Gullkampen koster IOC 50 millioner

 

SOTSJI (VG) Det koster å ha det gøy, også for den internasjonale olympiske komite IOC: Prislapp på forsikringspremien til NHL-spillerne i OL: 50 millioner kroner.

(Siste nytt 30 minutter før finalestart: Nicklas Bäckström ute – Aftonbladets Bjurmnan mistenker migrene).

Med ett unntak – Sveriges spiller nummer 42 Jimmie Ericsson fra Skellefteå som fylte 34 i går – er alle spillerne på isen i OL-gullfinalen fra NHL-klubber.

Det er absolutt ikke en selvfølge. Det har siden NHL-spillere første gang deltok i OL-turneringen 1998 vært forbundet med tautrekking de luxe, det vil si forhandlinger som har dreid seg om store penger.

19074750-jpgcanada-d-546Privateide NHL (30 klubber) og spillernes fagforening NHLPA vil ha klekkelig betalt for å stoppe seriespillet et par uker i februar, midt i beste sendetid – for å si det slik.

IOC har vært villig til å strekke seg langt økonomisk for å gjøre ishockeyturneringen mest mulig attraktiv. IOC-medlem Gerhard Heiberg har tidligere sagt til VG at han synes NHL har strukket strikken vel langt.

Et praktisk eksempel på hva det innebærer, er at ishockeyturneringen for herrer starter først fem dager etter OL-åpningen, og at alle OL-gull og sølvvinnerne etter ishockey-finalen i dag umiddelbart skyfles om bord på en direkte-flight til USA – for å komme i gang med NHL-seriespillet så fort som mulig igjen.

Mest kostbart for IOC er imidlertid forsikringspremien de har forpliktet seg til å spleise på. Anerkjente The Hockey News – bare kalt «hockeybibelen» – skriver at regningen for IOC er på åtte millioner dollar. Rundt 50 millioner kroner.

Det koster nemlig litt å forsikre NHL-stjernene mot skader i OL.

En spesialist på skadeforsikringer i de amerikanske og kanadiske proffligaene NHL, MLB (baseball), NBA (basketball) og NFL (am fotball) sier at forsikrings-premien er 0,3 prosent av spillerens totale kontraktsverdi.

For Canadas fantastiske back Shea Weber (hvem av Canadas finale-backer er ikke det, fantastisk?) er ikke det småtterier. Nashville Predators’ 27 år gamle kaptein (bildet over) har en 14 års kontrakt som er verd nærmere 700 millioner.

Premien for Webers OL-forsikring: Drøyt to millioner kroner.

zucca-108-jpgol-i-so-423Premien for forsikringen av Norges Mats Zuccarello: Syv millioner ganger 0,3 prosent er 21 000 kroner.

Zuccarello pådro seg et brudd i venstre hånd  da han ble truffet av et skudd i kampen mot Østerrike (1-3). Han må antakelig stå over seks kamper for New York Rangers, som ifølge ryktebørsen forbereder et mega-spillerbytte.

 

Nå til OL-finalen igjen. Dette er – med noen ekstra poenger her, blant annet om finaledommerne – min kommentar på trykk i VGs rosa sportsbilag i dag:

«Hvis Canadas finale-helt Sidney Crosby (26) fra Vancouver ikke våkner, vinner Sveriges Tre Kronor ishockey-gull nummer tre i sin tredje OL-finale.

 

(Før den fortsetter – her kan du lese begrunnelsen fra NHL/det internasjonale ishockeyforbundet om hvorfor tre av fire dommere i finalen er kanadiere (hoveddommere Canada/USA/NHL: Kelly Sutherland (bildet) og Brad Meier):

 

2008-05-15t014435z-0-507«14 referees and 14 linesmen received the assignment for the Olympic men’s ice hockey tournament in Sochi 2014. Half of them are from the NHL, the other half consist of top IIHF officials.

During the tournament the officials have been evaluated by officiating managers including Konstantin Komissarov (IIHF) and Terry Gregson, former Head of Officiating for the National Hockey League, and six others (four IIHF, three NHL). The process by which the officiating crews are selected for the playoff round is determined by their performance in the preliminary round. For the medal games, the officials chosen were judged to deserve these assignments based on their performance in the playoff round.

“The main factor of the selection of these officials has most of all to do with their experience officiating in high-level competitions,” said Komissarov. “These include Stanley Cup playoffs, World Championship competitions, and Olympic competitions.»

“Their nationalities aren’t considered as factors nor should they be, we want the best officials working the medal games,” he added. “We are fully confident that with their experience and professionalism these officials will do their job well and preserve the integrity of the game.”

The decision was confirmed at the IIHF Directorate Meeting on 21 February, with team officials from all four teams present and in complete agreement with the selection.

 

VG rosa sportsbilag søndag 23. februar:

«Sidney Crosby (26) scoret vertsnasjonens seiersmål i OL-finalens spilleforlengelse mot USA for fire år siden (bildet).

canada-jpgwhistler-2-434I løpet av fem kamper og nest flest spilleminutter av Canadas løpere her i Sotsji, er kapteinen oppført med null mål og fattige to målgivende pasninger. Rekkekameraten Chris Kunitz har to «nuller».

I NHL-klubblaget Pittsburgh Penguins er duoen nummer en og tre i målpoengstatistikken: 55 mål og 78 målgivende pasninger totalt på 58 kamper.

I starten av OL-turneringen lurte Canadas alle ishockeyeksperter – og det er mange – på hva som måtte gjøres for å «redde» Sid The Kid. Etter ti dager i villrede forventes likevel at NHLs største stjerne, og dermed verdens største, skal kjenne sin besøkelsestid i formiddag.

Blir det «Crosby: No show», vil Henrik Lundqvist (31) stjele det og vinne sitt andre OL-gull på åtte år – og Sverige sitt tredje siden den dramatiske finalen mot Canada i Haakons hall 1994.

Slik vurderer jeg finale-lagene i Bolshoy Ice Dome foran kampstart 13.00 norsk tid:

Keepere:

Terning 6: Henrik Lundqvist (31), Sverige/New York Rangers – NHLs best betalte målvakt og klubbkamerat med Mats Zuccarello. 123 skudd/117 redninger: 1,20 mål i snitt, redningsprosent 95,12.

Terning 6: Carey Price (26), Canada/Montreal Canadiens – NHL-debut 2007/08-sesongen, ny seksårs kontrakt 2012 verd 235 millioner. 82 skudd/79 redninger: 0,74 mål i snitt: redningsprosent 96,34.

461436633-jpgchicago-727# Henrik Lundqvist slet i starten av sesongen for New York Rangers. Det ble antatt at det hadde å gjøre med pågående kontraktsforhandlinger. Etter at de var i havn og «The King» hadde fått en syvårs kontrakt verd cirka 360 millioner (nær 70 mill første sesong 2014/15), begynte Sveriges gull-helt fra 2006-OL å storspille igjen – og det har han fortsatt med.

 

# Carey Price opplevde ifølge The Hockey News en nedtur og spilte dårlig på slutten av 2012/13-sesongen. Da hyret Montreal Canadiens’ general manager Marc Bergevin keepertreneren Stephane Waite, som blant andre har trent Stanley Cup-vinner målvaktene Antti Niemi og Corey Crawford.

Ifølge Carey Price har de to jobbet med «noe» hver eneste dag, og de har «sett mye video». Price har tilegnet seg en mer aggressiv stil denne sesongen, etter Waites tiltredelse som keeper-coach for Canadiens, og han har jobbet med «tekniske» endringer.

Backer:

2014-02-21t135552z-1-203Terning 4: Sverige: Erik Karlsson (23, Ottawa Senators) – «Karlsson i taket»: klinker skuddene i nettaket – beste målpoengjeger med 4 mål/4 målgivende. Spiller også med skyhøy risiko. Detroit Red Wings-backparet Niklas Kronwall/Jonathan Ericsson nær komplett. Oliver Ekman-Larsson (22, Phoenix Coyotes) på reservebenken (!) sier sitt om kvaliteten på bredden.

# Min spådom er at Canada vil forsøke å sette Karlsson ut av spill fra start. Han kan dumme seg ut under press og en mot en defensivt, slik han gjorde mot New York Rangers i NHL-kampen i Ottawa 18. januar: 4-1 til Rangers, Zuccarello scoret et lekkert mål og ble kåret til banens nest beste – mens Karlsson bokstavelig talt var på hælene.

Terning 6: Canada: Drew Doughty (24, Los Angeles Kings ) og Shea Weber (27, Nashville Predators) toppscorere med hhv 4 og 3 mål. Best er likevel Duncan Keith, så bevegelig og kvikk og pasningssikker-frekk at han er en nytelse å se hvert eneste bytte. Min favoritt P.K Subban (24, Montreal Canadiens) har fått spille én kamp.

 

Løpere:

Terning 5: Sverige: Målscorere og pasningsleggere i skjønn forening, Loui Eriksson (28, Boston Bruins), Alexander Steen (29, St. Louis Blues), Patrik Berglund (25, St. Louis Blues ), Daniel Alfredsson (41, Detroit Red Wings), Daniel Sedin (33, Vancouver Canucks), «hovmester» Nicklas Bäckström (26, Washington Capitals) pluss solid, målfarlig 4. rekke med Zucca-kompis Carl Hagelin (25, New York Rangers) – listen kunne vært gjort enda lenger.

 

Terning 5: Canada: Så lenge Crosby-rekken med Kunitz og Patrice Bergeron (28, Boston Bruins) ikke har funnet tonen, vipper ikke terningen til seks. Rekken med defensivspesialist Patrick Marleau (34, San Jose Sharks –  4 målgivende), Jonathan Toews (25, Chicago Blackhawks) og spesielt Jeff Carter (29, Los Angeles Kings) – tre OL-mål – best i den forrykende semifinalen mot USA (1-0).

 

Den norske Botta-myten – og finsk skinnfell

 

SOTSJI (VG) Mange norske ishockeyspillere kunne blitt veldig gode. Bjørn «Botta» Skaare (1958-1989) er en av dem. Han kunne vært tidenes beste.

Men det er han ikke.

I dag mener jeg Mats Zuccarello (26), Espen Knutsen (42) og Patrick Thoresen (30) er tidenes beste norske ishockeyspillere.

Rangordningen? Tja, usikker.

Men på 4. plass plasserer jeg Tore Vikingstad, på bakgrunn av hans tre sesonger i svensk topphockey, ti suksess-sesonger i den tyske toppligaen og tre mål mot Sveits i Vancouver-OL.

skaare-01-jpg198311--634Bjørn Skaare (bildet fra 1983)  kunne vært plassert på topp, foran disse. Men jeg velger «uplassert», fordi han er umulig å plassere. Bjørn Skaare er en myte, på linje med tidligere store skuespillere og forfattere.

Eller fordums TV-stjerner.

Han var en entertainer og suveren soloartist i norsk ishockey. Bjørn Skaare – «Botta» – var et naturlig balltalent. For 40 år siden trente han like mye som norske langrennsløpere i dag. Han brøt seg inn i Furuset-bobla (en slags telt over isen ute på myra ved Strømsveien) og la seg til å sove under is-preparerings-maskinen.

Han trente på natten for å tilpasse seg tidsomstillingen før han skulle reise til USA.

Han trente med bly-belte, som det dykkerne brukte. Han inspirerte sin samtidige generasjon til å gjøre – tilnærmet – det samme. De som ikke gjorde det, sa at han var gæren.

Jeg hadde så vidt sett ham spille da jeg traff ham første gang på begynnelsen av 1970-tallet (1974 kan det ha vært).

Et småguttlag (spillere født 1961/62) sammensatt av spillere fra Furuset og mitt Forward (Gamlebyen og Kampørn) skulle til tyske Landshut (der Erich Kühnhackl var superstjerne) for å spille en internasjonal turnering. Dette var åpenbart før barneidrett-regelens tid.

botta-jpgarkiv-bj-rn-140Vi skulle ta buss fra Furuset-kafeen, der IKEA ligger nå, til Kiel-ferja og Autobahn fra nord til sør. Men én viktig mann hadde ennå ikke dukket opp. Treneren Bjørn «Botta» Skaare, som muligens var 16 år gammel da.

Men, der, der kom han syklende i vill fart på sin DBS Winner på Gamle Strømsvei – men han raste forbi.

Jeg husker ikke hvem som huket tak i ham. Men han var i alle fall treneren vår i Tyskland. Han hadde røde Bauer-skøyter (senere svarte Lange i plast) og fikk trene med A-laget til Landshut (!) mens vi var der.

En stund spilte han også med veldig kort kølle.

Bjørn Botta Skaare var først og fremst fantastisk å se på; han stormet over isen med kraftfulle skjær, og han gleeeed rundt alle motstandere – karakteristisk bredbent.

Og så gjorde han spillere, som knapt kunne skyte, til toppscorere. Han spilte en lekker målgivende pasning når han hadde lyst til det, og scoret seks mål (eller ni?) mot Fredrikstad-klubben Stjernen – når han hadde lyst til det.

Han var også en fantastisk type. Det lyste av ham. Han var intens.

Et fascinerende menneske.

Han møtte på Fornebu (hovedflyplassen) med en liten svart bag i imitert skinn da vi skulle reise til Sarajevo-OL i 1984.

negativ1-jpgishockey-407Han hadde lagt igjen OL-kofferten hjemme. Hva skulle han med den? I bagen hadde han et par bøker med «tungt» innhold. Og en hårføner, hvilket var ganske uvanlig på den tiden – selv om alle hadde hockeysveis og mer enn det.

Til høyre kan du se hvordan vi så ut i 1984: Fra venstre Stephen Foyn, Geir Myhre og undertegnede.

Jeg var på samme lag som ham i Furuset og et OL og B-VM (mulig det var to) for Norge. En gang i Sarpsborgs Sparta Amfi vanket det seiers-bonus i form av pengesedler i konvolutter. Bjørn Skaare ga bort sin til en medspiller han mente trengte pengene bedre enn ham.

En gang ble jeg satt ut av laget foran en NM-semifinale (kan ha vært finale) fordi treneren hevdet jeg var observert litt skjev i skøytene på natten utenfor et kjent etablissement i Oslo sentrum (dette var 25 år før smarttelefonens tid; det fantes ingen bildebevis, kun ryktebørs).

Det var ikke jeg, for å si det slik.

Han fikk spille en kamp for Detroit Red Wings da NHL besto av 17 klubber (arrester meg gjerne hvis det er feil). Han ble behandlet som superstjerne da han spilte for østerrikske Klagenfurt 1981/82 (27 mål på 28 kamper). Drosje-sjåførene i byen hadde festet bilde av ham under sladrespeilet og han hadde reservert stambord (stammtisch) 24/7 i en av byens beste restauranter (men meldte forfall til VM samme sted i 1982).   

Han avsluttet karrieren i Bergen. Av alle steder, vil jeg si. Bergenserne elsket ham, antakelig – og noen av dem omtaler «Botta» som ishockeysportens «Kniksen».

hav7315-jpgskupturer-220Historiene om Bjørn Skaare er selvsagt mange, mange flere. Jeg dekket en landskamp i fotball for Dagbladet da jeg ble fortalt at han hadde omkommet i en bilulykke. Det er så lenge siden at jeg ikke husker hvordan jeg reagerte.

Begravelsen var imidlertid spesiell. Helt i Bjørn «Botta» Skaares ånd.

Ingen på min alder vil glemme ham, mens det om 30 år godt kan tenkes at Mats Zuccarello, Espen «Shampo» Knutsen og Patrick Thoresen for lengst er glemt.

Her er likevel min begrunnelse for at de er tidenes tre beste norske ishockeyspillere (rangert).

450294181-jpgnew-yor-169(1)1) Mats Zuccarello:23 mål/41 målgivende pasninger på 55 kamper svenske Modo 2009/10 (målpoengrekord utenlandske spillere), kåret til ligaens mest verdifulle spiller (Guldhjälmen) av ligaens spillere. Beste målpoengjeger i New York Rangers før OL-oppholdet, Manhattan-klubbens beste løper fra slutten av oktober til 7. februar.

 

2):  Espen Shampo Knutsen: Målpoengrekord (21) i sluttspillet da han ledet Djurgården til mesterskapsgull 1999/2000. 207 NHL-kamper, 11 mål/42 målgivende på 66 kamper første sesong Columbus Blue Jackets 2000/01. Tatt ut til NHLs All Star Game 2002.

blue-jackets-10mxo-j-7873)  Patrick Thoresen: Sluttspillmester for Salavat Juljajev i russiske KHL 2010/11, nest beste målpoengjeger etter Russlands gullvinner Jevgenij Malkin i 2012-VM (7 mål/11 målg på åtte kamper). Flest målpoeng utenlandsk spiller for SKA St. Petersburg (2012/13). 22 mål/41 målgivende pasninger (63 målpoeng) på 48 kamper for sveitsiske Lugano (2008/09).

# Semifinaler i OL-turneringen i ettermiddag. Først Sverige-Finland. Jeg gir finnene 60/40-sjanse til å gå til gullfinalen søndag, mot vinneren USA-Canada (60/40 der også) senere i kveld.

OL-finalen 2006 og OL-finalen 2010 i repriser i semifinalene 2014.

bs106720-jpgishockey-190Finland, OL-bronsevinner for fire år siden, har i mine øyne vært best av de fire til nå. Men det har skjedd tidligere at «de finske løvene» har falt ned som en skinnfell etter sprudlende spill før kampen som virkelig teller.

Det skjedde i Torino-OL 2006.

Foran OL-finalen dengang uttalte jeg kjekt til svenske Aftonbladets TV at svenskene ville få bank. Finland hadde vært og ville være kvikkere og mer entusiastiske. Den spådommen falt platt til jorden.

Finland spilte mye dårligere sammenliknet med deres foregående forrykende kamper: Dom finska lejonen ned som en skinnfell. Sverige vant 3-2, greit.

Med Niklas Lidström, Mats Sundin, Peter Forsberg og «dagens» Henrik Lundqvist, Daniel Alfredsson og Niklas Kronwall. I ettermiddag er fortsatt Teemu Selänne, Kimmo Timonen, Lasse Kukkonen og et par andre fra 2006-laget på isen for Finland.

Men først og fremst har de Tuukka Rask i mål, som sto som en vegg mot Russland.

Det vil si: Hadde.

Rask er ute med forkjølelse. Inn med Kari Lehtonen fra Dallas Stars. Han sto i mål for Finland mot Norge og slapp inn ett av 21 skudd, Per-Åge Skrøders, da hockeygutta fikk seg en leksjon i det jeg vil karakterisere som moderne ishockey.

Lehtonen mot Sveriges super-keeper Henrik Lundqvist. Det blir den store kampen i kampen i kampen nå. Finland og keepere er også en suksess-historie. Finnene får frem den ene topp-målvakten etter den andre.

Finsk presse har startet «psyk-kampen» ved å presentere «King Henrik» som en gjennomhullet ost. Det er bare mus som kan like en slik keeper, er påstanden.

j20092ty-jpgfinland--90Fallhøyden er stor, med andre ord.

Straks får vi vite om Selänne & co takler presset, eller om svenskene i nær vanlig stil liksom kommer bakfra og vokser med oppgaven.   

 

 

 

 

 

Dårligst av de dårligste

SOTSJI (VG) Norge var dårligst av de dårligste og endte sist i OL-turneringen. Nå er det på tide med en stor-rengjøring.  


1-3 for B-VM nasjonen Østerrike i grunnspillet, innebar i praksis tidlig «farvel Sotsji»for hockeygutta. De mangler avgjørende strenger å spille på for å kunne slå de beste.

b90d3e50c3ca487c87e4-260Norges håp var kvartfinale i OL. For en stund siden skrev jeg at hockeygutta KUNNE gå til semifinale i Sotsji. Det gjorde jeg før Lars Haugen ble skadet, Patrick Thoresen ble skadet, Anders Bastiansen ble skadet – og Lars Erik Spets spilte seg ut av landslagsform i norsk klubbhockey for Lørenskog.

Alle før jul. Marius Holtet gikk på en hodesmell 6. januar og måtte melde OL-forfall.

d8b1326cd16542ffa1fa-458Jeg skrev det også før Mats Zuccarello gjorde suksess i New York Rangers. Bare så det er sagt.

Etter 0-4 for Russland tirsdag kveld her i Sotsji, uttalte Russland-proff Patrick Thoresen (30) at Norge var bedre i Vancouver-OL for fire år siden.

Det er jeg helt enig i.

Patrick Thoresen var bedre da. Mats Zuccarello.

Tore Vikingstad var med. Ikke minst. Han var Norges beste spiller den gang.

Jonas Holøs var bedre da enn denne gangen.

Ole-Kristian Tollefsen lyktes ikke med noe. Han spilte bedre nå. Men ikke så mye. Meget god mot Canada (1-3), men ikke så god mot Finland (1-6) – og ikke den lederen han som kaptein skulle ha vært mot Østerrike.

trdv665449-jpgnorway-426Jonas Holøs har spilt svakt i to mesterskap på rad. VM i fjor og OL i Sotsji. Mats Trygg (37) er fortsatt Norges tredje beste back. Han var Norges aller beste og i verdensklasse for seks år siden i VM i Halifax. Tiden går og skadene kommer oftere og oftere. Offensivt sterke Trygg har vært ute med skader tre ganger denne sesongen – den siste mot Canada her.

lia1917-jpgsochi-rus-813Da forstrakk han et leddbånd. At han kunne spille igjen allerede mot Østerrike, sier én ting: han er i nesten urimelig god fysisk form. Vil han, kan han sikkert spille i neste OL også.

Og det kan han komme til å gjøre, slik det ser ut på backsiden i norsk ishockey – og slik det har sett ut på backsiden lenge. Alt for lenge. Nå skal, slik jeg forstår det, ishockeyforbundet sette i gang et backprosjekt etter modell av Isbjørnprosjektet for 15 år siden.

Det er bra. Det var nemlig veldig vellykket. Omtrent hele den eldre stammen på landslaget nå, deltok i det.

Jeg er imidlertid redd det er for sent.

To VM-kvartfinaler på rad i 2011 og 2012, ble fulgt av brutal nedtur i mesterskapet i fjor. Etter fire kamper her i Sotsji, er det ingen grunn til å tro at det var et blaff.

– Norge har vært dårligst av de dårligste, sa en svensk journalistkollega jeg snakket med etter frokost i morges. Han var på vei til å se turneringens overraskelseslag Slovenia mot Tre Kronor i kvartfinalen 12.00 lokal tid.

Slovenia, med Los Angeles Kings-stjernen Anze Kopitar som eneste NHL-spiller, tapte 0-4 (skuddstatistikk 38-19 i Sveriges favør totalt) etter 0-1 ett minutt før slutt 1. periode.

zucca-108-jpgol-i-so-423Norges eneste NHL-spiller Mats Zuccarello (26) fikk et skudd i venstre hånd i andre periode mot Østerrike. Under kampen om kvartfinalekampen mot Russland satt han på tribunen med bandasje rundt hånden.

I de tre kampene han spilte, ble han matchet alt for hardt av trener Roy Johansen. Og han tok for hardt i. Mats Zuccarello var, som nesten alle Russlands stjerner til nå, preget av forventningene til å spille så bra som bare han kan – i hvert eneste bytte.

Konsekvensen var «overspill».

Hvorfor? Fordi han ikke stolte på lagkameratene? At han liksom kunne spille den avgjørende målgivende pasningen – og sette sin egen målgivende pasning i mål?  

Mats Zuccarello fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han spilte for Norge i Vancouver-OL for fire år siden. Denne gangen hadde han alt å tape, og – tipper jeg – var glad da han kunne reise «hjem» til New York City og Rangers i NHL igjen.

Min svenske kollega sa også at han hadde observert følgende: Under en kamp hadde landslagssjef Roy Johansen bøyd seg ned over Patrick Thoresen og Mats Zuccarello på spillerbenken, åpenbart for å gi dem instruksjoner.

Zuccarello, mente min kollega, viste med sitt kroppsspråk at han ikke var så interessert i å ta dem til seg.

Det kan også være slik når det gjelder Patrick Thoresen, som siden 2010 har spilt i verdens nest beste liga sammen med noen av verdens beste spillere – med en årslønn nå på 20 millioner.

ram4624-jpgstockholm-804Selvbevisstheten siger inn med slike betingelser. Det er helt vanlig og neppe særlig kritikkverdig.

Det kan imidlertid ha blitt et problem for Roy Johansen, hvis han ikke har tatt det innover seg og innsett at det antakelig gjelder flere enn Zuccarello og Thoresen:

Spillerne som før slukte alt rått, er bedre vant som proffer i utlandet og biter ikke på alt. De utfører ikke orde med samme entusiasme som før.

Det er en viktig årsak til at ishockeylandslaget strever med å holde hodet over vannet. Det er ikke lett å se hva som kan redde det.

En håndfull spillere er i ferd med å falle for aldersgrensen. 37 år gamle Mats Trygg er en av tre backer som holder et visst internasjonalt nivå. Han VM-debuterte for 17 år siden.

«Lang fartstid» har omtrent samme innhold som etiketten «godt vant»: Hockeygutta sprudler ikke fordi deres eneste måte å gjøre god figur på, er å innta forsvarsposisjon og håpe på det beste mot de beste. At de skal gå lei av å stange mot den norske muren og forære Norge en sjanse eller to.

På en veldig heldig dag kan Norge vinne på den måten.

På en helt vanlig dag, går det ikke.

bs36642-jpgbratislav-67Det er mentalt slitsomt, og nå har alt for mange møtt veggen.

På toppen av det, kommer det største problemet. Landslagssjef Roy Johansen råder ikke over spillere som på dette nivået kan gjøre noe annet. Full fart framover er ikke et alternativ.

– Ingen har meldt fra at de ikke vil være med videre, sier ishockeylandslagets trener siden 2001 med tanke på VM i Hviterussland om to måneder.

Norsk ishockeys flaggskip kunne imidlertid hatt godt av full overhaling. Flere av OL-spillere vil takke nei til Minsk-VM i mai.

Det er lite trolig at trebarnsfedrene Mads Hansen (35) og Per-Åge Skrøder (35) ønsker å spille VM i Hviterussland fra åpningskampen mot Italia 10. mai til den siste i grunnspillet mot Canada 20. mai.

ishockey-3periode232-132Morten Ask var en – igjen – positiv overraskelse i OL. Han vil fylle 34 år midt under VM-turneringen. Anders Bastiansen er like gammel. Et «lett» VM kan være gunstig med tanke på å bytte dem ut med yngre spillere.

En stor-rengjøring nå ville være en god begynnelse på et generasjonsskifte som egentlig er overmodent, og så kan det hende at bytte av landslagssjef vil være en lur fortsettelse.

Roy Johansens kontrakt går ut etter Minsk-VM.

Her i Sotsji begynte hockeyfesten med kvartfinalene i dag:

Sverige-Slovenia 4-0. Russland-Finland kl. 13.30, USA-Tsjekkia (18.00), Canada-Latvia (18.00).

Jeg tipper at de ender med Sverige-Russland i den ene semifinalen fredag. Men vertsnasjonen må heve seg tre-fire hakk for å slå Finland klokken 13.30 norsk tid i dag.

USA-Canada i den andre.

Superkeeper Henrik Lundqvist (31) vil redde svenskene til finale på lekenes siste dag. Jeg håper gullkampen blir Tre Kronor- USA, men tror – for å stjele Gary Linekers berømmelige utsagn – at Canada vinner til slutt.

   

Pekka fikk rett – keeper-Haugen mental klippe

 

SOTSJI (VG) Lars Haugen (26) hadde ikke spilt én kamp på ni uker før OL-premieren. Da Canada trykket på gasspedalen, var det ikke lett å se det. Jeg skulle ha hørt på keeper-trener Pekka Alcén.

Foran Norges åpningskamp mot Canada torsdag uttalte jeg i et intervju med VGTV at Norge hadde et gedigent keeperproblem, fordi landslagstrener Roy Johansens førstevalg Lars Haugen ikke hadde spilt en kamp siden 8. desember.

Altså ni uker uten matchtrening. Ingen keeper i verden står sin første kamp uten slagside, etter et så langt opphold. Det gjorde heller ikke Lars Haugen i kampen mot Canada. Fit for fight – med mange og nylig spilte kamper i kroppen – ville han stoppet Drew Doughtys backhandskudd som ga Canada 3-1.

Men i det store og det hele sier jeg sorry: Lars Haugen sto mye bedre enn jeg hadde trodd og fryktet.

Før jeg fortsetter:

Mats Trygg (37) pådro seg en leddbåndskade i høyre kne da han havnet under en kanadier foran Lars Haugen tre-fire minutter inn i siste periode. På vei ut av banen, krasjet han med en dommer – og måtte dyttes i rompa av Jonas Hølos – som om han var en curlingstein – for å komme seg inn i spillerboksen.

lia1917-jpgsochi-rus-813Derfra bar det rett i garderoben for Trygg, som VM-debuterte i 1997 og var like god som alle NHL-backene i 2008-VM i Halifax – og er Norges 3. beste back bak Jonas Holøs og Ole-Kristian Tollefsen nå.

Han spiller ikke mot Finland. Kanskje er han ute for resten av OL-turneringen.

Et stort tap, selvsagt.

Det vil innebære enda mer spilletid for Holøs/Tollefsen, Alexander Bonsaksen må umiddelbart utvide repertoaret og Vålerengas Daniel Sørvik kommer inn. Norge har bare syv backer i troppen. Nå seks.

Henrik Solberg, Stavanger-backen, må utnytte mye spilletid (18 min mot Canada) bedre.

Det betyr også at Lars Haugen vil få det enda mer stritt rundt og mellom stolpene; mer av det han opplevde i 2. periode mot Canada – og taklet til det nær perfekte.

b90d3e50c3ca487c87e4-260Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk vi sånne bokstavkarakterer. Lars Haugen får M/M+ (Meget/Meget pluss; nest beste karakter) for prestasjonen mot Canada. Hans åpenbare mentale styrke trekker karakteren opp. Lars Haugen lar seg tilsynelatende ikke stresse. Det smitter – backene.

Og fremover til løperne. Norge våget å spille ut, i alle fall i to perioder: ærgjerrig, «ydmyk» defensiv gir solid/trygg offensiv.

Jeg skulle altså ha hørt på Pekka Alcén, Norge «rabiate» (I POSITIV FORSTAND!!!) keepertrener fra Sverige.

– Om en uke, kanskje, svarte Pekka Alcén da jeg for tre uker siden spurte ham om «når» han trodde Haugen ville være kampklar.

c2d826b9bf4d4c04a371-817Alcén mente også at «kamp eller ikke kamp» før OL-premieren mot 2010-gullvinner Canada 13. februar, ikke ville ha så stor betydning.

Lars er så klok at han vet når han kan spille. Det blir som det blir. Det er ingen grunn til å være urolig. Må han inn i «skiten», så må han det, sa Pekka Alcén – og jeg mener faktisk å huske at han avsluttet setningen med en avvæpnende/æhhh-latter.

Hvis du skjønner hva jeg mener?

Alcén mente at Lars Haugen var klar å ta skrittet fra 3. keeper til å VM-debutere mot Sverige i Kosice for snart tre år siden, fra den ene dagen til den andre da 1. keeper Pål Grotnes slo opp en gammel lyskeskade. Landslagssjef Roy Johansen var ikke så sikker på det, men ble – æhhh – avfeid av Alcén.

Sånn var det med den saken.

Resten er en suksess-historie.

Jeg fryktet å måtte oppleve å nedtegne et brutalt kapittel torsdag 13. februar her i Sotsji.

Så feil kan man ta.

Takk for det.

Tilfeldige notater, før hockeyguttas trening i Shayba klokken 12.00:

# Pluss fra første kamp: Rekken Mathis Olimb, Morten Ask, Mats Rosseli – Ken André Olimb som senter mellom Zuccarello og Thoresen – et par-tre Tollefsen-taklinger, Holøs (drøyt 24 min spilletid).

2014-02-13t191217z-1-536# Minus fra første kamp: Mats Zuccarello spilte nesten 24 minutter – 44 sekunder i snitt/bytte – mot Canada. Alt for mye. Til sammenlikning spilte Sidney Crosby drøyt 15 minutter og Rick Nash 12,32.

# Mats Zuccarello sa til VG at overtallsspillet må bli bedre. Ja, potensialet er større. Litt for mye rundt-rundt? Skudd på mål Mathis Olimb, Thoresens styring – redusering 5 mot 4 – fra posisjon «i brystet» på Canada-keeper Carey Price, eksempel til etterfølgelse.

# Sveriges Henrik Zetterberg står over Tre Kronors kamper mot Sveits og Latvia i dag og i morgen. Samme skade som Anders Bastiansen. Diskbrokk på svensk, prolaps på norsk.

# Østerrikes Michael Grabner (New York Islanders) scoret tre mål da Norges skjebnemotstander kommende søndag tapte 4-8 for Finland – OL-bronsevinner 2010 og kveldens motstander i Shayba (puck). Østerrikes tre NHL-spillere (Vanek, M Raffl, Grabner) gjorde seks målpoeng (3+3) til sammen.

 

 

Hockeygutta spriker i alle retninger – fra to til fem på terningen

 

SOTSJI (VG) Patrick Thoresen og Mats Zuccarello er i verdensklasse. Jonas Holøs kan spille seg inn i det sjiktet igjen. Men ellers blir det mange lave terningkast på hockeygutta før OL-premieren mot Canada klokken 18.00 i kveld.

hej6153-jpgoslo-2014-53Landslagssjef Roy Johansen (53) ville etter morgentreningen i dag ikke fortelle kanadiske journalister hvem av Lars Haugen, Lars Volden eller Steffen Søberg som skal stå i mål.

Han ville heller ikke røpe rekkekombinasjonene.

Det gjør han tre timer før kampen. Først til spillerne.

c2d826b9bf4d4c04a371-817Men Lars Haugen kommer til å starte i mål.

Backparene: Ole-Kristian Tollefsen/Mats Trygg – Jonas Holøs/Alexander Bonsaksen – Henrik Ødegaard/Henrik Solberg (Daniel Sørvik 7. back).

Rekkene:

Patrick Thoresen, Ken André Olimb, Mats Zuccarello

Martin Røymark, Kristian Forsberg, Per-Åge Skrøder

Mathis Olimb, Morten Ask, Mats Rosseli Olsen

Niklas Roest, Mads Hansen, Robin Dahlstrøm/Sondre Olden

mz2-jpgmats-zuccarel-948Overtallsspill: M Olimb, Zuccarello, Thoresen, Holøs, Skrøder

Overtallsspill II: Ask, Rosseli, K Olimb, Tollefsen, Trygg

Her er mine vurderinger, med terningkast (i parentes):

Keeper Lars Haugen (2): Har ikke stått i mål i kamp siden 8. desember. Det er ni uker. Alt for lang tid uten matchtrening, selvsagt. Haugen er mentalt sterk, men timingen, vanen, kommunikasjon backer blir bare sterk nok med kamp-trening.

Backene (2): Jonas Holøs spilte i snitt mest av absolutt alle spillere fra alle 12 nasjoner i 2010-OL. Gedigen i 2012-VM, nedtur i 2013-VM. Verdensklasse, hvis han spiller som da. Mats Trygg god offensivt, men tåler ikke press rundt eget mål. Kaptein Tollefsen må være i topp fysisk form for å lykkes på dette nivået. Det var han ikke i forrige VM (spilte skadet). Bonsaksen kan få trøbbel, bedre rustet til å takle f eks Østerrike. Samme sak Ødegaard og Solberg, som ikke har tatt steget han antakelig har potensial for.

ram4624-jpgstockholm-804Løperne (3): VM-toppscorer Anders Bastiansen spares til Østerrike-kampen søndag på grunn av ryggoperasjon for et par uker siden. Zuccarello like god som et knippe spillere hos Canada. Thoresen (bildet) kan være det, hvis han har funnet formen etter langt skadeavbrekk til midten av januar. Mathis Olimb «herjer» som regel i svensk topphockey. Kristian Forsberg pålitelig og høyt nivå defensivt, Skrøder måltyv – også på høyeste internasjonale nivå. Kvaliteten på resten gir Norge kraftig offensiv slagside.  Tre av fire rekker vil få mer enn nok med å stagge Canadas angrepsvilje.

Overtallsspill (5): Zuccarello sjef i New York Rangers når motstanderen har spillere utvist: puckfordeler/pasningslegger i verdensklasse (selvsagt). Skrøder god som «påle» foran motstander-keeper, på grensen til målgården. Olimb puckholder i toppklassen. Thoresen: super spilleforståelse og autoritet 5 mot 4/5 mot 3. Holøs godt skudd, men må få det ned.

bs17941-jpgishockey--724Undertallsspill (2): Hockeygutta må for all del unngå utvisninger: De som er best fem mot fem, er også de best egnede i undertallsspill – en ekstra belastning de ikke «trenger». Blir backene Holøs og Tollefsen utvist, kan du skrive «krise» i notatblokken.

Tilfeldige notater:

# Norge har ikke scoret mot Canada i OL på 30 år. I 2010 tapte hockeygutta 0-8 (etter 0-0 i første periode), i 1984 ble det 1-8. Da Norges ishockeylandslag deltok i OL i 1988 og 1994, spilte det ikke mot Canada.

trdv665449-jpgnorway-426# På fire OL-kamper i Vancouver 2010 la Patrick Thoresen fem målgivende pasninger. Mats Zuccarello scoret ett mål og la to målgivende pasninger. Rekkekameraten Tore Vikingstad scoret fire (tre mot Sveits).

# 14 av Canadas spillere mot Norge har vunnet NHL-sluttspillets Stanley Cup.

 

 

Lars Haugen ut – Vålerenga-keeper Søberg (20) til løvene mot Canada?

 

SOTSJI (VG) Førstekeeper Lars Haugen (26) har ikke spilt kamp på ni uker og står ribbet for «match-trening» foran OL-premieren mot Canada i kveld. Det er kanskje nå landslagssjef Roy Johansen bør gamble igjen – og kaste Vålerengas unggutt Steffen Søberg (20) til løvene klokken 18.00 i kveld.

Det er keepertrener Pekka Alcén som bestemmer hvem av keeperne Lars Haugen, Lars Volden (21) og Steffen Søberg som skal starte i mål for Norge. Roy Johansen har ikke for vane å legge seg opp i svenskens valg.

bs13580-jpgdet-norsk-383Han protesterte mildt da Alcén sa «tredjemålvakt Haugen» foran VM-premieren mot Sverige i 2011. Førstevalg Pål Grotnes slo opp en lyskestrekk dagen før, Roy Johansen mente han like godt kunne spille. Noen baklengsmål fra eller til ville ikke bety så mye. Litt hemmet var bedre enn alternativene.

c2d826b9bf4d4c04a371-817Pekka Alcén insisterte på at Lars Haugen, som hadde fått sparken i klubblaget Lørenskog av assisterende landslagstrener Knut Jørgen Stubdal, var klar. Det var han. Lars Haugen reddet de svenske straffeslagene som skulle til for at Norge for første gang i VM-historien slo Sverige.

Nå er situasjonen ikke helt den samme. Men den er ganske lik.

Lars Haugen pådro seg en alvorlig strekkskade i venstre lår i kamp for Dinamo Minsk 8. desember. Han har jobbet knallhardt for å rekke OL-starten. Men Minsk-sjefene lot ham ikke spille noen av kampene han vill spille rett før avreisen til Sotsji.

De mente han ikke var spilleklar. Det er bare et par uker siden.

Lars Volden, i finske Espoo Blues, har spilt mer enn Haugen i Russland-baserte KHL. Men sammenliknet med de andre nasjonenes første-keepere her i OL, har han liten matchtrening.

Det er egentlig bare Steffen Søberg som – i spilletid – har tilstrekkelig matchtrening for å møte Canadas alle NHL-stjerner som en slags likemann. Hans store drawback er selvsagt at 2358 minutter denne sesongen er samlet i den norske toppserien.

Han har vunnet 30 av 40 spilte kamper mot blant andre Tønsberg og Stjernen.

På den annen side er han en type som tidligere – i junior-VM mot de beste – har vist at han takler «alt».

Han bryr seg om en ting: å redde. Han har et slags naturtalent for det, som den siste tiden er finslipt av en par svenske keepertrenere i verdensklassen (Stefan Ladhe er også Sveriges keepertrener og Pekka Alcén har trent nærmere ti svenske keepere til å bli NHL-keepere).

Fordelene ved å slippe til Steffen Søberg mot Canada er mange, foruten at han kan «ta en Haugen» og bli matchvinneren (ikke mot Canada, men i alle fall) Norge må ha i mål mot Østerrike søndag:

1d-9437-jpgskien-201-87# Mislykkes gamblingen ved å satse på Søberg (bildet), vil Lars Haugen likevel få én kamp – mot Finland fredag – til å bli varm i trøya med tanke på skjebnekampen mot Østerrike.

# Ulempen er eventuelt at valget Søberg som 1. keeper ikke er skikkelig forankret i spillergruppen for øvrig. Dette vet jeg selvsagt ikke. Men det kan tenkes at den fullt og helt mener at han er klar, slik den antakelig mente at Haugen var i 2011 (lagkaptein Ole-Kristian Tollefsen visste knapt hvem han var før VM startet den gang  og hadde ikke så mye han skulle ha sagt?).

Det som er sikkert, er at Roy Johansen ser på Steffen Søberg som læregutt. Han har i landslagssjefens øyne ikke gått gradene. Det gjelder ikke så mye på isen, som utenfor.

Og Johansen er en sta type, alle landslagssjefer er selvsagt det. Keepertrener Pekka Alcén kan ha blitt påvirket av Johansens meninger, eller vice versa: Det er Alcén som mener at Søberg fortsatt har litt å lære?

Mener Alcén ikke det; mener han at Søberg er moden – NÅ! – ja da…

Landslagssjef Roy Johansen.

Landslagssjef Roy Johansen.

Eller: Lars Haugen er ikke det, viser det seg mot Canada.

Hva da?

 

 

 

Hvorfor jeg ikke ville ha vært en av hockeygutta i OL

 

SOTSJI (VG) Norske ishockeyspillere – backveteranen Mats Trygg (37) for eksempel – det fins ikke hyggeligere og mer høflige idrettsfolk. Men kunne jeg velge, ville jeg ikke vært en av dem i OL.

1102eeg155-jpgsochi--269Norges ishockeylandslag – heretter kalt hockeygutta (kaptein Tollefsen på bildet) – møter Canada i sin første kamp her i Sotsji torsdag kveld klokken 21.00 lokal tid. Fredag venter Finland, søndag Østerrike.

Deretter én kamp om retten til å spille kvartfinale.

Nå tipper jeg det er der det ender for dem. En stund før OL skrev jeg «kan gå til semifinale». Siden er forutsetningene endret.

Dessverre.

norgehockey14-jpgkos-122# Veteran og overtalls og undertallsspesialist Marius Holtet (som også er en god avslutter) måtte melde forfall til OL rett før avreise på grunn av en ny, vedvarende hjernerystelse.

# Keeper Lars Haugen har ikke spilt kamp på to måneder. Hvis han åpner i mål mot Canada, jeg håper det, vil det være hans første siden 8. desember.

# Patrick Thoresen – en toppspiller i Russland-baserte KHL som tjener 20 millioner i året – har på grunn av to skader (lysk/kne og brudd i foten) – spilt et par håndfuller klubbkamper for SKA St. Petersburg frem til nå.

# Sist VMs norske toppscorer Anders Bastiansen ble operert for en stor prolaps for et par uker siden. Han spiller ikke åpningskampen, antakelig heller ikke mot Finland.

# Undertallsspesialist Lars Erik Spets orker ikke så mye lenger, og er ikke i OL. De siste årene har rekken Mathis Olimb, Bastiansen, Spets vært hockeyguttas beste.

Sorgens kapittel listen kunne vært lenger. Men jeg stopper her, og tar det positive:

MATCHVINNER: Norge kan takke keeper Lars Haugen for at det ble 3-1-seier mot Slovenia i åpningskampen i VM. Foto: Bjørn S. Delebekk

# Lars Haugen er en super type, og en j… god keeper.

# Patrick Thoresen vil helt sikkert vise – i positiv forstand – at det er han som er «sjefen», og ikke «spirrevippen» Zuccarello fra New York. De to med senter Ken André Olimb kan vokse til en 1. rekke av solid internasjonal klasse.

# Russland-proff-proff-proff back Jonas Holøs kommer til å være så god som han var i forrige OL (da han i snitt spilte mest av absolutt alle) og 2012-VM – og ikke så dårlig som han var i VM i fjor.

# Overtallsspill-konstellasjonen Mathis Olimb, Zuccarello, Thoresen, Per-Åge Skrøder og Holøs er kapabel til å score ett, to og kanskje tre mål – muligens fire – i overtall, og da vinner hockeygutta over Østerrike (som vel å merke har tre NHL-proffer som er målfarlige) – og får relativt god seeding og «lett» motstander i kampen om kvartfinale.

I forrige OL tapte hockeygutta den kampen med knappe 3-4 for Slovakia, som slo Sverige i kvartfinalen.

2014-02-12t091815z-1-104Hockeygutta, som kvalifiserte seg direkte til OL (12 nasjoner) som følge av kvartfinale mot senere VM-gullvinner Finland i 2011, ender antakelig på 9. plass her i Sotsji. Det vil, det skyhøye nivået og kvaliteten på konkurransen tatt i betraktning, være fantastisk.

Eller drit bra.

Som en norsk bronsemedalje i utfor for kvinner.

Så hvorfor ville jeg ikke valgt «en av hockeygutta», hvis jeg kunne velge? Hvorfor «en av curlinggutta» eller skijentene, skøytegutta, hoppgutta – gud bedre, Petter Northug – isteden?

Svar: Fordi en følelse av noe håpløst ville trengt inn i meg.

zucca-108-jpgol-i-so-423Ikke hvis jeg hadde vært Zuccarello eller Thoresen, men en av dem kunne jeg ikke valgt å være – fordi de bare kommer i en utgave.

Men la oss si en av Vålerenga-backene Daniel Sørvik/Alexander Bonsaksen, eller Fredrik Lystad Jacobsen fra Hamar-klubben Storhamar.

Da hadde jeg sett at tre medier – NRK, TV 2 og VG – fant veien til treningshallen midt i OL-parken søndag kveld for å rapportere fra Mats Zuccarellos første OL-treningsøkt med hockeygutta. Og at 25 svenske pressefolk samtidig sto i kø for å intervjue Sveriges ishockeyspillere, på den andre siden av veggen – i treningshall 1 i Shayba-anlegget (over «gata» for den «lille» kamparenaen med samme navn).

Mats Zuccarello er New York Rangers beste målpoengjeger denne sesongen.

På 58 kamper har «venstreløperen» scoret 15 mål og lagt 28 målgivende pasninger, totalt 43 målpoeng.

467415165-jpgnew-yor-894Det er 20 målpoeng flere enn Rangers-venstreløperen Carl Hagelin (bildet) som skal spille for Sverige i OL, åtte poeng flere enn senteren Derek Stepan som skal spille for USA og 16 flere målpoeng (42 kamper) enn superstjernen og venstreløperen Rick Nash som skal spille for Canada.

Mats Zuccarello kunne – her og nå – ikke brydd seg mindre. Han setter pris på å surre rundt med gamle kompiser og gleder seg som en unge til neste is-trening og neste mulighet til å leke med pucken, som en katt, vil jeg si.

På en den annen side er jeg ganske sikker på at han opplever det som et kultursjokk å komme fra NHL og klubbishockeyen på Manhattan, til «oppmerksomheten» han blir til del som en av hockeygutta.

Men tilbake til en av de typiske hockeygutta, hvis jeg var en av dem:

I OL-parken kan jeg telle til syv-åtte-ni (ti?) ishaller, innenfor en radius av én kilometer eller noe sånt. Det er dobbelt så mange som antall kommunale haller i hele Oslo, og til og med de såkalte treningshallene her er av bedre standard enn de jeg daglig ferdes i hjemme.

Oslo kommune har lansert OL-planene sine: et par-tre ishaller om fem-seks år (hvis Oslo får OL), som skal brukes til noe annet etter OL.

OK, tenker jeg – i Norge har folk det mye bedre enn her, kan det se ut til. Men det er jo fattigmanns trøst hvis ishockey er det du lever og ånder for.

Og så forstår jeg at Russlands ishockeystjerner, som Canadas, er folkehelter, slik norske langrennsløpere er det i Norge. Russlands første trening overføres direkte på TV, og etterpå står 200 pressefolk i kø for å få et glimt av Alexander Ovetsjkins tannløse smil.

9cbd67676b9140a58850-775Rundt omkring henger han avbildet på 30 meter høye bannere, festet til hus-fasader.

På toppen av det hele vet jeg at det er mer i vente.

Som en av hockeygutta kommer jeg til å gi full gass (trener Roy Johansens ord) fra første sekund mot Canada, fordi jeg vil vise at jeg kan, selv om de kanadiske stjernene tjener 50 ganger så mye som jeg og har så høy selvtillit at de i forbindelse med deres pressekonferanser ikke har verdiget hockeygutta (Team Norway) en eneste kommentar.

Etter 1. periode i første kamp mot Canada i 2010-OL var stillingen 0-0. Det kan skje igjen. Etter den andre sto det 0-3. Canada vant siste periode 5-0, kampen 8-0. Det kan skje igjen; det samme kampbildet, samme resultat.

Folk hjemme i Norge foran TV-skjermen (en underkanal på TV 2) har jublet som gale gjennom 1. periode, og de har luftet «#sensasjon #hockeygutta» i sosiale medier.

Men så – på 0-4 i slutten av 2. periode – svitsjer de til noe annet mer oppløftende og sender #oppskrytt #sjanseløse ut i verdens-veven. Etter kampen hører jeg Zuccarello bli stilt ledende spørsmål a la «du har spilt bedre i NHL?».

Det må jeg late som om jeg ikke hører, og helst glemme – fordi dagen etter venter forrige OLs bronsevinner Finland. Det er heller ingen som stikker en mikrofon bort til meg, slik at jeg kan forklare og understreke at det er kampen mot Østerrike søndag – den ene kampen – vi egentlig er her for å vinne.

Vi har sagt «alt kan skje» og slik. Men hvordan i all verden kan noen tro at vi skal slå Canada og Finland i ishockey? Fordi vi slår dem lett – «no sweat» – i langrenn, hopp og kombinert?

Nei, vi er ikke med i gullkampen. Det deles ut ett gull, etter finalen 23. februar. For å komme dit må vi helst – med hensyn til senere seeding – stjele ett poeng fra Canada eller Finland, slå Østerrike «komfortabelt» – og så et av verdens beste lag.

Da er vi hockeygutta i kvartfinalen mot et av verdens beste lag, som vi også må slå for å gå til semifinalen. Det er det bildet jeg mistenker at folk flest ser, men ikke orker ta inn over seg – i sin helhet.

janjo20100812-00020--442Da Sverige vant OL-gull i ishockey på Lillehammer i 1994 (med Peter Forsberg i spissen, t.h sammen med Zuccarello i Modo), prøvde svenskene seg med at de med 21 gull – et til hver av ishockeyspillerne – gikk forbi Norge i medalje og gullkampen. Det er omtrent der det ligger, og det er årsaken til at jeg ville valgt kombinert fremfor hockeygutta:

OL-gull til hockeygutta er så usannsynlig at generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, helt sikkert ville gått til den internasjonale olympiske komité og bedt om at det skulle føres i statistikken som 25 (antall spillere i dag) individuelle gull.

Med samtidig krav til Gerhard Heiberg om ikke å karakterisere Norge og hockeygutta som arrogante.