Tollefsen – kul kaptein II

Verden hadde blitt et bedre sted om alle hadde vokst opp med ishockeylandslagets kaptein Ole-Kristian Tollefsen som «sjefen i gata».

hml2411-jpgstockholm-384Denne innledningen har jeg selvsagt stjålet, i likhet med alt annet – direkte eller indirekte – i dagens «tusen og én plattformer»-medieverden. Kjetil Try, reklameguruen (sic!) fra Manglerud, sa i et Aftenposten-intervju for en tid tilbake (lagt ut på Twitter av bl a TV2s ekspertkommentator Geir Hoff/retweetet 102 ggr): «Verden hadde blitt et bedre sted om alle hadde vokst opp i en hockeygarderobe.»

Rett på sak, ingen slinger i valsen, hard og brutal – men aldri ondsinnet.

Myk, ydmyk og omtenksom.

Etter et møte med Ole-Kristian Tollefsen (29) har du fått noe å tygge på. Det smaker godt og gjør deg vel, selv om det kan ta litt tid å fordøye (at noen virker litt røffere og tøffere og bedre enn deg selv).

Slik også mandag formiddag da jeg intervjuet Ole-Kristian Tollefsen i cirka 25 minutter i Relax-avdelingen på Helsfyr Hotell. Jeg har gjort det en del ganger før, og jeg har skrevet om det i hockeybloggen.vg.no før. Blant annet 16. mai 2012, foran Norges VM-kvartfinale mot Russland 17. mai i Globen i Stockholm.

Under tittelen: Tollefsen – kul kaptein.

Dette er altså «Tollefsen – kul kaptein II».

Men første litt fra ener’n:

«(…)han er alltid cool as a rule når jeg treffer ham.

Ole-Kristian Tollefsen har så mye idrettslivserfaring av det grove slaget, at det meste preller av i møtet med hva det måtte være; på isen, utafor isen og de fleste andre situasjoner, skulle jeg tro. Det er ikke så mye curling over ham, for å si det slik. Han kaller en spade for en spade og ber folk skjerpe seg hvis de bryter reglene for god orden og oppførsel.

Han gjør det på en måte som er en kaptein verdig. Landslagssjef Roy Johansen sier han er helt suveren i den rollen, også når han trer ut av den. Johansen er ikke den som strør om seg med superlativer av den sorten, bare for å ha sagt det (han er tross alt fra Manglerud med klubbrøtter i Vålerenga, hvilket er a deadly combination).

Han har liksom lyktes med å påføre hockeygutta et lag eller en hinne av noe ugjennomtrengelig. Jeg sier ikke at det eller den ikke kan bli påført en rift eller to mot Russland. Men Malkin, Ovetsjkin og Datsjuk skal få jobbe hardt for det første, og klarer de ikke følge opp med et nytt hugg umiddelbart, risikerer de at Ole-Kristian Tollefsen rekker å reparere skaden før det blir en sprekk.

Det å komme i den – jeg vil si, unike posisjonen – har helt sikkert krevd mye hardt arbeid og oppofrelse av en annen verden. Men Tollefsen har styrt laget dit på en tilsynelatende uanstrengt måte; løst og ledig.

Det synes jeg er ekstra kult.bs15709-jpgsverige-s-50

Tollefsen er en kul kaptein.

Avsluttet jeg bloggen.

Det har skjedd en del siden våren 2012. For eksempel våren 2013. VM i Globen for et halvt år siden ble en nedtur. Tollefsen spilte dårlig, Jonas Holøs spilte dårlig, Patrick Thoresen spilte dårlig og Lars Haugen var bedre året før.

Men så skulle det vise seg at Ole-Kristian Tollefsen, som pådro seg to matchstraffer som da så litt klønet og unødvendige ut, hadde spilt med en skranten skulder. Mildt sagt. En takling (fra Per-Åge Skrøder!) i det svenske sluttspillet hadde satt ham tilbake. Men han sa selvsagt ingenting om skulderskaden. Han hadde sagt ja til å være med, og da var han med – hvis du skjønner.

Tollefsen ble i mine øyne ikke mindre kul da jeg fikk rede på det; han måtte få skulderen operert og stå over innledningen av inneværende seriesesong – og kom rekordraskt tilbake på isen.

Fordi han trente før de andre Färjestad-spillerne gikk på isen, og etter at de hadde gått av.

Tilbake til vårt møte i Helsfyr Hotells Relax-avdeling, mandag 4. november 2013 – fire dager før første kamp av to mot Danmark i Stavanger. Hundre dager før ishockeylandslagets første kamp i 2014-OL, mot regjerende OL-mester Canada.

– Jeg håper at det vil være harmoni, at vi vil senke skuldrene helt. Vi har alt å vinne, vi har gjort oss fortjent til å være der. Vi kan nyte alt, sa Ole-Kristian Tollefsen.

Han sa mye mer.

Men det skal jeg komme tilbake til.

(Litt av det er å lese i VGsporten, den rosa papirutgaven 5. november)

Kortversjonen, eller sammenfatningen: Hadde fotballandslaget hatt en leder som Ole-Kristian Tollefsen, ville det ikke vært snakk om alt annet enn selve fotballandslaget – når folk flest nå snakker om fotballandslaget.

Det hadde vært snakk om laget der ingen tror de er mer verd enn andre, laget der ingen later som om de tar i og – såkalt – blør for drakta, men gjør det de sier de skal gjøre (blør for drakta). Ingen med dyrere toalettmapper enn biler, ikke noe utenomsnakk – og alle hadde snakket (her en forklaring: alle Norges landslagsspillere stiller opp til intervjuer i pressesonen og blir værende til siste spørsmål er stilt).

Her vil sikkert noen si «pøh, for noe tull».

Til dem vil jeg si, at de aldri har snakket med Ole-Kristian Tollefsen – med månedens mer eller mindre kledelige bart – i avslapningsavdelingen i kjelleren på et hotell en mandag formiddag.

Til slutt litt til fra «Tollefsen – kul kaptein I»:bs17941-jpgishockey--724

En av de første gangene (jeg intervjuet ham) var på Jordal Amfi for åtte år siden. B-VM på hjemmebane. Hviterussland rykket opp til A-VM, så vidt jeg husker var Norge sjanseløst i den siste og avgjørende kampen om opprykk (2-5).

Ole-Kristian Tollefsen var så vidt fylt 20 år. Ingen visste noe særlig om ham, bortsett fra at han hadde spilt et par sesonger i Brandon Wheat Kings – Hvetekongene – i den kanadiske juniorligaen WHL. Han spilte enkelt og han ga vel uttrykk for at han hadde hatt visse problemer med å tilpasse seg den mye større isflaten her, sammenliknet med de der borte på den kanadiske tundraen.

Da jeg intervjuet ham til VGs artikkelserie ”Dette har jeg lært” på Hotell Helsfyr nå rett før VM (2012), fortalte han mer om forskjellene den gang der – sammenliknet med her. For eksempel at han nærmest ble tvunget til å slåss for å bli akseptert av treneren og lagkameratene. Han mintes det som ”litt rart”. Men han gjorde det altså, antakelig – dette er min slutning – fordi han hadde et så sterkt brennende ønske om å kunne spille i NHL.

Sto en fight eller to eller ti mellom ham og det målet, ja da fikk han heller ta støyten – om enn mot egen overbevisning eller bedre vitende eller hva som helst.

Tanken om at det skulle hefte ved ham i ti år, slo ham nok ikke. Og hvorfor skulle han tenke den?

For øvrig hadde han et par andre historier og betraktninger på lager også. Blant annet den om da han fikk kuttet pulsåren, blodspruten sto som en fontene mot pleksiglasset som moren og søsteren satt rett bak – nettopp ankommet Canada for første gang for å se hvordan sønnen og broren hadde det der borte.

I ambulansen på vei til sykehuset satt lagets egen prest ved siden av ham. Han ba for ham. Kjære Gud, og så videre. Tenåringen Tollefsen var mer pragmatisk anlagt. Han trykket sin friske hånd hardt mot den skadde for å stoppe blødningen, og hindre det presten påkalte høyere makter for å få hjelp til.

# Norges tropp til kampene mot Danmark i Stavanger fredag og lørdag:

Lars Haugen, Minsk (KHL)bs17219-jpgstockholm-886
Lars Volden, Espoo Blues (FIN)
Steffen Søberg, Vålerenga

Backer::

Alexander Bonsaksen, Vålerenga
Nicolai Bryhnisveen, Lillehammer
Jonas Holøs, Yaroslavl (KHL)
Aleksander Rindal, Södertälje (SWE)
Henrik Solberg, Stavanger Oilers
Daniel Sørvik, Vålerenga
Ole-Kristian Tollefsen, Färjestad BK (SWE)
Mats Trygg, Lørenskog

Løpere (14):

Anders Bastiansen, Färjestad BK (SWE)
(Robin Dahlstrøm, Örebro (SWE), forfall pga skade)

Tommy Kristiansen, Stavanger
Kristian Forsberg, Modo (SWE)
Mads Hansen, Storhamar Dragons
Marius Holtet, Färjestad BK (SWE)
Fredrik Lystad Jacobsen, Storhamar Dragons

Andreas Martinsen, Düsseldorf (DEL)
(Ken Andre Olimb, Düsseldorf (DEL), forfall pga skade)
Mathis Olimb, Frölunda (SWE)
Mats Rosseli Olsen, Frölunda (SWE)

Niklas Roest, Karlskoga BK (SWE)
Martin Røymark, Färjestad BK (SWE)
Per-Åge Skrøder, Modo (SWE)
(Patrick Thoresen, SKA St. Petersburg (KHL), forfall pga skade)

Sondre Olden, Vålerenga

 

 

15 tanker om “Tollefsen – kul kaptein II

    • Takk og takk : ) jeg skriver at Try og Roy J er fra Manglerud (ikke noe om hvor Tollef egentlig kommer fra,men på den annen side burde jeg gjort det: Nes!). Takk, igjen, for respons.

    • Jeg synes han fortjener en sjanse, med tanke på at han spilte bra i treningskampene mot Russland foran VM i fjor (offensivt, for dvak defensivt til å ta en VM-plass).

    • Utpreget/ekstrem-offensiv spiller, og der er konkurransen steinhard (jmf CDA foran VM forrige sesong): Thoresen, Olimb, Zuccarello, Bastiansen, Skrøder….

  1. Er meget viktig Tollefsen! Har stor sans for ham. Fint at du nevner skaden hans i VM.
    Noen av oss stilte spørsmål ved om det var en kaptein verdig å ta spesielt den ene utvisningen mot Sverige da vi allerede var en mann mindre på isen. Men satser på at man har lært av den.

  2. Strålende skrevet! Etter å ha lest det her så angrer jeg på at jeg brukte så lang tid på å bli hockey fan 🙂 Håper å få se kampene mot Danmark på noe annet enn betalingstv og gleder meg villt til OL! 😀

  3. Godt skrevet! Liker at du, som en av veldig, veldig få innen norsk media, faktisk fremmer hockeysporten i stedet for å bare trekke frem negative hendelser for å stille sporten i et dårlig lys! Fortsett slik! ::

  4. Saken din speiler mitt inntrykk av personen på en prikk. Det er utrolig å se postmatchintervjuer med Tollefsen, og gjerne når det har gått dårlig. Rett og slett fordi Ole Kristian, bedre kjent på youtube som «the norwegian nightmare», viser seg å være dønn ærlig, ydmyk som få og beundringsverdig reflektert.

    Det skal faktisk sies at norske hockeyspillere jevnt over scorer bra på punktene over. Sånn sett er det mange idretter i Norge som burde lære av hockey. Av de meste brutale. Av en idrett med ufortjent lite penger. Og av en kaptein de aller fleste tippeligaklubber burde ønske seg til jul.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *