Splittet norsk hockey-familie

 Shampo, flaggskipet Stavanger Oilers og en håndfull svenske trenere som alle mener laget deres vil gå til sluttspill. Alt virker å være ved det gamle tre dager før seriestart. Men hockeyfamilien er mer splittet enn noen gang.

Kick off på Karl Johan mandag formiddag for media:

Konferansier Håkan Södergren presenterer en trener og en spiller fra hver av Get-ligaens ti klubber, uten å presentere dem ved navns nevnelse. Sjefen for Elitehockey A/S – toppklubbenes interesseorganisasjon – mener åpenbart ikke det er nødvendig.

ØST MOT VEST: Kampen om toppen i norsk ishockey står – igjen - mellom Vålerenga og Stavanger Oilers. Her trenerne Espen Knutsen (41) og Petter Thoresen (52) etter fjerde NM-finale forrige sesong (5-1 til Stavanger). Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

Alle vet hvem alle er. Den norske hockeyfamilien er ikke større enn det. Stavanger-trener Petter Thoresen, Vålerenga-trener Espen Shampo Knutsen (bildet t.h), Lørenskogs nye trener Kenneth Larsen – Vålerenga-bohemen – TV 2s ekspertkommentator Ole Eskild Dahlstrøm, Södergren selv, Vålerenga-direktør Jan Tore Kjær, Dave (Livingston) er tilbake i Manglerud Star som trener og Kung Sune (Bergman) har ikke sluttet å trene Frisk fra Asker.

Magnus holder ut i Fredrikstads Stjernen, som tidligere landslagshelt Trond Magnussen har fått på rett kjøl som daglig leder.sxd41d5e

Tor Nilsen (bildet) gjør comeback. Etter to år som sportssjef (seks år som trener før det) skal han igjen være hands on på isen for Lillehammer, med ti nye spillere siden forrige sesong – da syv utlendinger forsvant etter knepen NM-semifinale sorti for Stavanger.

Livingston snakker fortsatt engelsk, Frisks «luring» Bergman bryter slepent på sin særegne svenske dialekt.

Jeg tar med TV 2.

Rettighetshaver norsk ishockey og Champions Hockey League.

Kick off-et er også en presentasjon av kanalens ishockeysatsing som er bredere enn tidligere og på sett og vis holder liv i sporten – og gir den fremtidshåp. En slags ekstra hockeysending i kveld, gjeninnføring av Hockey-ekstra, ukens kamp hver tirsdag osv.

Men noen er helt ukjente (for meg):

«Micke» i Sparta (googler ham: Mikael Kvarnström) og ikke minst Svein-Ove Nermo, Kongsvingers trener. Han er født i Trysil, men fullblods svensk. Han har vært trener i 25 år, i Sverige, Norge, Italia og Østerrike. Han har virket i Lørenskog og Vålerenga, kom til Kongsvinger i 1. divisjon foran forrige etter anbefaling fra en svensk spiller han hadde trent i Gislaved.

Kongsvinger har vært i toppserien i en måned. Klubben, som fikk ny ishall 8. november i fjor, rykket opp da Tønsberg – etter Rosenborg – «rykket» ned på grunn av skral økonomi. Den er ikke særlig godt stilt i Nermos Kongsvinger heller, og den er utgangspunktet for min tittel på dette innlegget i hockeybloggen, «Splittet familie».

Fra torsdag til søndag var jeg i Stavanger. bs10673-jpgstavanger-185

To kamper i Champions Hockey League og enda en omvisning i imponerende Dnb Arena, som hadde kostet 210 millioner da den sto ferdig for to år siden.

Stavanger Oilers omsetter for nær hundre millioner og har 47 millioner i sponsorinntekter. Petter Thoresens spillere trener på dagtid, spiser felles lunsj i arenaens gedigne restaurant – innimellom sammen med noen av klubbens 16 ansatte i administrasjonen.

– Det er to forskjellige verdener, sier Svein-Ove Nermo.

Mens Stavanger Oilers har «allt på ställ», må han arbeide 50 prosent sivilt ved siden av trenerjobben. Hans anslår spillerbudsjettet til 500 000 til 600 000 kroner. Antakelig det samme som én av mange spillere i Stavanger Oilers tjener. Nermos pojkar trener på is – etter jobben – i Kongshallen klokken 18.00 til 19.20. Deretter litt styrketrening utenfor isen.

Da har Stavanger-spillerne for lengst spist middag sammen med familien.

To verdener.

Det er ingen vits å trekke det lenger. Forskjellene er enorme. Det er egentlig ingen vits å sammenlikne Stavanger og Kongsvinger, eller Stavanger og Manglerud Star. Men de sammenlikningene og forskjellene som er nevnt, er en nyttig påminnelse om at norsk ishockey – på tross av Stavangers suksess i CHL (og Vålerengas gode resultater) – har et stykke å går før man kan utbryte «yes, dette går rett vei».

Det er «stolpe ut, stolpe inn» som Norges tidligere landslagstrener Lennart Åhlberg alltid sa til meg da jeg på slutten av 1980-tallet (for ofte?) lurte på når norsk hockey regnet med å kunne se lyset i tunnelen.bs01188-jpg7-og-avgj-312

Torsdag er det seriepremiere.

Det blir som vanlig en rangering av lagene fra denne kanten (min), og den vil bli som den pleier – med et par endringer fra i fjor.

De kan du lese da.

Nå nøyer jeg meg med å bruke Espen Shampo Knutsens Vålerenga (sammen med backen Erik Follestad Johansen på bildet) som eksempel på at den vil være betinget av tilfeldigheter. Det vil si spillere som plutselig kommer, og med ett forsvinner (med skade eller fordi de ikke får avtalt lønn).

Og en del annet.

Shampos Rasmus Juell er ute seks uker med leddbåndskade, Bräck er ute med lyskestrekk, Morten Asks (bildet under) fingerbrudd er muligens leget, Stefan Espeland er tilbake (blindtarmen), Jonas Oppøyen er ute til jul (skulder) – men ferske kanadisk/slovakiske/tsjekkiske/italienske (spilte VM for Italia i mai) Brian Ihnacak (29) kan vise seg å være et lykketreff.

Da tyske Düsseldorf nylig fikk to backer skadet måtte de hente to nye. Den høyrefattede løperen Ihnacak ble ofret i den «handelen». Shampo ringte Ken André Olimb som spiller i Düsseldorf og spurte om Ihnacak er god.ishockey-3periode232-132

Svar «ja».

Ihnacak dundret inn 35 mål på 36 kamper for italienske Valpellice og tre for svenske Malmö på syv kamper forrige sesong. Det er ikke utenkelig at han kan klare noe «midt i mellom» for Vålerenga, sånn omtrent 30 på 44 seriekamper.

Sondre Olden – nå i svenske Brynäs – var Vålerengas toppscorer forrige sesong og gjorde 25.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *