Den norske Botta-myten – og finsk skinnfell

 

SOTSJI (VG) Mange norske ishockeyspillere kunne blitt veldig gode. Bjørn «Botta» Skaare (1958-1989) er en av dem. Han kunne vært tidenes beste.

Men det er han ikke.

I dag mener jeg Mats Zuccarello (26), Espen Knutsen (42) og Patrick Thoresen (30) er tidenes beste norske ishockeyspillere.

Rangordningen? Tja, usikker.

Men på 4. plass plasserer jeg Tore Vikingstad, på bakgrunn av hans tre sesonger i svensk topphockey, ti suksess-sesonger i den tyske toppligaen og tre mål mot Sveits i Vancouver-OL.

skaare-01-jpg198311--634Bjørn Skaare (bildet fra 1983)  kunne vært plassert på topp, foran disse. Men jeg velger «uplassert», fordi han er umulig å plassere. Bjørn Skaare er en myte, på linje med tidligere store skuespillere og forfattere.

Eller fordums TV-stjerner.

Han var en entertainer og suveren soloartist i norsk ishockey. Bjørn Skaare – «Botta» – var et naturlig balltalent. For 40 år siden trente han like mye som norske langrennsløpere i dag. Han brøt seg inn i Furuset-bobla (en slags telt over isen ute på myra ved Strømsveien) og la seg til å sove under is-preparerings-maskinen.

Han trente på natten for å tilpasse seg tidsomstillingen før han skulle reise til USA.

Han trente med bly-belte, som det dykkerne brukte. Han inspirerte sin samtidige generasjon til å gjøre – tilnærmet – det samme. De som ikke gjorde det, sa at han var gæren.

Jeg hadde så vidt sett ham spille da jeg traff ham første gang på begynnelsen av 1970-tallet (1974 kan det ha vært).

Et småguttlag (spillere født 1961/62) sammensatt av spillere fra Furuset og mitt Forward (Gamlebyen og Kampørn) skulle til tyske Landshut (der Erich Kühnhackl var superstjerne) for å spille en internasjonal turnering. Dette var åpenbart før barneidrett-regelens tid.

botta-jpgarkiv-bj-rn-140Vi skulle ta buss fra Furuset-kafeen, der IKEA ligger nå, til Kiel-ferja og Autobahn fra nord til sør. Men én viktig mann hadde ennå ikke dukket opp. Treneren Bjørn «Botta» Skaare, som muligens var 16 år gammel da.

Men, der, der kom han syklende i vill fart på sin DBS Winner på Gamle Strømsvei – men han raste forbi.

Jeg husker ikke hvem som huket tak i ham. Men han var i alle fall treneren vår i Tyskland. Han hadde røde Bauer-skøyter (senere svarte Lange i plast) og fikk trene med A-laget til Landshut (!) mens vi var der.

En stund spilte han også med veldig kort kølle.

Bjørn Botta Skaare var først og fremst fantastisk å se på; han stormet over isen med kraftfulle skjær, og han gleeeed rundt alle motstandere – karakteristisk bredbent.

Og så gjorde han spillere, som knapt kunne skyte, til toppscorere. Han spilte en lekker målgivende pasning når han hadde lyst til det, og scoret seks mål (eller ni?) mot Fredrikstad-klubben Stjernen – når han hadde lyst til det.

Han var også en fantastisk type. Det lyste av ham. Han var intens.

Et fascinerende menneske.

Han møtte på Fornebu (hovedflyplassen) med en liten svart bag i imitert skinn da vi skulle reise til Sarajevo-OL i 1984.

negativ1-jpgishockey-407Han hadde lagt igjen OL-kofferten hjemme. Hva skulle han med den? I bagen hadde han et par bøker med «tungt» innhold. Og en hårføner, hvilket var ganske uvanlig på den tiden – selv om alle hadde hockeysveis og mer enn det.

Til høyre kan du se hvordan vi så ut i 1984: Fra venstre Stephen Foyn, Geir Myhre og undertegnede.

Jeg var på samme lag som ham i Furuset og et OL og B-VM (mulig det var to) for Norge. En gang i Sarpsborgs Sparta Amfi vanket det seiers-bonus i form av pengesedler i konvolutter. Bjørn Skaare ga bort sin til en medspiller han mente trengte pengene bedre enn ham.

En gang ble jeg satt ut av laget foran en NM-semifinale (kan ha vært finale) fordi treneren hevdet jeg var observert litt skjev i skøytene på natten utenfor et kjent etablissement i Oslo sentrum (dette var 25 år før smarttelefonens tid; det fantes ingen bildebevis, kun ryktebørs).

Det var ikke jeg, for å si det slik.

Han fikk spille en kamp for Detroit Red Wings da NHL besto av 17 klubber (arrester meg gjerne hvis det er feil). Han ble behandlet som superstjerne da han spilte for østerrikske Klagenfurt 1981/82 (27 mål på 28 kamper). Drosje-sjåførene i byen hadde festet bilde av ham under sladrespeilet og han hadde reservert stambord (stammtisch) 24/7 i en av byens beste restauranter (men meldte forfall til VM samme sted i 1982).   

Han avsluttet karrieren i Bergen. Av alle steder, vil jeg si. Bergenserne elsket ham, antakelig – og noen av dem omtaler «Botta» som ishockeysportens «Kniksen».

hav7315-jpgskupturer-220Historiene om Bjørn Skaare er selvsagt mange, mange flere. Jeg dekket en landskamp i fotball for Dagbladet da jeg ble fortalt at han hadde omkommet i en bilulykke. Det er så lenge siden at jeg ikke husker hvordan jeg reagerte.

Begravelsen var imidlertid spesiell. Helt i Bjørn «Botta» Skaares ånd.

Ingen på min alder vil glemme ham, mens det om 30 år godt kan tenkes at Mats Zuccarello, Espen «Shampo» Knutsen og Patrick Thoresen for lengst er glemt.

Her er likevel min begrunnelse for at de er tidenes tre beste norske ishockeyspillere (rangert).

450294181-jpgnew-yor-169(1)1) Mats Zuccarello:23 mål/41 målgivende pasninger på 55 kamper svenske Modo 2009/10 (målpoengrekord utenlandske spillere), kåret til ligaens mest verdifulle spiller (Guldhjälmen) av ligaens spillere. Beste målpoengjeger i New York Rangers før OL-oppholdet, Manhattan-klubbens beste løper fra slutten av oktober til 7. februar.

 

2):  Espen Shampo Knutsen: Målpoengrekord (21) i sluttspillet da han ledet Djurgården til mesterskapsgull 1999/2000. 207 NHL-kamper, 11 mål/42 målgivende på 66 kamper første sesong Columbus Blue Jackets 2000/01. Tatt ut til NHLs All Star Game 2002.

blue-jackets-10mxo-j-7873)  Patrick Thoresen: Sluttspillmester for Salavat Juljajev i russiske KHL 2010/11, nest beste målpoengjeger etter Russlands gullvinner Jevgenij Malkin i 2012-VM (7 mål/11 målg på åtte kamper). Flest målpoeng utenlandsk spiller for SKA St. Petersburg (2012/13). 22 mål/41 målgivende pasninger (63 målpoeng) på 48 kamper for sveitsiske Lugano (2008/09).

# Semifinaler i OL-turneringen i ettermiddag. Først Sverige-Finland. Jeg gir finnene 60/40-sjanse til å gå til gullfinalen søndag, mot vinneren USA-Canada (60/40 der også) senere i kveld.

OL-finalen 2006 og OL-finalen 2010 i repriser i semifinalene 2014.

bs106720-jpgishockey-190Finland, OL-bronsevinner for fire år siden, har i mine øyne vært best av de fire til nå. Men det har skjedd tidligere at «de finske løvene» har falt ned som en skinnfell etter sprudlende spill før kampen som virkelig teller.

Det skjedde i Torino-OL 2006.

Foran OL-finalen dengang uttalte jeg kjekt til svenske Aftonbladets TV at svenskene ville få bank. Finland hadde vært og ville være kvikkere og mer entusiastiske. Den spådommen falt platt til jorden.

Finland spilte mye dårligere sammenliknet med deres foregående forrykende kamper: Dom finska lejonen ned som en skinnfell. Sverige vant 3-2, greit.

Med Niklas Lidström, Mats Sundin, Peter Forsberg og «dagens» Henrik Lundqvist, Daniel Alfredsson og Niklas Kronwall. I ettermiddag er fortsatt Teemu Selänne, Kimmo Timonen, Lasse Kukkonen og et par andre fra 2006-laget på isen for Finland.

Men først og fremst har de Tuukka Rask i mål, som sto som en vegg mot Russland.

Det vil si: Hadde.

Rask er ute med forkjølelse. Inn med Kari Lehtonen fra Dallas Stars. Han sto i mål for Finland mot Norge og slapp inn ett av 21 skudd, Per-Åge Skrøders, da hockeygutta fikk seg en leksjon i det jeg vil karakterisere som moderne ishockey.

Lehtonen mot Sveriges super-keeper Henrik Lundqvist. Det blir den store kampen i kampen i kampen nå. Finland og keepere er også en suksess-historie. Finnene får frem den ene topp-målvakten etter den andre.

Finsk presse har startet «psyk-kampen» ved å presentere «King Henrik» som en gjennomhullet ost. Det er bare mus som kan like en slik keeper, er påstanden.

j20092ty-jpgfinland--90Fallhøyden er stor, med andre ord.

Straks får vi vite om Selänne & co takler presset, eller om svenskene i nær vanlig stil liksom kommer bakfra og vokser med oppgaven.   

 

 

 

 

 

36 tanker om “Den norske Botta-myten – og finsk skinnfell

  1. Artig med Botta, og bilder fra ’84
    du er klar over alt 8nesten) hele av 3-3 matchen mot USA ligger på Tube (?)
    Jørn Goldsteins store dag på jobben, og her ser du også Skaare på bandyslip, som du beskriver. Overlegen fart, store svinger rundt røkla.

    http://www.youtube.com/watch?v=zm-_X8xjoGQ
    http://www.youtube.com/watch?v=LYA5ojuKzzQ

    Var fane meg bra spiller dere spilte mot også…
    Pat Lafontaine, Ed Olczyk, Scott Bjugstad, Corey Millen, Chris Chelios , Al Iafrate , Bob Mason …. blandt flere

    j

  2. Jeg husker jeg var på siste kampen Bjørn «Botta» Skaare ikke spilte! Jeg kom sent til «badekaret» (Bergenshallen) og opp fra nedgangen til garderobene kom Botta. Jeg husker jeg ble helt satt ut, og han møtte blikket mitt et 1/10 skund, før han forsvant. Hvem Djerv spilte mot eller hvordan det gikk, husker ikke.
    Men det var mange utrolige stunder i «Badekaret» med Botta. Han var istand til å snu en kamp alene, hvis han ville. Andre ganger var han totalt anonym.

  3. Hei.
    Flott artikkel om Botta. Han er en legende blant oss hockeyfrelste.Burde fått oppmerksomhet ved en idrettsgalla.
    Jeg stusser litt på plasseringen av Zuccarello foran Knutsen. Han kommer nok til å passere men Knutsen er fortsatt nordmannen med flest poeng i samme sesong i NHL. Zuccarello må fortsatt levere over 53 poeng og følge opp sesongen etter med tilsvarende tall. Det er min mening. Espen spilte på et NHL- lag som aldri kom til sluttspill og kom med på All star.
    Zuccarello har foreløpig denne sesongen 0,74 i snitt. Knutsen hadde i sin beste sesong 0,8 i snitt. I Sverige hadde Zuccarello 1,16 i snitt i sin beste sesong, Knutsen hadde 1,10.Jeg rangerer NHL høyere enn SHL og siden avviket i de to forskjellige ligaene utligner hverandre plasserer jeg fortsatt, og enn så lenge Knutsen foran Zuccarello.

  4. Botta var vanvittig god!! Mener selv at han hadde lagt bedre ferdigheter enn Shampo, Zucca og Thoresen, men nådde dessverre ikke like langt. Potensialet var enormt.

  5. Er det tidenes tre beste norske forwarder du kårer eller hockeyspiller? Isåfall er det rart at Jonas Holøs ikke dukker opp på denne lista. Ikke noe naturtalent men en komplett back som spiller godt med få feil uansett nivå. Personlig mener jeg han er verdig en topp tre plassering ihvertfall.

  6. For en gang skyld i en idrett skal jeg heie på finnene. Mitt forhold til Finland er ellers likt som min Porsche , dvs fraværende

  7. Husker jeg på Amfi’n …. Furuset mot Vålenga … Enga ga Botta juling hele tiden, men Botta ga ikke noe tilbake. «Han er blitt kristen», var det noen som sa. Senere (sesongen etter? …) sloss Botta som aldri før. «Han er ikke kristen lenger», var det noen som sa da.
    Stemmer dette, ikke sant? … eller var det ikke slik det var? ….

    • Omtrent – tror det var en litt annen rel retning enn vår skolekristendom. Jeg oppfattet ham som en sterkt søkende person. Kastet seg inn i diskusjoner, startet diskusjoner med voldsomt engasjement. Skulle hatt flere av ham; sånne som bringer verden fremover.

  8. Jeg møtte Botta på isen på Nordtvedt noen ganger tidlig på ’70 tallet. Han ville alltid danne «lag» og spille kamp og hans forslag var vanligvis at det skulle være han mot røkla. Og jeg mener å huske han vant hver gang. 🙂

  9. Hei! Uenig med deg Marius. Det blir bare tøffere og tøffere å hevde seg i NHL. At Zucca klarer det i dag, krever nok mer enn det gjorde for Shampo for 10-12 år siden. Mye av spillet til Colombus ble vel også lagt opp rundt han, slik at han var mer involvert i spillet fra dag en. Shampo må ha meg unnskyldt (har ikke glemt sesongen i Anaheim), men Zucca har vel jobbet hardere for og i Rangers for å komme dit han er i dag. At begge sammen med Patrick er norges beste, så langt, hockeyspillere gjennom tidene er det liten tvil om.

  10. Det er vanskelig å sette disse opp mot hverandre Vi som hadde gleden av å se Botta på banen på 80 tallet så tydelig hva han kunne by på. Jeg har sett Norske hockeyspillere som rett og slett ikke skjønte hva han drev med, det gikk rett og slett for fort for dem.Nedomanski ( Big Nedo) som han ble kalt, sa at Botta var det beste spilleren han noen gang han hadde spilt med. Botta og Nedomanski fikk vel noen kamper sammen i Detroit Red Wings.
    Jeg har ikke sett noen spillere på norsk is som kan måle seg med Bjørn Botta,han hadde alt.
    Men så har spillet blitt mye tettere.

    R,N

  11. Hadde gleden(? :)) av å spille mot Botta flere ganger mens han var på vei opp (og jeg på vei ned karrierestigen.. hmm)… Han var en fantastisk spiller. Husker jeg forsøkte markere ham når han rundet opp og tok fart rundt mål.. jeg måtte slippe ham og ta snarveien tvers over sonen for å treffe ham ved vantet på motsatt side! Jeg opplevde ham som en ener i norsk hockey, forut for sin tid på flere plan og en mann som fortjener omtale også idag!

  12. Tore Vikingstad nr.4 !!? Det første jeg alltid tenker på når jeg hører det navnet, det er at han IKKE tok sjansen på å dra til St. Louis Blues da han hadde sjansen. Jeg syns det var både feil og feigt, for han kunne ha lyktes. Det derimot Mats bør ha veldig mye skryt for, deg er at han aksepterte å gå gradene, dvs. tålte å spille AHL, viste tålmodighet og bygget seg opp. Flere andre norske har manglet den type tålmodighet, og Roy har jo flere ganger frarådet tålmodighet, dvs. rådet folk til å velge Europa hvis det butter litt «over there». Men bare NHL er NHL, og det er suksess der som gjelder og som kan gi norsk hockey en helt annen og mer fremtredende plass på sportssidene. Flere norske burde hatt trua på at de kunne bygge seg opp, slik at de hadde tålt mer AHL på veien til NHL, slik Mats har gjort!

  13. Botta er og blir #1
    Jeg har sett håkki i Stavanger siden slutten av 70-tallet, og ingen norske spillere har vært så suverene på isen som Botta, ingen.

  14. Thoresen er bedre enn zucca anyday. At zucca er god i new york skyldes knall gode rekke kamerater som spiller zucca god. Så jo i ol nå når han ikke hhadde nash ved siden av seg. Ble brukt som rundingsbøyre og utspilt.

  15. Er betinget enig med deg, men kan ikke la vær å tenke at han kanskje fremsto som så suveren fordi vi andre (røkla!) ikke var gode nok. At nivået på norske spillere er jevnere nå og gjør det vanskeligere å være suveren.Kanskje var det lettere å skille seg ut som en ener tidligere? Dessuten snakkes det bare om spillere fra de siste 30 år – og store profiler dominerte sporten også tidligere.. Lillepetter`n, Henger`n, Bruno, Sleipern osv osvv

  16. Botta og Tom Lund spilte på et annet nivå en resten i sin samtid.De hadde ingen drahjelp i Norge. Derfor er de størst og Botta nr.1 i hockey. ( Det sier jeg som VIF-patriot..)

    Tom Lund har statue på Åråsen.
    Grete Waitz har statue på Bislett.
    Hvorfor i h*****e har ikke Botta statue på Furuset?

    Hvis det blir OL i 2022 og det skal bygges ny hockeyhall på Furuset bør den kalles opp etter Botta.

  17. BOTTA er en klar nr,1 i Norge
    Han var i alderen 10-15 år best i verden.( Ingen kan bevise det, men det er noe alle vet)
    Problemet hans er at den gangen hadde han ingen management, ingen til å ta seg av et sånt talent. Han var også i konflikt med landslagsledelsen, fikk ikke så mange landskamper. Han er Norges yngste gullpuckvinner. Best trenet, og sterkest av alle.
    Husker en gang, trolig på guttelaget at Furuset spilte mot H/L hvor han brukte kampen som skuddtrening fra blueline og taklingstrening. H/L var skambanka og Furuset vant vel sånn cirka 20-0,Og Russisk trenerlegende hadde aldri sett større talent. BOTTA ER NR 1

  18. Jeg trente og spilte sammen med Botta i ungdommen, skulka også noen timer på skolen for å kunne trene på dagtid sammen med han og Sven Lien. Det var alltid noen som var i Bobla og ønsket å trene sammen med Bjørn, men ingen som var like dedikerte til det treningsregimet han holdt på med. Det var vel ikke alle av oss ande som helt skjønte hva han holdt på med, strikker og vekter i treningen til det ekstreme. Det var gøy å være med på treninger og matcher i Furuset på den tiden.

  19. Veeeldig bra skrevet, Øystein. Hyggelig at Bjørn Skaare ikke er uteglemt.
    Det er ingen tvil om at Bjørn »Botta» Skaare var den spilleren på den tiden som viste vei med svært utradisjonelle treningsmetoder. Han kjørte 2 steintøffe fysiske øvelser treningsøkter pr dag på sommeren – noe som var utenkelig for lagspillere på den tiden. De fleste andre satt på Fyret. Det ble målt et O2 opptak som lå på samme nivå som de beste norske langrennløperne. Han var en spiller før sin tid.
    På den tiden han spillte var det en helt annen ishockey som ble spillt i NHL. Rester etter den røffe Broadstreet Bullies stilen fra slutten av 70-tallet regjerte fremdeles da Botta forsøkte å få innpass i NHL. Det var ikke den spillestilen han likte. Hans uttalte drøm var å spille med de Sovjetiske ishockeykunstnerne. Han var en meget sammensatt person med ett godt hjerte. Ting gikk høyt og ting gikk lavt.
    Det er vanskelig å sammenligne spillere fra ulike generasjoner. Var Pele bedre enn Messi? Vanskelig å si. Men jeg tror at Botta er den mest komplette tekniske spilleren (med skøyteteknikk og solid fysikk kombinert med meget høy hockey-IQ) med det største potensialet jeg har sett på norsk is. Han ville passet bra inn i dagens NHL, der reglene er blitt endret slik at de tekniske spillerne får mer fortrinnsrett. En drømmerekke med Knutsen i midten med Skaare og Zuccarello på vingene, ville gjort livet surt for hvem som helst i Sochi.

    Desverre fikk han av ulike årsaker ikke oppfylt sin drøm om å spille fast i NHL. Bjørn Skaare forblir som legende i norsk hockey og vil alltid bli rangert høyt i min generasjons hukommelse.

    Jeg er enig i din rangering. Alle tre er ekstreme kvaliteter som gjør dem til toppidrettsmenn. Den 4 dimensjonalt seende Zuccarello med de åtte øynene, gjør at hans blikk for spillet hører til i toppen av NHL. I tillegg har han en hockey intelligens på MENSA-nivå. Det stønnes på tribunen i MSG når Zuccarello åpner opp forsvaret til de andre NHL lagene som en annen åpner en boks med tomater. Sikker på at han kan levere en silkepassning mellom beina på en folkemengde i en varm trang gate i New Dehli.

    PS! Så forresten en god del av kampene Ole-Kristian Tollefsen spillte for Flyers i Philadelphia og ble imponert. Han var, etter min mening blandt de beste backene da han var her, men jeg tror dessverre hans skader – grunnet hans tøffe spillestil – satte en stopper for videre engasjement.

  20. Det som virkelig interesserer meg Øystein…….er din avstkker om konvolutter med seiersbonus. Dette har jeg jo sett i beskrevet i foball med ‘Engalaget på midten av søttitallet , og jeg forstår veldig godt at det var grunnlag for slikt . Fullstappa Bislett med Ivers og Hoftvedt, ingen elktroniske spor, gule tiere i alle poser….joda !

    Husker jo godt stappa Jordal, så seint som 1990. Kan man ha sluppet inn seks tusen (?), som alle betalte cash…..
    Journalistisk er dette svært interessant. Du har vært med på den aller siste sjørøverepoken i norsk idrett. Skriv om denne Øystein. Såpass gammal er du blitt, og såpass lang tid er det gått, at amnestiet er garantert.

    j

    • Ingen i norsk idrett dengang fikk vanlig lønn for utført arbeid. Vi var nemlig amatører. Proffer hadde ikke lov til å delta i OL, bl a. Så kom fotballens non-amatør-duste-begrep, og så kom skattefuten – for å si det slik.
      At pengene kom i konvolutter hadde kun en praktisk årsak: VISAkortet, nettbank, cash-maskiner osv fantes ikke. Jeg hadde rød bankbok på Posten og det var en voldsomt krevende prosess å skulle sette inn penger, og ta dem ut. Da jeg spilte i Sverige ble også pengene betalt ut netto, dog over bank – så vidt jeg husker : )

  21. Ingen over ingen ved siden av, Botta brukte halve tiden på og få opp farten.Det så ut som andre sto stille, har selv spillt mot Botta og ja jeg følte meg som en rundningsbøye som gjerne skulle hatt litt(mye) hjelp fra lagkompiser:-) Problemet var bare att de hadde samme problem som meg der ute på isen:-) Med samme støtteapparat som dagen spillere har hadde Botta blitt vår tids Wayne Gretzky.En legende man aldrig glemmer:-)

  22. Interessant det du skriver, Øystein. Etter min mening er det en relativt grei jobb å rangere de fire beste:
    1. Botta
    2. Espen Knutsen. En svensk hockey-journalist mener han er den beste som har spilt i den svenske eliteserien. Uheldig med lag/rekkekamerater i NHL.
    3. Zucca
    4. Thoresen

    • Tror jeg i bloggen gir uttrykk for at en rangering av de tre er vanskelig, og at Botta bør stå utenfor – som i en slags egen klasse. Han drev med noe annet udefinerbart. Jeg så Shampo mange ganger, og husker spesielt en gang: en finalekamp i svenske sluttspillet 2000. Da reiste en svensk journalist-kollega seg opp på pressetribunen ved siden av meg og skrek rett ut noe sånt som «han er makaløs». Shampo herjet og slo Peter Forsbergs sluttspillpoengrekord. For meg er det antakelig det største. Men som gammel mann er det lett å ta til nostalgien og «glemme» at Thoresen har vært god i en rekke gode ligaer og at Zucca valgte å dra tilbake til Rangers etter to delvis mislykte sesonger – og gjøre suksess. Det er j… sterkt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *