Hvorfor jeg ikke ville ha vært en av hockeygutta i OL

 

SOTSJI (VG) Norske ishockeyspillere – backveteranen Mats Trygg (37) for eksempel – det fins ikke hyggeligere og mer høflige idrettsfolk. Men kunne jeg velge, ville jeg ikke vært en av dem i OL.

1102eeg155-jpgsochi--269Norges ishockeylandslag – heretter kalt hockeygutta (kaptein Tollefsen på bildet) – møter Canada i sin første kamp her i Sotsji torsdag kveld klokken 21.00 lokal tid. Fredag venter Finland, søndag Østerrike.

Deretter én kamp om retten til å spille kvartfinale.

Nå tipper jeg det er der det ender for dem. En stund før OL skrev jeg «kan gå til semifinale». Siden er forutsetningene endret.

Dessverre.

norgehockey14-jpgkos-122# Veteran og overtalls og undertallsspesialist Marius Holtet (som også er en god avslutter) måtte melde forfall til OL rett før avreise på grunn av en ny, vedvarende hjernerystelse.

# Keeper Lars Haugen har ikke spilt kamp på to måneder. Hvis han åpner i mål mot Canada, jeg håper det, vil det være hans første siden 8. desember.

# Patrick Thoresen – en toppspiller i Russland-baserte KHL som tjener 20 millioner i året – har på grunn av to skader (lysk/kne og brudd i foten) – spilt et par håndfuller klubbkamper for SKA St. Petersburg frem til nå.

# Sist VMs norske toppscorer Anders Bastiansen ble operert for en stor prolaps for et par uker siden. Han spiller ikke åpningskampen, antakelig heller ikke mot Finland.

# Undertallsspesialist Lars Erik Spets orker ikke så mye lenger, og er ikke i OL. De siste årene har rekken Mathis Olimb, Bastiansen, Spets vært hockeyguttas beste.

Sorgens kapittel listen kunne vært lenger. Men jeg stopper her, og tar det positive:

MATCHVINNER: Norge kan takke keeper Lars Haugen for at det ble 3-1-seier mot Slovenia i åpningskampen i VM. Foto: Bjørn S. Delebekk

# Lars Haugen er en super type, og en j… god keeper.

# Patrick Thoresen vil helt sikkert vise – i positiv forstand – at det er han som er «sjefen», og ikke «spirrevippen» Zuccarello fra New York. De to med senter Ken André Olimb kan vokse til en 1. rekke av solid internasjonal klasse.

# Russland-proff-proff-proff back Jonas Holøs kommer til å være så god som han var i forrige OL (da han i snitt spilte mest av absolutt alle) og 2012-VM – og ikke så dårlig som han var i VM i fjor.

# Overtallsspill-konstellasjonen Mathis Olimb, Zuccarello, Thoresen, Per-Åge Skrøder og Holøs er kapabel til å score ett, to og kanskje tre mål – muligens fire – i overtall, og da vinner hockeygutta over Østerrike (som vel å merke har tre NHL-proffer som er målfarlige) – og får relativt god seeding og «lett» motstander i kampen om kvartfinale.

I forrige OL tapte hockeygutta den kampen med knappe 3-4 for Slovakia, som slo Sverige i kvartfinalen.

2014-02-12t091815z-1-104Hockeygutta, som kvalifiserte seg direkte til OL (12 nasjoner) som følge av kvartfinale mot senere VM-gullvinner Finland i 2011, ender antakelig på 9. plass her i Sotsji. Det vil, det skyhøye nivået og kvaliteten på konkurransen tatt i betraktning, være fantastisk.

Eller drit bra.

Som en norsk bronsemedalje i utfor for kvinner.

Så hvorfor ville jeg ikke valgt «en av hockeygutta», hvis jeg kunne velge? Hvorfor «en av curlinggutta» eller skijentene, skøytegutta, hoppgutta – gud bedre, Petter Northug – isteden?

Svar: Fordi en følelse av noe håpløst ville trengt inn i meg.

zucca-108-jpgol-i-so-423Ikke hvis jeg hadde vært Zuccarello eller Thoresen, men en av dem kunne jeg ikke valgt å være – fordi de bare kommer i en utgave.

Men la oss si en av Vålerenga-backene Daniel Sørvik/Alexander Bonsaksen, eller Fredrik Lystad Jacobsen fra Hamar-klubben Storhamar.

Da hadde jeg sett at tre medier – NRK, TV 2 og VG – fant veien til treningshallen midt i OL-parken søndag kveld for å rapportere fra Mats Zuccarellos første OL-treningsøkt med hockeygutta. Og at 25 svenske pressefolk samtidig sto i kø for å intervjue Sveriges ishockeyspillere, på den andre siden av veggen – i treningshall 1 i Shayba-anlegget (over «gata» for den «lille» kamparenaen med samme navn).

Mats Zuccarello er New York Rangers beste målpoengjeger denne sesongen.

På 58 kamper har «venstreløperen» scoret 15 mål og lagt 28 målgivende pasninger, totalt 43 målpoeng.

467415165-jpgnew-yor-894Det er 20 målpoeng flere enn Rangers-venstreløperen Carl Hagelin (bildet) som skal spille for Sverige i OL, åtte poeng flere enn senteren Derek Stepan som skal spille for USA og 16 flere målpoeng (42 kamper) enn superstjernen og venstreløperen Rick Nash som skal spille for Canada.

Mats Zuccarello kunne – her og nå – ikke brydd seg mindre. Han setter pris på å surre rundt med gamle kompiser og gleder seg som en unge til neste is-trening og neste mulighet til å leke med pucken, som en katt, vil jeg si.

På en den annen side er jeg ganske sikker på at han opplever det som et kultursjokk å komme fra NHL og klubbishockeyen på Manhattan, til «oppmerksomheten» han blir til del som en av hockeygutta.

Men tilbake til en av de typiske hockeygutta, hvis jeg var en av dem:

I OL-parken kan jeg telle til syv-åtte-ni (ti?) ishaller, innenfor en radius av én kilometer eller noe sånt. Det er dobbelt så mange som antall kommunale haller i hele Oslo, og til og med de såkalte treningshallene her er av bedre standard enn de jeg daglig ferdes i hjemme.

Oslo kommune har lansert OL-planene sine: et par-tre ishaller om fem-seks år (hvis Oslo får OL), som skal brukes til noe annet etter OL.

OK, tenker jeg – i Norge har folk det mye bedre enn her, kan det se ut til. Men det er jo fattigmanns trøst hvis ishockey er det du lever og ånder for.

Og så forstår jeg at Russlands ishockeystjerner, som Canadas, er folkehelter, slik norske langrennsløpere er det i Norge. Russlands første trening overføres direkte på TV, og etterpå står 200 pressefolk i kø for å få et glimt av Alexander Ovetsjkins tannløse smil.

9cbd67676b9140a58850-775Rundt omkring henger han avbildet på 30 meter høye bannere, festet til hus-fasader.

På toppen av det hele vet jeg at det er mer i vente.

Som en av hockeygutta kommer jeg til å gi full gass (trener Roy Johansens ord) fra første sekund mot Canada, fordi jeg vil vise at jeg kan, selv om de kanadiske stjernene tjener 50 ganger så mye som jeg og har så høy selvtillit at de i forbindelse med deres pressekonferanser ikke har verdiget hockeygutta (Team Norway) en eneste kommentar.

Etter 1. periode i første kamp mot Canada i 2010-OL var stillingen 0-0. Det kan skje igjen. Etter den andre sto det 0-3. Canada vant siste periode 5-0, kampen 8-0. Det kan skje igjen; det samme kampbildet, samme resultat.

Folk hjemme i Norge foran TV-skjermen (en underkanal på TV 2) har jublet som gale gjennom 1. periode, og de har luftet «#sensasjon #hockeygutta» i sosiale medier.

Men så – på 0-4 i slutten av 2. periode – svitsjer de til noe annet mer oppløftende og sender #oppskrytt #sjanseløse ut i verdens-veven. Etter kampen hører jeg Zuccarello bli stilt ledende spørsmål a la «du har spilt bedre i NHL?».

Det må jeg late som om jeg ikke hører, og helst glemme – fordi dagen etter venter forrige OLs bronsevinner Finland. Det er heller ingen som stikker en mikrofon bort til meg, slik at jeg kan forklare og understreke at det er kampen mot Østerrike søndag – den ene kampen – vi egentlig er her for å vinne.

Vi har sagt «alt kan skje» og slik. Men hvordan i all verden kan noen tro at vi skal slå Canada og Finland i ishockey? Fordi vi slår dem lett – «no sweat» – i langrenn, hopp og kombinert?

Nei, vi er ikke med i gullkampen. Det deles ut ett gull, etter finalen 23. februar. For å komme dit må vi helst – med hensyn til senere seeding – stjele ett poeng fra Canada eller Finland, slå Østerrike «komfortabelt» – og så et av verdens beste lag.

Da er vi hockeygutta i kvartfinalen mot et av verdens beste lag, som vi også må slå for å gå til semifinalen. Det er det bildet jeg mistenker at folk flest ser, men ikke orker ta inn over seg – i sin helhet.

janjo20100812-00020--442Da Sverige vant OL-gull i ishockey på Lillehammer i 1994 (med Peter Forsberg i spissen, t.h sammen med Zuccarello i Modo), prøvde svenskene seg med at de med 21 gull – et til hver av ishockeyspillerne – gikk forbi Norge i medalje og gullkampen. Det er omtrent der det ligger, og det er årsaken til at jeg ville valgt kombinert fremfor hockeygutta:

OL-gull til hockeygutta er så usannsynlig at generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, helt sikkert ville gått til den internasjonale olympiske komité og bedt om at det skulle føres i statistikken som 25 (antall spillere i dag) individuelle gull.

Med samtidig krav til Gerhard Heiberg om ikke å karakterisere Norge og hockeygutta som arrogante.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *