Endelig slo Patrick Thoresen til – puh!

ETTERLENGTET POENG: Patrick Thoresen (med ryggen til) hadde gått gjennom nesten seks VM-perioder uten så mye som et målpoeng, men dukket opp da Norge trengte det som mest og scoret seiersmålet mot Danmark.

ETTERLENGTET POENG: Patrick Thoresen (med ryggen til) hadde gått gjennom nesten seks VM-perioder uten så mye som et målpoeng, men dukket opp da Norge trengte det som mest og scoret seiersmålet mot Danmark. Foto: NTB scanpix

STOCKHOLM: Patrick Thoresen fant VM-flyten fra i fjor da hockeygutta trengte den som aller aller mest – to og et halvt minutter før slutt ble han thrillerens matchvinner.

En time før kampen sa Roy Johansen at hockeygutta hans ikke kunne opptre som mot Slovenia. Ikke resten av VM, som han uttrykte det.

– Vi var ikke på topp mot Slovenia. Hadde vi vært det, ville vi «drept» kampen før. Men det er historie nå, sa Johansen.

– For oss gjelder det å være kalde, og la Danmark ta utvisningene, tilføyde han angående kamp nummer to – halvannet døgn etter VM-premieren.

VG Direkte: Chat og referat fra VM-thrilleren

Han vektla også:

# Ingen hokus-pokus.

Altså å gjøre saker og ting på enklest mulig vis.

# Gå tilbake til det grunnleggende.

Alle mann hjem uten puck. Raske spillevendinger. Trykke på i offensiv sone de gangene anledningene dukker opp – når de er hundre prosent «sikre».

Han sa ikke at Norge MÅTTE vinne etter Sveits’ 3-2 over Sverige og Canada, fem poeng til sammen på to kamper – ved ordinær tid og etter straffeslag – mot toppnasjonene: En gullfavoritt og en hjemmefavoritt.

Men det måtte Norge, for fortsatt å ha et realistisk håp om tredje kvartfinale på rad i VM: 2011, 2012…

2013?

Joda, før det var gått ett minutt var Mathis Olimb like smart som i åpningen mot Slovenia. Brøt fikst på egen blålinje. Denne gangen spilte han ikke pucken til bror Ken André (han hadde mistet kølla og hadde byttet med Martin Røymark). Han gikk selv, som det heter, avsluttet sånn halvveis alene med Patrick Galbraith – som ga retur.

På den var Mats Trygg.

Aller først, åpent mål – 1-0 etter 1.03. Ett sekund «saktere» enn Anders Bastiansens 1-0 i første kamp. Det hele nærmest slik bare Olimb kan finne på, og Trygg slik han så ut i VM i fjor: kvikk målscorer med flyt.

Men det var andre ting som ikke stemte. Det ble hett i topplokket. Ikke hos de danske spillerne. Hos de norske. Spets, Holøs, Tollefsen ut, Danmark elleve skudd på mål. De fleste i overtallsspill fem mot fire utespillere.

Takk til Lars Haugen etter seiere over Slovenia. Takk til Lars Haugen etter første periode. 1-3 ville ikke vært ufortjent.

På den annen side holdt hockeygutta seg godt samlet over hele banen, også foran Haugen i undertall. Han fikk god hjelp. Bra hjelp.

Kompaktheten og nærheten til motstanderen – i motsetning til mot Slovenia – ga også anledninger til å pumpe danskene tom. Ett spillerbytte utmerket seg i så henseende. Rundt det tolvte minutt smalt Marius Holtet, Kristian Forsberg og Martin Røymark på så støvføyken sto.

Ikke mye dansk dynamitt.

Men Danmark skjønte tegningen, og fulgte den. Ta og gi. Danmark ga mest mot slutten av åpningsperioden og da periodeslutt-signalet gikk ville Oliver Lauridsen fra Philadelphia Flyers tøffe seg litt overfor Marius Holtet.

Et godt bilde på første periode: Tøft, tett, intenst.

Intensiteten avtok ikke i 2. periode. Kampbildet endret seg heller ikke. Og selvfølgelig scoret Norge da Norge trengte ett mål. Avventende utvisning Danmark.

Haugen ut, ekstra utespiller inn.

Morten Ask i sitt gamle iskalde jeg, Tollefsen, 2xOlimb foran mål – pucken ut til Bastiansen.

Pang.

Bastiansen tre mål i VM. Hittil.

Til alt overmål fikk Danmark annullert «reduseringen» til 1-2 ett minutt senere. Diskutabelt. Men annullert for høy kølle uansett.

For øvrig syntes jeg det var litt merkelig at Daniel Sørvik og Henrik Solberg ble matchet – var på isen da – på det tidspunktet. Etter 2-0 burde Holøs, Tollefsen – minst en av de to – vært på isen for bedre å stå i mot det trykket Danmark MÅTTE sette inn.

Eller opprettholde.

For det er ingen tvil om at danskene hadde det, og at hockeygutta hadde flyten. Joda, fordi de jobbet knallhardt, dekket skudd og holdt danskene (sånn passe) unna nesen på Lars Haugen (men for alle del, han reddet Norge igjen og igjen – og han hadde flyt han også.

Danmarks redusering var han sjanseløs på. Stefan Lassens skudd var utagbart. 15 minutter igjen, og danskene var med.

De hadde i og for seg vært det hele veien.

Utligningen var det heller ikke noe å si på.

Og da Ole-Kristian Tollefsen ble slått i svime mot vantet av Mads Christensen, trodde jeg alt håp var ute – og Norge kunne tape. Men så dukket Patrick Thoresen opp fra ingenting – han hadde ikke gjort noen ting inntil da – og Norge er fremdeles med i kvartfinalekampen.

3-2! Patrick Thoresen (Per-Åge Skrøder).

For en perse!