The Last Gladiators – et slag mot slåssing på isen

 

Scenene der Chris Nilan følger en annen slåsskjempes båre til graven og forteller om smertene som fikk ham til å sette sprøyter med heroin, er mer enn sterke nok til å erkjenne at det ikke lenger fins grunn til å slå et slag for slagsmål på ishockeybanen.

Dokumentarfilmen heter The Last Gladiators. Den er fra 2011 og kan lastes ned fra Viaplay.

suk101-231924-pih-jp-988Chris Nilan (55) ble beryktet og berømt som slåsskjempe i Montreal Canadiens, Boston Bruins og New York Rangers fra 1979 til 1992. Han var hatet og elsket. I Montreal ble amerikaneren fra Boston en folkehelt, og svært populær blant lagkameratene – som blant annet vant sluttspillet om Stanley Cup i 1986 (med eks-Vålerenga/Frisk-spiller/trener Serge Boisvert).

Han ble kalt Knuckles.

En gang ble han utvist ti ganger, i en og samme kamp.

Det er ingen overdrivelse å si at han slåss så fillene føk. Han var en villmann. Fullstendig skruppelløs. Han spilte i NHL i 13 år, i en periode sterkt preget av nettopp slagsmål og slåsskjemper. Flere av dem blir presentert og intervjuet i løpet av den halvannen time lange «The Last Gladiators».

Den er godt fortalt. Men det er en tragisk fortelling.

Om søvnløshet, smerte, skader, operasjoner og hodeskader. Ikke minst det siste. Mest det.

Chris Nilan, Donald Brashear, Marty McSorley, Tony Twist, Bob Probert…. alle er med i dokumentarfilmen.

Den åpner med nærbilder av hendene til Chris Nilan. Det er ikke snakk om «dei mjuke hendane». Nilan forteller om brudd og bitt; ja, en gang forsøkte en motstander å bite av ham en finger og lyktes nesten.

mcsorley-s-hit-1cgjx-314Så er det en sekvens der Marty McSorley, da i Boston Bruins, slår kølla hardt mot hodet og tinningen til Brashear, som går rett ned og blir liggende.

 

McSorley , som «passet på» Wayne Gretzky da begge spilte for Los Angeles Kings, ble dømt for overfall med våpen – men slapp å gå i fengsel.

Chris Nilan ble truet med tiltale av Bostons borgermester da han startet et slagsmål i spillertunnelen utenfor isen.

Men det er ikke disse etterspillene som vil få deg til å tenke – forhåpentligvis – at slagsmål på ishockeybanen er avleggs og tilhører en tid nærmere steinalderen enn vår egen. Det er det gladiatorenes skjebne som gjør.

Chris Nilan klarer ikke overgangen til livet utenfor rampelyset etter at han har lagt opp.

Det går skeis, rett og slett.

Han finner ingen mening i sin nye tilværelse. Chris Nilan, feiret stjerne på isen, forsøker å dempe smertene – de fysiske og mentale – med medikamenter. En hel haug daglig, før han går til sin lokale bar klokken 16.30. Han blir skilt, han setter sitt første skudd heroin.

Han forteller det i dokumentarfilmen,  mens han kjører bil.

Faren hans uttaler at han skulle ønske han aldri hadde spilt ishockey.

Chris Nilan overlever imidlertid, til og med en dramatisk bilulykke.

I dag har han sitt eget radioshow i Montreal, fem ganger i uken. Mot alle odds. For to uker siden kom biografien «Fighting back – The Chris Nilan Story».

obit-probert-ny124-j-467Det gjorde ikke Bob Probert. Han dør etter et hjerteattakk i 2010. Ute i båt sammen med familien sin. 45 år gammel.

Chris Nilan er i begravelsen. Det er en scene i «The Last Gladiators»: Nilan som ser sin kollega bli stedt til hvile.

Familien donerer Proberts hjerne til forskning. Den viser at alle slagene har påført hodet hans alvorlig skade. Det er samme sak med Derek Boogaard, kåret til NHLs «beste» slagsmålkjempe av Sports Illustrated, som jeg intervjuet høsten 2010 med utgangspunktet «du skal passe på Mats Zuccarello» i New York Rangers.

Jody Shelley, Derek BoogaardBoogaard døde ni måneder senere, 28 år gammel. For mye smertestillende og alkohol. Da forskerne undersøkte hjernen hans: for mange slag.

Samme år dør Wade Belak (35) og Rick Rypien (27), for egen hånd som det heter. Begge omtalt som nevekjempere. Begge som følge av langvarig depresjon.

Chris Nilan er også tydelig deprimert. Han oppfattet seg selv som viktig; han syntes det han gjorde var viktig fordi lagkameratene og fansen (spesielt i hockeygale Montreal) syntes det var viktig. Han var en helt, og så var han det ikke lenger. Han hadde også gjort alt, mer enn talentet tilsa, for å bli det.

Det er helt umulig å leve opp til ryktet han skaffet seg på isen, utenfor. Han «prøver», for å si det slik. Men det lar seg ikke forene med sivilisert oppførsel. Slagsmål er «lov» på ishockeybanen, men ikke utenfor. Chris Nilan skjønner liksom ikke det.

Det er den mentale slagsiden. Tomhet.

Den fysiske er like brutal. 30 operasjoner, sier Chris Nilan i et intervju i forbindelse med utgivelsen av selvbiografien i disse dager.

Nilan begynner å bli gammel og NHL har endret reglene slik at slagsmål a la Knuckles ikke er like ofte forekommende og brutale som de var. Men de er ikke borte. Heller ikke senskadene. Adrian Dater, en av mange journalister som dekker NHL og mener slagsmål som «middel» er datert, har skrevet denne saken om Scott Parker:

http://www.denverpost.com/avalanche/ci_24631033/former-avs-enforcer-scott-parker-battling-effects-concussions

flames-avalanche-hoc-157I korte trekk handler den om 35 år gamle Scott Parker, kalt «The Sheriff» da han brukte nevene for Colorado Avalanche i NHL, som ifølge egen og konas beskrivelse lider av demens. Seks år etter at han ble tvunget til å legge opp. Han glemmer fra det ene øyeblikket til det neste. Han våkner til «hundre brannalarmer», som sitter i hans eget hode. Han fungerer ikke i hverdagen, han blir ofte liggende på sofaen.

Scott Parker var involvert i cirka 400 slåsskamper på isen, han mottok 4000 slag i ansiktet og hodet, han har hatt 20 til 25 hjernerystelser.

Men for all del. Se gjerne «The Last Gladiators». Den er veldig god.

17 tanker om “The Last Gladiators – et slag mot slåssing på isen

  1. syns du kommer med gode argumenter og tar opp ett tema som jeg er aldeles enig i. jeg syns ikke «gruff» eller «irritasjons slosskamper» som en kan kalle det når det koker over for en eller to spillere er verdt å kjempe for å fjerne. det vil fjerne litt av følelsene i sporten. men den nhl «to store karer boksekampen» syns jeg må bort.

    og så ser jeg ironien i att du kjemper mot slossing når det faktisk er det sentrerte og ABSOLUTT mest fremtredende bildet i headeren din

  2. Helt enig i denne bloggens utgangspunkt, at dette med slåssing må vekk ifra sporten. For å bruke et kanskje søkt eksempel for noen: det er ulovlig med MMA i Norge, men det er lov å dryle motstanderen til blods slik at tennene spruter i hockey? Jeg forstår det ikke.

    Jeg er veldig glad i hockey, men det er mange aspekter med sporten som er pinlig utdaterte.
    Hvorfor er det en æressak å bruke bur for å beskytte ansiktet? Dette burde vært pålagt samtlige spillere, uansett alder! Skal DET være ok, å hive seg foran et prosjektil som beveger seg i 200 km/t med tennene først, fordi det er ansett som «pysete» å spille med bur?

    • Du vet tydeligvis ikke helt hva du prater om kjære Chris. Har mine tvil om hvor glad du er i ishockey, når nesten alt du sier er halvfeil eller helt feil. Virker som om du ikke har sett en kamp på flere år

      For det første er det ikke lovlig å droppe hanskene i norsk ishockey, det gir matchstraff(er). Så skjønner ikke hvor du får «drylemotstanderen til blods mens tennene spruter» fra. I norsk hockey er det kun noen få fights i året, og det spruter verken blod eller tenner i de.

      For det andre er det ikke nødvendigvis en «æressak», som du kaller det, at spillere velger plexiglass fremfor bur. Det gjør de nok fordi bur hindrer sikt, mens plexi ikke gjør det. Verre er det ikke. Det er dessuten noen regler i spinn i NHL nå om at det blir pålagt med plexi.

      For det tredje er det ingen som skyter i 200 km/t. Overdrivelser kan være greit, men ikke når du dobler fakta. Det er også ytterst få som hopper mot en puck med tennene først.

  3. Godt skrevet!

    Slåssing i ishockey bør først og fremst forbys fordi det er ødeleggende for livene til de som sloss.

    Ingen ville latt en bokser gå i ringen førti ganger i året.

    • Enig med deg, samt at det appellerer til det primitive i mennesket. For meg er hockey en sport med mye teknikk og finesse ispedd fysisk spill.
      Du er kanskje gammel bokser selv?

  4. Dette var en interessant historie å lese. For en som fulgte NHL tett på midten av 90-tallet og frem til begynnelsen av 2000 tallet, er mange av navnene du nevner kjente. At Probert dør i en alder av 45 er tragisk, men det er nok som du skriver ingen dans på roser å være politimann i NHL.

    Som en liten kuriositet har McSorley faktisk spilt i noen Hollywood filmer også, så han fikk jo noe ut av karrieren uten om en del juling.

    Min hockey interesse ble for alvor tent da jeg hadde arbeidsuken min i sporstredaksjonen i Dagbladet høsten 1990, og fikk blant annet være med deg på to Furuseth kamper, hvorav den ene var på Hamar. Det var først noen år etterpå at jeg fant ut at du hadde vært minst like god som de beste som var utpå isen. Uansett var dette stort for en 14 åring.

  5. Hei, jeg vil starte med at jeg har fulgt artiklene/innleggene dine i mange år. Jeg er ikke alltid enig, men synes det er flott at noen setter ishockey på dagsorden, i en nasjon som stort sett bare bryr seg om ski og fotball.

    Når det er sagt, så synes jeg denne artikkelen, basert på dokumentarfilmen om «the last gladiators» er en skivebom. Hvis Nilan ikke hadde begynt med ishockey, eller hatt det livet som sporten gav han, ville han antagelig hatt en værre skjebne. Dette kommer klart frem i dokumentaren. Slik dokumentaren ble skildret fra start, så var Nilan selvdestruktiv. At det er plass til alle fra de små tekniske, til de store tunge, de smart med tilbakeholdenhet og de som kanskje ville valgt en annen retning. Du har spillere som Sidney Crosby som har slitt ned hjernerystelse. Han har ikke vært i mange slåsskamper på isen, eller Chris Pronger. Skal det forbys taklinger i ishockey også?

    • Crosby ble satt ut med hjernerystelse etter et par blindside-taklinger, som sporten forsøker å eliminere ved hjelp av regelverket. Taklinger er grunnlaget for spillets idé, for å si det slik: Ta bort motstanderen ved en takling, for så å ta pucken. Bør med andre ord ikke forbys.

  6. «At slagsmål på ishockeybanen er avleggs og tilhører en tid nærmere steinalderen enn vår egen.» Trodde det var halve grunnen at folk gikk på sånne matcher =/

  7. Hei Øystein. Som en liten motvekt, bør det nevnes at den rene Enforcer rollen mer eller mindre er på vei ut av NHL. Regelendringer har hjulpet mye i riktig retning, Salary capen gir også et jevnere NHL hvor daukjøtt mer eller mindre er på vei til å raderes ut.

    Fysiske skader og smerter er en ting, men i mange av tilfellene er gjengangeren (som du delvis nevner) at spillerne har slitt med angst,depresjoner, pillesmisbruk m.m. som følge av et helt vanvittig forventningspress rundt å banke de største og sterkeste dag ut og dag inn, samt frykt for å ikke strekke til.

    Slossing i NHL bør for ALL DEL IKKE forbys. I tillegg til hardere suspensjoner ( hodetaklinger etc). bidrar dette til at risikoen blir vesentlig lavere for at vi slipper å se lamme hockeyspillere eller episoder ala Steeve Moore. Det virker preventivt og det gir rom for mer spill og mindre avblåsninger.

    Brandon Prust er forøvrig et glimrende eksempel på den «nye rasen » av enforcere Han har fokus på jobben på isen, og tar fighten hvis nødvendig. Zdeno Chara, Jarome Iginla ligeså (selv om de har vært med i mannsaldere).

    Tror p.t. at det ikke eksisterer noen spillere i NHL som er like ekstrem det Chris Nilan var. Hadde han ikke spilt håkki, ville det mest sannsynlig vært state penitentiary. Hadde aggressjonsproblemer så det holder.. Derek Boogard var imidlertid et trist case – da det handlet om en ung og sympatisk gutt.

    Takker for øvrig for håkkiblogg, og regner med mye interessant fra din side om et par måneder tid. F

  8. Jeg spyr bare jeg leste overskriften.
    Spydde enda mer da jeg så det var «hockey/curling/håndballekspert» jarlsbo som hadde skrevet dette oppgulpet.
    Chris Nilan er en av de mest pro-fighterne rundt NHL, noe han unnlater å skrive..

    Hva driver du med? Skriver du en filmanmeldelse, Jarlsbo ?
    Da bør du tilføye «filmekspert» i tittelen din.

    Dette er en møkkaartikkel. Legg opp a Jarlsbo!

  9. Spørs om Nord Amerikanerne er like enige.Mange er nok imot slåssing der også, men machokulturen stikker kanskje litt dypere over dammen til at det blir forbud med det første. NHL sjefene er kanskje redd for at publikum ikke kommer på kampene fordi mange mener slåssingen er en del av spillet.Men det er bare å håpe, slåssing kan vi godt være foruten

  10. Enig!! Liker best samspillet, fart på skøytene,tekniske finter som åpner muligheter. fair play. Bestemte taklinger på lovlig side.
    Jeg kjenner til at det er en del «uskrevne regler» på banen, bak mål situasjoner osv..
    Kunne du skrevet litt om dette? Er det noe jeg bare har hørt om? eller er det noe i det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *