Snur med seriefinalen

Foran seriefinalen halvveis er tabelltoppen lik den endelige forrige sesong. Men den vil ikke være en kopi ved serieslutt om tre måneder.

ØST MOT VEST: Kampen om toppen i norsk ishockey står – igjen - mellom Vålerenga og Stavanger Oilers. Her trenerne Espen Knutsen (41) og Petter Thoresen (52) etter fjerde NM-finale forrige sesong (5-1 til Stavanger). Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

ØST MOT VEST: Kampen om toppen i norsk ishockey står – igjen – mellom Vålerenga og Stavanger Oilers. Her trenerne Espen Knutsen (41) og Petter Thoresen (52) etter fjerde NM-finale forrige sesong (5-1 til Stavanger). Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

4. mars, halvannen måned etter at ishockeylandslaget har konkurrert om TV-publikums oppmerksomhet i OL, spiller Vålerenga mot Stavanger i 45. og siste serierunde.

I kveld møter forrige sesongs seriemester og NM-finalist forrige sesongs serie-toer og NM-gullvinner. Vålerenga topper tabellen etter 26 kamper, Stavanger har spilt 27 og er fem poeng bak på 2. plass.

– Jeg ser vel at Stavanger er mer avhengig av å vinne enn vi er. Men det er den viktigste kampen så langt. Det ville være deilig å beholde luken, sier Vålerenga-trener Espen Shampo Knutsen (41).

– Det er nesten en stor seriefinale for vår del. Vålerenga blir vanskelig å ta igjen, hvis vi ikke slår dem nå, sier trener Petter Thoresen (52).

Hans Stavanger ga opp kampen om seriegullet rett etter jul forrige sesong, men slo seriemesteren i NM-finalen i april greiere enn ventet. Mest fordi Espen Knutsens importerte måljeger-tvillinger Justin og Tyler Donati sviktet.

Denne gangen vil det siste – «NM-svikten» – skje igjen. Men ikke det første. Stavanger serie-slår Vålerenga i kveld, og Sparta på hjemmebane mandag. Deretter Stjernen (b), Storhamar (h) og Tønsberg (b) etter finalespillet i Continental Cup.

Vålerenga kommer til å måtte avgi flere poeng i fire kamper fra 30. desember til 9. januar mot Frisk (b), Storhamar (b), Lillehammer (h) og Lørenskog (b).

Hvis min spådom ikke slår til, er det fordi keeper Steffen Søberg fortsetter å redde som han har gjort og Vålerenga – anført av landslagsback Alexander Bonsaksen – får til de raske spillevendingene som Stavanger frykter.

Og kanadiske Brendan Brooks (35) er så god som han har vist tegn til i to kamper – nå i rekke med Morten Ask og seriens toppscorer Sondre Olden (18 mål) – etter at Espen Knutsen hentet den tidligere Stavanger-spilleren (54 mål/80 kamper 2007-09) fra østerrikske Dornbirner (seks mål/25 kamper).

Landslagsveteran Morten Ask (33) er «interessant»: Tidligere i sesongen avskrev jeg ham (nesten) som Sotsji-aktuell. Under landskampene i Sveits før jul, viste han at han er god nok for OL.

Når gamle sirkushester kjenner lukten av sagmugg; Ask i form har en tendens til å avgjøre toppkamper som den i Jordal Amfi i kveld.

Hva kan superrekken med Christian Dahl Andersen, Juha-Pekka Loikas og Martin Strandfeldt (32 mål totalt) gjøre med saken? Etter 1-3 hjemme og 1-5 borte mot Vålerenga og Frisk i midten av november, er den og Stavanger gjenoppstått.

Stavanger har vunnet ti kamper på rad, inkludert tre i Continental Cup.

Mot overmakten i Zlatans hjemby

 

Malmö ligger rett over Broen fra København. Men at Norge spiller en liten rolle der nå, i romjulas største internasjonale mesterskap, visste du kanskje ikke?

Det er solgt 63 000 billetter til U20-VM i ishockey i Malmö. Foreløpig. Arrangøren i Zlatans hjemby tror antallet vil stige til over hundre tusen. Da vil mesterskapet gå i økonomisk pluss.

Ti nasjoner deltar.

Kampene spilles i renoverte Malmö Isstadion med plass til 5 800 tilskuere, og Malmö Arena med plass til 12 500 tilskuere. Norge skal spille innledende kamper i gruppespillet mot Russland, Finland, Sverige og Sveits i den største arenaen.

Første kamp mot Russland i ettermiddag, 2. juledag, klokken 15.00.

– Det russiske laget er fantastisk bra. De fire første kampene kan bli en tøff affære for de norske gutta, sier Geir Hoff.

00004513-jpglil-22-g-307En av tidenes beste norske ishockeyspillere, Hoff (48, bildet), trener U20-landslaget sammen med en annen av tidenes beste norske ishockeyspillere, Ørjan Løvdal (51).

Åtte av deres 21 spillere som starter mot Russland kommer fra klubber i utenfor Norges grenser. For eksempel Mattias Nørstebø (jepp, sønn av eks-landslagsspiller Svein Enok) fra svenske Brynäs, Markus Søberg (lillebroren til Vålerenga-keeper Steffen) fra svenske Frölunda og Jørgen Karterud (eks Vålerenga, bildet under) fra Sault Ste Marie Greyhounds i Canada.

br-8641-jpgoslo-2012-995Apropos far og sønn på laget: Ludvik Hoff (16) er sønn av faren sin. Eirik Salsten (19) måtte dessverre dra hjem med ankelskade i siste treningskamp mot Tsjekkia julaften. Storhamar-spilleren er like fullt sønn av ishockeyforbundets sportssjef og tidligere landslagskaptein Petter Salsten (48).

Ishockey i Norge er som du skjønner en liten og god familie.

Sammenliknet med nasjonene som venter på den andre banehalvdelen i Malmö, blir den imidlertid i minste laget.

Norge har ifølge det internasjonale ishockeyforbundets hjemmeside 3 972 juniorspillere. Russland har 63 156. Norge har nærmere 7 000 ishockeyspillere totalt, Russland drøyt 66 000 organisert i det russiske ishockeyforbundet.

I tillegg kommer Kontinental Hockey League, KHL, der Norges OL-klare Patrick Thoresen, Jonas Holøs og Lars Haugen spiller.

En av russernes 19-åringer, backen Nikita Tryamkin, veier 104 kilo og er 201 centimeter høy. To av løperne på 19 er oppført med følgende vekt og høyde: 90 kilo/198 centimeter.

Noen av tenåringene til Løvdal og Hoff er faktisk nær ved å matche de målene.

182952833-jpgdetroit-462 Men det er på andre områder det skorter. Russland har for eksempel fått lov til å låne Mikhail Grigorenko (19, bildet) fra NHL-klubben Buffalo Sabres til VM. Grigorenko har spilt 18 kamper i verdens beste liga denne sesongen.

Ni av spillerne på Russlands juniorlandslag som møter Norge nå, hvert øyeblikk, spiller i KHL: En keeper, tre backer og fem løperspillere.

– De har ekstreme kvaliteter, og det er ytterst få av våre som har vært med på dette nivået før, sier Geir Hoff.

Ingen, egentlig.

Sist Norge deltok i U20-VM i A-gruppen, var i 2011/11 med 1991-årgangen – blant andre dagens landslagsspillere Mats Rosseli Olsen (Frölunda), Steffen Søberg og Sondre Olsen (Vålerenga). Norge tapte 2-8 for Russland i det innledende gruppespillet. Mesterskapet gikk i Buffalo i USA. Totalt tilskuertall: 329 687.

Snitt per kamp: 10 635.

Året etter ble den rekorden slått: 455 342 tilskuere i Edmonton og Calgary da Sverige vant.

Snitt per kamp for å se juniorer spille ishockey i romjula: 14 688.

Dette er altså rammene for Norges juniorlandslag, som starter med Stjernen-keeper Henrik Haukeland (19) i mål mot Russland. Lørenskogs Joachim Svendsen er 2. keeper. De sto en og to perioder i den siste treningskampen mot Tsjekkia i Malmö julaften: 1-8.

I morgen venter Finland (på svensk TV10), søndag Sverige (svensk SVT 2). Begge Norges naboland med spillere fra NHL. På tribunene i Malmö sitter over hundre talentspeidere fra NHL og en god del fra KHL.

Finlands Teuvo Teräväinen (19) ble draftet i første runde av Chicago Blackhawks i fjor, og så videre og så videre…

Det kommer høyst sannsynlig til å ende med at Norge spiller best av tre kamper mot det dårligste laget fra den andre gruppen for å unngå nedrykk. Tyskland, antakelig. Eller Slovakia. I hvert fall ikke USA, Canada eller Tsjekkia.

Jeg vet ikke hvor mange som har tatt turen til Malmö for å støtte Norges OL-landslagsspillere 2018, men Geir Hoff forteller i alle fall at han har hørt at det vil komme 2 500 fra Canada – for å heie på sine. Arrangøren meldte for noen uker siden at det da var solgt 10 000 billetter til kanadiske kjøpere.

Canada har også en av turneringens største stjerner. En ny Sidney Crosby, blir det sagt. Altså en ny han-som-scoret-seiersmålet-for-Canada i OL-finalen mot USA i Vancouver for fire år siden.

80dd01541d404662bb5e-591Connor McDavid (bildet) er født 13. januar 1997. Han fyller 17 neste år. Bare fem spillere har tidligere debutert i junior-VM som 16-åringer: Wayne Gretzky, Sidney Crosby, Eric Lindros, Jay Bouwmeester og Jason Spezza.

For et par år siden, da han var 15 år gammel, skrev Connor McDavid en lukrativ femårs sponsorkontrakt med Reebok.

Den skal være verd rundt 12 millioner kroner, ifølge Sports Business Journal.

Bare så du vet det, hvis du skulle få med deg resultatet fra Russland-Norges ved kampslutt cirka klokken 17.30 i ettermiddag.

 

 

Zuccarello – nattens konge

 

Uansett hvor mange som holder seg våken for å se Norges eneste spiller i verdens beste ishockeyliga: Det burde vært mange flere.

Mats Zuccarello er nemlig «nattens konge» blant Norges alle toppidrettsutøvere. Omtrent annen hver natt/morgen mellom 01.00 og 04.00 norsk tid har han i to måneder underholdt ishockeyfans i NHL. Ofte i Madison Square Garden, som er hjemmebanen til klubblaget hans New York Rangers – midt på Manhattan.

450294181-jpgnew-yor-169(1)Eller Broadway, om du vil.

Eller som en forfatter av en Rangers-blogg skrev i et innlegg preget av høytid og fjas i dag:

«Zuccarello er allerede en rockestjerne i Norge, og hvis han fortsetter å spille som dette, kommer han ikke til å måtte betale for drinkene på veldig mange barer på Manhattan».

New York Rangers har spilt ni hjemmekamper på rad nå.

Den siste natt til julaften mot Toronto Maple Leafs. Det er et klassisk oppgjør mellom to av NHLs «opprinnelige lag», fra første stund seks i tallet: Montreal Canadiens, Boston Bruins, Detroit Red Wings, Chicago Blackhawks, Maple Leafs og Rangers (stiftet i 1926).

New York Rangers publikumssnitt etter 20 hjemmekamper denne sesongen er 18 006, i Madison Square Garden som de siste årene er renovert for rundt seks milliarder kroner.

Og da skal du vite at Rangers har spilt dårlig. Svært dårlig. Da storavisen USA Today i går publiserte sin månedlige «styrkeranking» hadde Zucca & co falt to plasser, til 22. plass av totalt 30 NHL-lag.

I NHLs totaltabell ligger Rangers på 19. plass etter 38 kamper (82 totalt i grunnserien).

 I den antatt svake Metropolitan-avdelingen i Østdivisjonen på 4. plass, som er utenfor sluttspillplass om Stanley Cup.

2013-11-17t032231z-2-924Mats Zuccarello har imidlertid ikke vært utafor.

Snarere tvert imot.

Han var det fram til den åttende kampen mot Philadelphia Flyers. Det oppgjøret måtte han se fra tribunen. Han var tilbake mot Detroit Red Wings i neste kamp. Siden har han fløyet over isen, gjort nær mengder med målpoeng – mål og målgivende pasninger – og ikke minst:

Underholdt!

For eksempel ved straffeslaget han satte så elegant inn bak Torontos Jonathan Bernier natt til julaften. Helt likt måten han gjorde det på mot Calgarys Karri Ramo for en uke siden, den 15. desember i Madison Square Garden.

Men det er ikke bare offensivt, synlig med pucken, Zuccarello har imponert.

df442378cec74046b1ab-835Han – i utgangspunktet med få defensive gener – har jobbet som en galeislave defensivt. Uten puck, over hele isen – fra den offensive delen foran motstandermålet til den defensive foran egen keeper.

Som har vært en svært slepphendt Henrik «The King» Lundqvist (31).

Svensken undertegnet nylig en forlengelse av sin inneværende kontrakt, med syv år. Den er verd rundt 360 millioner kroner totalt. Første avdrag neste sesong lyder på 11 millioner dollar. Altså cirka 70 millioner.

Det er ti ganger så mye som Mats Zuccarello får for sin nåværende ettårs kontrakt (1,15 millioner dollar/snaut 7 millioner kroner etter dagens kurs).

Zuccarello var etter min mening verd det dobbelte, selv om han kom fra russiske KHL og nesten bare var med i et kort sluttspill for Rangers forrige sesong. Han viste imidlertid, ved å godta «slavelønnen», at han virkelig ville spille for Rangers – og nå har han bevist at han er verd et gedigent lønnsløft foran neste sesong.

Da han skal forhandle om en ny, mye mer dollar-lukrativ og helt sikkert lengre kontrakt med NHLs nest rikeste/lønnsomme klubb (selv om den må forholde seg til det «tøyelige» lønnstaket på en 400 millioner kroner).

Mats Zuccarello har scoret åtte mål og lagt 17 målgivende pasninger på 37 kamper. Det er ett mål færre enn Brad Richards som topper Rangers’ interne målpoengstatistikk. Richards (33) tjener til sammenlikning rundt 57 millioner denne sesongen – altså 50 millioner mer enn Zuccarello.

2013-12-24t033001z-4-59Han har scoret på to av tre straffeslag etter ordinær spilletid og spilleforlengelse denne sesongen. Totalt har han lagt inn åtte av 15 straffeslag i NHL-karrieren.

Over 50 prosent, hvilket er veeeeldig bra.

Neste (antatte) Zuccarello-show: natt til lørdag borte mot Washington Capitals – mot Alexander Ovetsjkin og Nicklas Bäckström – klokken 01.00 norsk tid. Du er herved anbefalt å holde deg våken frem til cirka 03.30.

PS! Mats Zuccarello er nominert til Årets lagspiller og Årets navn foran Idrettsgallaen i Spektrum 4. januar. Den ble aldri, som planlagt, en hockeyarena, men bør være stedet der Zuccarello får den første prisen for 2013 fire dager inn i det nye året.

 

The Last Gladiators – et slag mot slåssing på isen

 

Scenene der Chris Nilan følger en annen slåsskjempes båre til graven og forteller om smertene som fikk ham til å sette sprøyter med heroin, er mer enn sterke nok til å erkjenne at det ikke lenger fins grunn til å slå et slag for slagsmål på ishockeybanen.

Dokumentarfilmen heter The Last Gladiators. Den er fra 2011 og kan lastes ned fra Viaplay.

suk101-231924-pih-jp-988Chris Nilan (55) ble beryktet og berømt som slåsskjempe i Montreal Canadiens, Boston Bruins og New York Rangers fra 1979 til 1992. Han var hatet og elsket. I Montreal ble amerikaneren fra Boston en folkehelt, og svært populær blant lagkameratene – som blant annet vant sluttspillet om Stanley Cup i 1986 (med eks-Vålerenga/Frisk-spiller/trener Serge Boisvert).

Han ble kalt Knuckles.

En gang ble han utvist ti ganger, i en og samme kamp.

Det er ingen overdrivelse å si at han slåss så fillene føk. Han var en villmann. Fullstendig skruppelløs. Han spilte i NHL i 13 år, i en periode sterkt preget av nettopp slagsmål og slåsskjemper. Flere av dem blir presentert og intervjuet i løpet av den halvannen time lange «The Last Gladiators».

Den er godt fortalt. Men det er en tragisk fortelling.

Om søvnløshet, smerte, skader, operasjoner og hodeskader. Ikke minst det siste. Mest det.

Chris Nilan, Donald Brashear, Marty McSorley, Tony Twist, Bob Probert…. alle er med i dokumentarfilmen.

Den åpner med nærbilder av hendene til Chris Nilan. Det er ikke snakk om «dei mjuke hendane». Nilan forteller om brudd og bitt; ja, en gang forsøkte en motstander å bite av ham en finger og lyktes nesten.

mcsorley-s-hit-1cgjx-314Så er det en sekvens der Marty McSorley, da i Boston Bruins, slår kølla hardt mot hodet og tinningen til Brashear, som går rett ned og blir liggende.

 

McSorley , som «passet på» Wayne Gretzky da begge spilte for Los Angeles Kings, ble dømt for overfall med våpen – men slapp å gå i fengsel.

Chris Nilan ble truet med tiltale av Bostons borgermester da han startet et slagsmål i spillertunnelen utenfor isen.

Men det er ikke disse etterspillene som vil få deg til å tenke – forhåpentligvis – at slagsmål på ishockeybanen er avleggs og tilhører en tid nærmere steinalderen enn vår egen. Det er det gladiatorenes skjebne som gjør.

Chris Nilan klarer ikke overgangen til livet utenfor rampelyset etter at han har lagt opp.

Det går skeis, rett og slett.

Han finner ingen mening i sin nye tilværelse. Chris Nilan, feiret stjerne på isen, forsøker å dempe smertene – de fysiske og mentale – med medikamenter. En hel haug daglig, før han går til sin lokale bar klokken 16.30. Han blir skilt, han setter sitt første skudd heroin.

Han forteller det i dokumentarfilmen,  mens han kjører bil.

Faren hans uttaler at han skulle ønske han aldri hadde spilt ishockey.

Chris Nilan overlever imidlertid, til og med en dramatisk bilulykke.

I dag har han sitt eget radioshow i Montreal, fem ganger i uken. Mot alle odds. For to uker siden kom biografien «Fighting back – The Chris Nilan Story».

obit-probert-ny124-j-467Det gjorde ikke Bob Probert. Han dør etter et hjerteattakk i 2010. Ute i båt sammen med familien sin. 45 år gammel.

Chris Nilan er i begravelsen. Det er en scene i «The Last Gladiators»: Nilan som ser sin kollega bli stedt til hvile.

Familien donerer Proberts hjerne til forskning. Den viser at alle slagene har påført hodet hans alvorlig skade. Det er samme sak med Derek Boogaard, kåret til NHLs «beste» slagsmålkjempe av Sports Illustrated, som jeg intervjuet høsten 2010 med utgangspunktet «du skal passe på Mats Zuccarello» i New York Rangers.

Jody Shelley, Derek BoogaardBoogaard døde ni måneder senere, 28 år gammel. For mye smertestillende og alkohol. Da forskerne undersøkte hjernen hans: for mange slag.

Samme år dør Wade Belak (35) og Rick Rypien (27), for egen hånd som det heter. Begge omtalt som nevekjempere. Begge som følge av langvarig depresjon.

Chris Nilan er også tydelig deprimert. Han oppfattet seg selv som viktig; han syntes det han gjorde var viktig fordi lagkameratene og fansen (spesielt i hockeygale Montreal) syntes det var viktig. Han var en helt, og så var han det ikke lenger. Han hadde også gjort alt, mer enn talentet tilsa, for å bli det.

Det er helt umulig å leve opp til ryktet han skaffet seg på isen, utenfor. Han «prøver», for å si det slik. Men det lar seg ikke forene med sivilisert oppførsel. Slagsmål er «lov» på ishockeybanen, men ikke utenfor. Chris Nilan skjønner liksom ikke det.

Det er den mentale slagsiden. Tomhet.

Den fysiske er like brutal. 30 operasjoner, sier Chris Nilan i et intervju i forbindelse med utgivelsen av selvbiografien i disse dager.

Nilan begynner å bli gammel og NHL har endret reglene slik at slagsmål a la Knuckles ikke er like ofte forekommende og brutale som de var. Men de er ikke borte. Heller ikke senskadene. Adrian Dater, en av mange journalister som dekker NHL og mener slagsmål som «middel» er datert, har skrevet denne saken om Scott Parker:

http://www.denverpost.com/avalanche/ci_24631033/former-avs-enforcer-scott-parker-battling-effects-concussions

flames-avalanche-hoc-157I korte trekk handler den om 35 år gamle Scott Parker, kalt «The Sheriff» da han brukte nevene for Colorado Avalanche i NHL, som ifølge egen og konas beskrivelse lider av demens. Seks år etter at han ble tvunget til å legge opp. Han glemmer fra det ene øyeblikket til det neste. Han våkner til «hundre brannalarmer», som sitter i hans eget hode. Han fungerer ikke i hverdagen, han blir ofte liggende på sofaen.

Scott Parker var involvert i cirka 400 slåsskamper på isen, han mottok 4000 slag i ansiktet og hodet, han har hatt 20 til 25 hjernerystelser.

Men for all del. Se gjerne «The Last Gladiators». Den er veldig god.