecollage – 3,29 minutter lang – fra Tollefsens NHL-karriere. Liksom. Tollefsen som kaster hanskene og denger løs på en lang rekke motstandere.

Jeg er uenig med kollega Wennerholm i at det var en blindsidetakling.

Og jeg synes det var ufint å legge ut «slåss-videoen». Et slag under beltestedet.

Det likner en heksejakt på Tollefsen, og den bør stoppes.

På den annen side tar jeg Wennerholms parti når han mener at han må få lov til å se saken – taklingen – fra en annen synsvinkel enn flertallet. Det skaper diskusjon, og denne typen taklinger/hendelser bør diskuteres. Senest forrige sesong skrev jeg at norske ishockeyspillere – av hensyn til sportens renommé – i større grad enn da (og nå) bør ha respekt for motstanderen.

Det er ikke tøft, og har ingenting med sportens «idé» å gjøre, å takle en motstander som alle skjønner vil være helt uforberedt på en takling. Fordi han som utfører taklingen ikke vil ha oppnå annen «gevinst» enn å skade motstanderen, taklingen vil skje et sted på banen som ikke gir laget til han som takler en spillemessig fordel, han som er i ferd med å bli taklet er ute tydelig ute av balanse, han ser ned og bort fra han som vil takle osv.

Ole-Kristian Tollefsens takling av Lubos Bartecko i Vancouver-OL for fire år siden var en slik type takling. Slovaken ble presset av Norges Tore Vikingstad på vei inn i «nøytral sone» – midtsonen – han mistet kontroll på pucken, han så ned – og kunne ikke ane at Ole-Kristian Tollefsen hadde «siktet» ham inn.

Med den hensikt å gi ham en skikkelig propp.

Fra en tilnærmet blindsone – «øst-vest», som det heter – skjedde det som ikke burde ha skjedd. Hjelmen spratt av Barteckos hode (han skulle ha festet den bedre) og han deiset med hodet først i isen (hvorfor han da allerede hadde en bandasje i bakhodet, har jeg ikke klart å få svar på).

vancouver-olympics-i-163Blodet fløt, Tollefsen fikk – helt riktig – matchstraff.

At han senere ble idømt tre kamper utestengelse, som han måtte sone i VM et par måneder senere, var ikke riktig. Det var minst én for mange, men får settes på konti for «blod» og «la oss statuere et eksempel på bekostning av lille Norge».

Men Tollefsens unødvendige og uheldige takling for fire år siden har ingenting med taklingen av Tobias Forsberg for tre dager siden å gjøre.

Selv om Leksand-spilleren antakelig ikke vil kunne spille før om et par uker, på grunn av hjernerystelsen.

Forsberg er på vei mot Färjestads mål, i motstanderens sone, og forsøker seg på en dribling/finte – før han høyst sannsynlig vil skyte for å score. Han mislykkes fordi han mister kontroll over pucken, og delvis balansen. Tollefsen kommer inn fra venstre – bitte litt «øst-vest» – og har bestemt seg for å sette Forsberg ut av spill (få ham til å miste kontroll over pucken) med en takling.

Tollefsen, som har mistet sin egen kølle, ser kanskje at Forsberg har satt seg selv ut av spill. Men han bestemmer seg for å fullføre sin plan. Det vil si taklingen. Det er ikke brudd på reglene. Taklingen faller heller ikke i kategorien «regelbrudd». Tollefsen «sklir» inn i den, han løfter ikke albuene – eller hopper opp for å treffe Forsberg i hodet med skulderen.

Det er skulder mot skulder.

At Forsberg bokstavelig talt går ned er et uhell, og en følge av skjødesløshet (og høy fart). Han bør være forberedt på å bli taklet i det området av banen han befinner seg. Det virker ikke som om han er det. Satt på spissen, kan man si at han ikke viser spillets regler og idé tilstrekkelig respekt.

Det er ikke satt på spissen å si at Ole-Kristian Tollefsen i denne situasjonen gjorde jobben sin. Han kunne ha forsøkt å bråstoppe da han – kanskje – ante at Forsberg hadde satt seg selv ut av spill. Men da hadde Tollefsen satt seg ut av spill som Tollefsen.

Han er god fordi han er veldig god til å time kroppstaklingene, langs vantet og «på åpen is». Han ville aldri kunne ha blitt en god bandyspiller, for å si det slik.

Så kan det innvendes at han noen ganger går over streken. For eksempel i oppgjørene mot Danmark fredag og lørdag forrige uke.

 

niclas-ole-jpgstavan-398Jeg tror det var fordi han var sliten etter mye trening og at han ble provosert over at noen av danskene (kanskje) var VELDIG klar over at han ikke nylig hadde fått en skulder operert.

Han ville si klart fra om at han ikke ville miste Vancouver-OL – med ny skade – på grunn av et unødvendig «overfall» i en treningskamp i november.

Det er min spekulasjon igjen.

Norges ishockeykaptein bør på den annen side forberede seg på at Sotsji-OL kommer til å bli en «utfordring» med tanke på dommerne, bedømming, hans spillestil, rykte og renomme. Av 14 hoveddommere i OL-turneringen, vil halvparten – syv – komme fra NHL.

Les om OL-dommernes forberedelser her:

http://www.iihf.com/home-of-hockey/news/news-singleview/recap/8088.html?tx_ttnews%5BbackPid%5D=208&cHash=6996c143a2

De tolerer ikke slag med kølla, hektinger og blindsone/«øst-vest»-taklinger. Og de er veldig god. De ser «alt», og de vil helt sikkert se ekstra nøye etter innledningsvis – da Norge møter regjerende OL-mester Canada i premieren torsdag 13. februar.

Tollefsen og hockeygutta har kommet skjevt ut og tapt kamper fordi de ikke har hatt tilstrekkelig respekt for det – før.

 

 

 

 

 

OL 2022 til Stavanger – nå!

Gerhard Heiberg (74), eneste norske medlem i IOC, mener at ishockey er viktigst i OL. Stavanger er bokstavelig talt blitt suverent og enestående sentrum for ishockey i Norge. OL 2022 hører med andre ord hjemme i oljebyen – ikke skakkjørte Oslo.

bs13098-jpgishockey--706Ishockeylandslaget er et av ni – av totalt 12 nasjoner – som er direktekvalifisert til Sotsji-OL om tre måneder. Ole-Kristian Tollefsen & co sin VM-kvartfinale mot gullvinner Russland (2-5) for to år siden ordnet i praksis den biffen.

Siden har Stavangers storslagne – i norsk målestokk – DnB Arena til 210 millioner vært hockeyguttas hjemmebane. Den er den eneste i landet som er stor og fin nok til å kunne invitere andre ishockeylandslag til trenings og oppkjøringskamper til mesterskap: VM og OL.

20120907-dnbarena-16-156Fasilitetene er tipp topp, og arenaen ligger i kort avstand fra flyplassen og gangavstand fra et stort hotell.

Tilskuerkapasiteten er god (4500), to isflater ligger vegg i vegg – og nummer tre (fire totalt, også den vegg i vegg, på rekke og rad) blir åpnet neste år. Den lokale arrangøren, Stavanger Oilers, er vennlig, serviceinnstilt til tusen, pressen får servert vått og tørt og det trådløse nettverket virker.

Det vil si alt det du ikke får noe annet sted i Norge. Aller minst i Oslo, søkeren til OL 2022, som ikke er et sørgelig kapittel i denne sammenhengen. Hovedstaden er en skam når det gjelder OLs viktigste sport – den som trekker flest tilskuere og skaffer alle de andre idrettene inntekter – og det har alltid vært slik.

Oslo+ishockey=ikke sant.

Oslo Spektrum skulle bli byens storstue for idrett da den sto ferdig for over 20 år siden (kostnad 900 millioner, hvor i opptatt italiensk brente murstein på fasaden). Den skulle også være en storstue for ishockey. Til åpningskampen kom over 8000 tilskuere, men så tok det brått slutt.

Jordal Amfi…puh, spør Vålerenga-trener Espen Shampo Knutsen. Han må ikke bare jage spillerne over isen, han må jage rottene ut av OL-arenaen fra 1952 (som med unntak av taket ser likedan ut nå som da, bare mye, mye verre på grunn av slitasjen over 60 år).

Nei, tilbake til Stavanger og hovedklubben Stavanger Oilers.

Tore Christiansen (mye penger/mye entusiasme) er viktigste enkeltperson bak byggingen av byen til sentrum for ishockey i Norge. Han har kanskje spyttet inn et par hundre millioner i prosjektet «her skal vi få til noe ishockey-skikkelig».

Skikkelig er det blitt.

Stavanger driver en hockeyskole som har dannet skole for resten av Hockey-Norge.

scanpix-0601hml154-j-206Ernst Falch, opprinnelig fra ishockeyklubben Siddis, er primus motor/entusiasten bak «Den norske skøyte og hockeyskolen». Han fikk prisen «Årets Ildsjel» under Idrettsgallaen i 2007, altså for snart syv år siden. Tiden etter har han også brukt godt. Sammen med idrettspedagog Kjell Erik Myreng, opprinnelig fra Viking, har han utviklet en modell som har vist seg ypperlig egnet for å gjøre barn – og ikke minst foreldrene – interessert og levende opptatt av ishockey.

Det har smittet hele byen.

Lørdag formiddag, i dag altså, kom en skokk fra hockeyskolen for å få autografene til hockeygutta på kort, hjelmer, drakter og luer: Tollefsen & co pent og pyntelig anrettet ved et langbord; barn og foreldre i kø – inn fra ufyselig regnvær – for å tilegne seg ettertraktede signaturer (bare i/only in Stavanger det også, vil jeg påstå).

Og det har smittet resten av landets ishockeyklubber.

AUTOGRAFSKRIVING: Her skriver hockeygutta autografer i dag, lørdag.

AUTOGRAFSKRIVING: Her skriver hockeygutta autografer i dag, lørdag.

350 smårollinger får plass hos Falch og Myreng. Ifølge utdanningskonsulent Audun Moum Larssen i ishockeyforbundet har deres modell ført til eksplosiv økning i rekrutteringen og omsetningen (det ligger en ikke ubetydelig økonomisk gevinst her også) i en rekke andre klubber, helt opp til Tromsø og Narvik (og Vålerenga).

For eksempel.

Nøkkelord: Mestring, inkludering og sosialisering (foreldrene aktiviseres).

Mange andre solskinnshistorier kunne vært trukket fram (for eksempel at Stavangers alle yngre lag, ned til 12 er det vel, har profesjonelle trenere; helt i tråd med landslagstrener Roy Johansens «brannfakkel» som han fikk kraftig kritikk for fra sentrale personer i norsk idrett).

Jeg tar en ting til: Jentene.

Jentene strømmer til skøyte og ishockeyopplæringen i Stavanger (og til tribunene når Norges best lag spiller kamper i toppserien).

Og slik vil det være i overskuelig fremtid.

Oslo må bli tildelt OL 2022 for å få en ny ishall eller to, som kan føre til økt interesse – om fem seks-år. Tenk litt på «den» en gang til, eller to: Oslo må få OL for å få bygget en (permanent) ishall eller to til. Oslo som altså, med omegn, har 1,5 millioner innbyggere og har vært – inntil nå – hovedområde for rekruttering av ishockeyspillere.

Den råtner nå på rot.

Takk og lov for Stavanger (dessverre er det nok slik at Stavanger ikke rekker å få fram gode nok spillere til et landslag til hjemme-OL 2022, og da blir det slik Roy Johansen har sagt: Norge vil ikke kunne stille med et landslag egnet til å skremme motstandere og glede hjemmepublikum i 2022, fordi rekrutteringen svinner og forsvinner der den burde vokst som i Stavanger – nemlig i Oslo).

Så til landslaget, her i Stavanger.

Tap 3-4 for Danmark fredag. Ny kamp i kveld 18.00.

hej2190-jpgoslo-2013-400Minus fra kamp 1: Keeperspillet til Lars Volden, backspillet til kaptein Ole-Kristian Tollefsen (bildet), kneskaden til Marius Holtet, (feil)pasningene til Jonas Holøs, kollektiv slurv og usikkerhet defensivt.

Pluss fra kamp 1: Rekken med Mathis Olimb (++), Anders Bastiansen (+++) og Mats Rosseli Olsen (+), backspillet til Mats Trygg (37 år!), debutant Sondre Olden (litt lange spillebytter, men det får gå).

# Andre notater foran kamp 2: Tre måneder før OL virker backsiden tynnere enn tynnest (what’s new?), Martin Røymark MÅ score på sjanser som den Sondre Olden skapte for ham etter 36 minutter på stillingen 2-2, Niklas Roest er mest OL-klar av alle jobbe-jobbe-spillerne som er kandidater til 4. rekken; skadete Robin Dahlstrøm kommer sikkert inn hvis han fortsetter å få (mye) spilletid i Örebro og i tillegg må noen høyere opp i dagens rekkehierarki skyves nedover til fordel for Mats Zuccarello, Patrick Thoresen og Ken André Olimb (ingen av dem med nå).

Helt til slutt en artikkel i BT (Bergens Tidende) som jeg synes er ganske interessant, også i lys av det jeg har skrevet om Stavanger:

http://www.bt.no/100Sport/ishockey/Bergensflopp-ny-NHL-trener-402100_1.snd

For øvrig: Ti av Norges spillere ble plukket ut til dopingtest etter kampen fredag. Mats Trygg var ferdig klokken 00.10 og måtte ty til hamburger på nattåpen bensinstasjon for å fylle opp energilagrene med næring (?). Samtidig pågår VM i styrkeløft vegg i vegg med DnB Arena (deltakerne bor på samme hotell som hockeygutta).

Nå – sier jeg ikke mer.

 

Tollefsen – kul kaptein II

Verden hadde blitt et bedre sted om alle hadde vokst opp med ishockeylandslagets kaptein Ole-Kristian Tollefsen som «sjefen i gata».

hml2411-jpgstockholm-384Denne innledningen har jeg selvsagt stjålet, i likhet med alt annet – direkte eller indirekte – i dagens «tusen og én plattformer»-medieverden. Kjetil Try, reklameguruen (sic!) fra Manglerud, sa i et Aftenposten-intervju for en tid tilbake (lagt ut på Twitter av bl a TV2s ekspertkommentator Geir Hoff/retweetet 102 ggr): «Verden hadde blitt et bedre sted om alle hadde vokst opp i en hockeygarderobe.»

Rett på sak, ingen slinger i valsen, hard og brutal – men aldri ondsinnet.

Myk, ydmyk og omtenksom.

Etter et møte med Ole-Kristian Tollefsen (29) har du fått noe å tygge på. Det smaker godt og gjør deg vel, selv om det kan ta litt tid å fordøye (at noen virker litt røffere og tøffere og bedre enn deg selv).

Slik også mandag formiddag da jeg intervjuet Ole-Kristian Tollefsen i cirka 25 minutter i Relax-avdelingen på Helsfyr Hotell. Jeg har gjort det en del ganger før, og jeg har skrevet om det i hockeybloggen.vg.no før. Blant annet 16. mai 2012, foran Norges VM-kvartfinale mot Russland 17. mai i Globen i Stockholm.

Under tittelen: Tollefsen – kul kaptein.

Dette er altså «Tollefsen – kul kaptein II».

Men første litt fra ener’n:

«(…)han er alltid cool as a rule når jeg treffer ham.

Ole-Kristian Tollefsen har så mye idrettslivserfaring av det grove slaget, at det meste preller av i møtet med hva det måtte være; på isen, utafor isen og de fleste andre situasjoner, skulle jeg tro. Det er ikke så mye curling over ham, for å si det slik. Han kaller en spade for en spade og ber folk skjerpe seg hvis de bryter reglene for god orden og oppførsel.

Han gjør det på en måte som er en kaptein verdig. Landslagssjef Roy Johansen sier han er helt suveren i den rollen, også når han trer ut av den. Johansen er ikke den som strør om seg med superlativer av den sorten, bare for å ha sagt det (han er tross alt fra Manglerud med klubbrøtter i Vålerenga, hvilket er a deadly combination).

Han har liksom lyktes med å påføre hockeygutta et lag eller en hinne av noe ugjennomtrengelig. Jeg sier ikke at det eller den ikke kan bli påført en rift eller to mot Russland. Men Malkin, Ovetsjkin og Datsjuk skal få jobbe hardt for det første, og klarer de ikke følge opp med et nytt hugg umiddelbart, risikerer de at Ole-Kristian Tollefsen rekker å reparere skaden før det blir en sprekk.

Det å komme i den – jeg vil si, unike posisjonen – har helt sikkert krevd mye hardt arbeid og oppofrelse av en annen verden. Men Tollefsen har styrt laget dit på en tilsynelatende uanstrengt måte; løst og ledig.

Det synes jeg er ekstra kult.bs15709-jpgsverige-s-50

Tollefsen er en kul kaptein.

Avsluttet jeg bloggen.

Det har skjedd en del siden våren 2012. For eksempel våren 2013. VM i Globen for et halvt år siden ble en nedtur. Tollefsen spilte dårlig, Jonas Holøs spilte dårlig, Patrick Thoresen spilte dårlig og Lars Haugen var bedre året før.

Men så skulle det vise seg at Ole-Kristian Tollefsen, som pådro seg to matchstraffer som da så litt klønet og unødvendige ut, hadde spilt med en skranten skulder. Mildt sagt. En takling (fra Per-Åge Skrøder!) i det svenske sluttspillet hadde satt ham tilbake. Men han sa selvsagt ingenting om skulderskaden. Han hadde sagt ja til å være med, og da var han med – hvis du skjønner.

Tollefsen ble i mine øyne ikke mindre kul da jeg fikk rede på det; han måtte få skulderen operert og stå over innledningen av inneværende seriesesong – og kom rekordraskt tilbake på isen.

Fordi han trente før de andre Färjestad-spillerne gikk på isen, og etter at de hadde gått av.

Tilbake til vårt møte i Helsfyr Hotells Relax-avdeling, mandag 4. november 2013 – fire dager før første kamp av to mot Danmark i Stavanger. Hundre dager før ishockeylandslagets første kamp i 2014-OL, mot regjerende OL-mester Canada.

– Jeg håper at det vil være harmoni, at vi vil senke skuldrene helt. Vi har alt å vinne, vi har gjort oss fortjent til å være der. Vi kan nyte alt, sa Ole-Kristian Tollefsen.

Han sa mye mer.

Men det skal jeg komme tilbake til.

(Litt av det er å lese i VGsporten, den rosa papirutgaven 5. november)

Kortversjonen, eller sammenfatningen: Hadde fotballandslaget hatt en leder som Ole-Kristian Tollefsen, ville det ikke vært snakk om alt annet enn selve fotballandslaget – når folk flest nå snakker om fotballandslaget.

Det hadde vært snakk om laget der ingen tror de er mer verd enn andre, laget der ingen later som om de tar i og – såkalt – blør for drakta, men gjør det de sier de skal gjøre (blør for drakta). Ingen med dyrere toalettmapper enn biler, ikke noe utenomsnakk – og alle hadde snakket (her en forklaring: alle Norges landslagsspillere stiller opp til intervjuer i pressesonen og blir værende til siste spørsmål er stilt).

Her vil sikkert noen si «pøh, for noe tull».

Til dem vil jeg si, at de aldri har snakket med Ole-Kristian Tollefsen – med månedens mer eller mindre kledelige bart – i avslapningsavdelingen i kjelleren på et hotell en mandag formiddag.

Til slutt litt til fra «Tollefsen – kul kaptein I»:bs17941-jpgishockey--724

En av de første gangene (jeg intervjuet ham) var på Jordal Amfi for åtte år siden. B-VM på hjemmebane. Hviterussland rykket opp til A-VM, så vidt jeg husker var Norge sjanseløst i den siste og avgjørende kampen om opprykk (2-5).

Ole-Kristian Tollefsen var så vidt fylt 20 år. Ingen visste noe særlig om ham, bortsett fra at han hadde spilt et par sesonger i Brandon Wheat Kings – Hvetekongene – i den kanadiske juniorligaen WHL. Han spilte enkelt og han ga vel uttrykk for at han hadde hatt visse problemer med å tilpasse seg den mye større isflaten her, sammenliknet med de der borte på den kanadiske tundraen.

Da jeg intervjuet ham til VGs artikkelserie ”Dette har jeg lært” på Hotell Helsfyr nå rett før VM (2012), fortalte han mer om forskjellene den gang der – sammenliknet med her. For eksempel at han nærmest ble tvunget til å slåss for å bli akseptert av treneren og lagkameratene. Han mintes det som ”litt rart”. Men han gjorde det altså, antakelig – dette er min slutning – fordi han hadde et så sterkt brennende ønske om å kunne spille i NHL.

Sto en fight eller to eller ti mellom ham og det målet, ja da fikk han heller ta støyten – om enn mot egen overbevisning eller bedre vitende eller hva som helst.

Tanken om at det skulle hefte ved ham i ti år, slo ham nok ikke. Og hvorfor skulle han tenke den?

For øvrig hadde han et par andre historier og betraktninger på lager også. Blant annet den om da han fikk kuttet pulsåren, blodspruten sto som en fontene mot pleksiglasset som moren og søsteren satt rett bak – nettopp ankommet Canada for første gang for å se hvordan sønnen og broren hadde det der borte.

I ambulansen på vei til sykehuset satt lagets egen prest ved siden av ham. Han ba for ham. Kjære Gud, og så videre. Tenåringen Tollefsen var mer pragmatisk anlagt. Han trykket sin friske hånd hardt mot den skadde for å stoppe blødningen, og hindre det presten påkalte høyere makter for å få hjelp til.

# Norges tropp til kampene mot Danmark i Stavanger fredag og lørdag:

Lars Haugen, Minsk (KHL)bs17219-jpgstockholm-886
Lars Volden, Espoo Blues (FIN)
Steffen Søberg, Vålerenga

Backer::

Alexander Bonsaksen, Vålerenga
Nicolai Bryhnisveen, Lillehammer
Jonas Holøs, Yaroslavl (KHL)
Aleksander Rindal, Södertälje (SWE)
Henrik Solberg, Stavanger Oilers
Daniel Sørvik, Vålerenga
Ole-Kristian Tollefsen, Färjestad BK (SWE)
Mats Trygg, Lørenskog

Løpere (14):

Anders Bastiansen, Färjestad BK (SWE)
(Robin Dahlstrøm, Örebro (SWE), forfall pga skade)

Tommy Kristiansen, Stavanger
Kristian Forsberg, Modo (SWE)
Mads Hansen, Storhamar Dragons
Marius Holtet, Färjestad BK (SWE)
Fredrik Lystad Jacobsen, Storhamar Dragons

Andreas Martinsen, Düsseldorf (DEL)
(Ken Andre Olimb, Düsseldorf (DEL), forfall pga skade)
Mathis Olimb, Frölunda (SWE)
Mats Rosseli Olsen, Frölunda (SWE)

Niklas Roest, Karlskoga BK (SWE)
Martin Røymark, Färjestad BK (SWE)
Per-Åge Skrøder, Modo (SWE)
(Patrick Thoresen, SKA St. Petersburg (KHL), forfall pga skade)

Sondre Olden, Vålerenga