Fortjener ikke en sjanse til – men får det

 

DÅRLIG OPPLEVELSE: De norske hockeygutta var svake mot Sveits og tapte fullt fortjent.     DÅRLIG OPPLEVELSE: De norske hockeygutta var svake mot Sveits og tapte fullt fortjent. Foto: Bjørn S. Delebekk

DÅRLIG OPPLEVELSE: De norske hockeygutta var svake mot Sveits og tapte fullt fortjent. Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

STOCKHOLM: (Norge-Sveits 1-3) Hockeygutta var så dårlig mot Sveits – og Sveits så gode – at de ikke fortjener en ny kvartfinalesjanse. Men den får de mot Tsjekkia tirsdag ettermiddag.

«All in», sa Roy Johansen en time før start mot Sveits.

– Det er ikke noe å spare på.

Han ble litt tatt på sengen over NTBs opplysning om tsjekkisk dommer (en av to hoveddommere, den andre kanadisk). Men det lot ikke til å forstyrre ham nevneverdig, slik det ville gjort litt tidligere i turneringen. Han hadde tilsynelatende fokus DER, nå!

Det hadde ikke spillerne hans.

LES OGSÅ: Norge misbrukte første kvartfinale-sjanse

Per-Åge Skrøder (34) – tomålshelten i sin hundrede VM/OL-kamp lørdag – fikk tidlig kjeft av Roy Johansen på spillerbenken. Men det virket ikke som om han tok den til etterretning. Han ristet oppgitt på hodet og kroppsspråket talte sitt tydelige språk.

Han var sliten.

– De var kvikkere enn oss, sa Roy Johansen i første pause.

– Sveits spiller mer litt mer energi, sa Jonas Holøs etter 20 minutter.

De overdrev ikke.

5-17 i skuddstatistikken. Lette kontringer, Sveits spilte rett fram, Norge var to-tre meter unna alt hele tiden. Sveits hadde en plan, Holøs & co null mottrekk. De gikk i fella, igjen og igjen; Sveits gled gjennom og unna over hele isen.

Ikke mye mer å snakke om, bortsett fra Patrick Thoresens frustrasjon etter 0-2 i (Norges) overtallsspill fem mot fire etter 15 minutter: Holøs feilet gedigent, Sveits kontret 3 mot 2 (Holøs/Holtet) – Thoresen klinte kølla i tverrliggeren til Haugen som ga en skjebnesvanger retur (nr to) og fulgte opp raseriet med å gå løs på inventaret i spillerboksen.

10 minutter i utvisningsboksen.

Dårlig gjort å slå folk som ligger nede, men…

Jeg velger meg et mildere eksempel på ydmykelsen Sveits utsatte Norge for: Norge fikk spille tre ganger i overtall på rad midtveis i andre periode. Da de forsøkene endte med NULL, svarte Sveits med lekestue foran og rundt og over og overalt og forbi og ut og inn rundt Lars Haugen.

I flere minutter. Det ville ingen ende ta: Ole-Kristian Tollefsen fikk et skudd i venstre hånd rett før 0-3 og pådro seg en skade i håndleddet. Det kunne være et brudd ved håndleddet (?) – men det var ikke det. Tollefsen tilbake til siste periode – puh!

Og reduserte til 1-3 i overtallsspill.

Trøstemål, egentlig.

Heldigvis tok elendigheten en slags pause etter periode tre. Da var det over.

Og da:

Norge får faktisk en sjanse til. Til å gå til kvartfinalen. Norge-Tsjekkia er kvartfinale-finale. Tross alt.

Tsjekkia spilte sin beste kamp i VM mot Canada. Etter fem middelmådige kamper – nei, dårlige – spilte Jakub Vuracek (Philadelphia Flyers) & co mer rett fram, uten snirkler hit og dit, og med større engasjement. Skulle bare mangle, forresten. Deres ti NHL-spillere og resten som gjerne vil være det og kanskje kunne ha vært det, måtte jo vise at de ikke er noe dårlige enn Canadas alle NHL-stjerner.

De hadde for øvrig en slakk dag på jobben.

Wayne Simmonds styrte inn 1-0. Men da Petr Koukal (177 cm høy/ny 9. mai fra KHL) satte inn en retur fra Canadas keeper Mike Smith, tok tsjekkerne styringen.

Tsjekkias hard pressede coach mente det var første gang i turneringen de «fikk til eget spill».

VG DIREKTE: Studio, chat og referat fra Norge – Sveits

Ingen ville sagt «urettferdig» hvis Tsjekkia hadde vunnet. Canada gjorde det da Jeff Skinner gjorde 2-1 tretten minutter før ordinær spilletids slutt. På pasning fra keeper Mike Smith (Phoenix Coyotes) – verdens beste keeper-køllebehandler.

– Vi kjempet hardt. Det var synd vi ikke klarte å sette flere sjanser. Vi spilte også veldig bra i undertall, mot et kanadisk lag som er veldig bra i overtall, sa han på pressekonferansen etter oppgjøret – halvannen time før Norge-Sveits.

Og så klagde han, ifølge seg selv, på dommerne (svenske hoveddommere) for første gang som landslagstrener i VM.

Han mente antakelig at Matt Read burde hatt matchstraff da han – da pucken var 20 meter unna – hoppet opp og plantet skulderen i hodet på NHL-klubbkamerat Varucek. Det burde han hatt. Read bør i alle fall bli kalt inn til høring, og – Marius Holtet og Ole-Kristian Tollefsens utestengelser tatt i betraktning – bli suspendert én kamp.

(Senere fikk Luke Schenn – som Andreas Martinsen mot Hviterussland – 5+20 minutter og matchstraff for en mindre graverende overtredelse enn Reads.

Tsjekkia har ikke misset et sluttspill i VM siden 1993.

De har sikkert ikke til hensikt å gjøre det nå, ved å tape for Norge tirsdag 14. mai.

Jeg tror ikke de kommer til å gjøre det, heller.

Fordi de – foruten hockeyguttas sørgelige historie søndag kveld i Globen – har hentet inn keeper Ondrej Pavelec (25) fra NHL-klubben Winnipeg Jets, Jakub Varucek er Jakub Varucek – en av NHLs mest giftige (over hele banen, for å si det slik) – Jiri Hudler fra Calagary Flames, som kan gjøre saker og ting på egen hånd (en artist), og de har tre NHL-backer (som derfor holder høy klasse).

Og så videre.

Norge har et snaut to døgn til å slikke sårene.

Det KAN gå.

KAN.

Rundspilt – men hockeygutta kan slå Sverige

SJANSELØS: Målvakt Lars Volden fikk en marerittstart mot Matt Duchene og Canada med fire baklengsmål på 13 minutter i første periode. Foto: AFP PHOTO/JONATHAN NACKSTRAND

SJANSELØS: Målvakt Lars Volden fikk en marerittstart mot Matt Duchene og Canada med fire baklengsmål på 13 minutter i første periode. Foto: AFP PHOTO/JONATHAN NACKSTRAND

STOCKHOLM: (Norge-Canada 1-7) Hockeygutta lignet hockeygutta i gamle dager da de ble spilt ut etter alle kunstens regler. Men det er fortsatt grunn til å tro på seier mot Sverige onsdag.

Fire baklengsmål på drøyt 13 minutter, 0-4 etter første periode.

1-13 i skudd. Lars Volden (20) var sjanseløs; backene foran og rundt ham virret i alle retninger fra første stund. Henrik Solberg får stå som skrekkens eksempel. Han var kanskje noe uheldig. Men i ett og samme bytte var han ute å kjøre to ganger. Den andre gangen var han fullstendig på hælene.

Steven Stamkos rundlurte ham, Solberg fikk tynn oppbacking av Henrik Ødegaard.

O-1 – eller Stamkos 48 millioner kroner per sesong i Tampa Bay Lightning, Solberg en halv i Stavanger Oilers.

Så stor var forskjellen.

I den duellen. Og kampen. Det var ingen kamp. Det lå an til 1-12 som i VM i Mannheim 14. mai 2010.

Det var bare å glemme, denne som den.

VG DIREKTE: Studiosending, chat og referat fra kampen

Over til den neste kampen.

Norge-Sverige 8. mai 2013.

Onsdag morgen, elleve timer før Norge-Sverige her i Globen, vil svensk TVs svar på NRK – SvT – analysere «Norsk ishockeys suksess» i sitt VM-studio.

Bakgrunnen er norske spilleres suksess i den svenske toppserien Elitserien, ishockeylandslagets suksess i VM de siste årene og sikkert også hockeyguttas seier mot Tre Kronor i åpningskampen i 2011-VM: 5-4 etter straffeslagskonkurranse.

Og det faktum at suksessen er tuftet på – ingenting.

Så å si.

41 ishaller, og liten oppmerksomhet fra folk flest – hvis man sammenligner med Sverige.

Programlederne i SvTs morgensending hadde selvsagt Sverige-Norge onsdag kveld i tankene da de planla «Norge-analysen». Det har nemlig sneket seg inn en Norge-frykt hos svenske eksperter. Norges tidligere svenske landslagssjef Leif Boork har de siste dagene for eksempel sagt og gjentatt at han tror dagen noen av de «nest beste» – Sveits, Tyskland og Norge – tar en medalje i VM, nærmer seg.

Tyskland gikk til semifinale på hjemmebane i 2010, Sveits er på god vei til å vinne «Stockholm-gruppen» nå, Norge har de to siste årene tapt kvartfinalen for gullvinnerne 2011 (Finland) og 2012 (Russland).

At hverken Boork eller SvTs morgensending onsdag ikke fikk vann på mølla i kveld, behøver ikke bety at svenskene frykter de norske hockeygutta mindre foran nabooppgjøret onsdag kveld.

Sverige slo Hviterussland så vidt det var, 2-1, og har så langt VMs dårligste overtallsspill, de trenger en haug sjanser for å score mål dann og vann…

Og Norge tapte brutalt for Canada av opplagte grunner: Kaptein Ole-Kristian Tollefsen og Marius Holtet var suspendert, Norge startet med seks backer – hvor av Daniel Sørvik spilte sin andre VM-kamp og Henrik Ødegaard spilte sin første på fem år – og Lars Volden (20) startet i VM-målet for andre gang i karrieren.

Den første var mot Russland i det innledende gruppespillet i fjor.

Da slapp Volden fra finske Espoo Blues inn én puck han burde tatt. Resten av kampen var han veldig god.

Norge tapte 2-4. Lars Volden reddet 42 av 46 skudd. Fordi han fikk god hjelp. Veldig god hjelp.

I kveld null hjelp.

0-5: Vær så god, fra Alexander Bonsaksen.

OK, vi skulle jo glemme denne kampen. Men hvis det var slik at hockeygutta ga opp, så tidlig, er det grunn til å bite seg merke i det. For den holdningen er fremmed for denne gjengen. Skal de ha en sjanse til å slå Sverige onsdag i VM-kamp fire – som de egentlig har – må de finne tilbake til varemerket:

En aldri vikende oppofrelse. En for alle, alle for en. Kollektivet. Alle disse klisjéene, som har vært gull verd for hockeygutta.

Svaret kom i 2. periode, på tross av en skral fortsettelse – nevnte 0-5 etter to og et halvt minutt. Norge holdt unna i undertall (Sørvik utvist) og Ken André Olimb scoret ett fint mål. Fint fordi det startet med en godt utført nærkamp av storebror Mathis Olimb og fortsatte med en god individuell prestasjon av Anders Bastiansen – som «fant» Kenna Olimb, som avsluttet så kjapt som han må.

På dette nivået.

Tar hockeygutta med seg dét, og en del av det andre – som var positivt (9-10 i skudd 2. periode) – til kampen mot Sverige 24 timer etter den mot Canada, ja da tror jeg det er god grunn til å benke seg foran TV-en.

Det er en anbefaling.

Det kan bli gøy.

Endelig slo Patrick Thoresen til – puh!

ETTERLENGTET POENG: Patrick Thoresen (med ryggen til) hadde gått gjennom nesten seks VM-perioder uten så mye som et målpoeng, men dukket opp da Norge trengte det som mest og scoret seiersmålet mot Danmark.

ETTERLENGTET POENG: Patrick Thoresen (med ryggen til) hadde gått gjennom nesten seks VM-perioder uten så mye som et målpoeng, men dukket opp da Norge trengte det som mest og scoret seiersmålet mot Danmark. Foto: NTB scanpix

STOCKHOLM: Patrick Thoresen fant VM-flyten fra i fjor da hockeygutta trengte den som aller aller mest – to og et halvt minutter før slutt ble han thrillerens matchvinner.

En time før kampen sa Roy Johansen at hockeygutta hans ikke kunne opptre som mot Slovenia. Ikke resten av VM, som han uttrykte det.

– Vi var ikke på topp mot Slovenia. Hadde vi vært det, ville vi «drept» kampen før. Men det er historie nå, sa Johansen.

– For oss gjelder det å være kalde, og la Danmark ta utvisningene, tilføyde han angående kamp nummer to – halvannet døgn etter VM-premieren.

VG Direkte: Chat og referat fra VM-thrilleren

Han vektla også:

# Ingen hokus-pokus.

Altså å gjøre saker og ting på enklest mulig vis.

# Gå tilbake til det grunnleggende.

Alle mann hjem uten puck. Raske spillevendinger. Trykke på i offensiv sone de gangene anledningene dukker opp – når de er hundre prosent «sikre».

Han sa ikke at Norge MÅTTE vinne etter Sveits’ 3-2 over Sverige og Canada, fem poeng til sammen på to kamper – ved ordinær tid og etter straffeslag – mot toppnasjonene: En gullfavoritt og en hjemmefavoritt.

Men det måtte Norge, for fortsatt å ha et realistisk håp om tredje kvartfinale på rad i VM: 2011, 2012…

2013?

Joda, før det var gått ett minutt var Mathis Olimb like smart som i åpningen mot Slovenia. Brøt fikst på egen blålinje. Denne gangen spilte han ikke pucken til bror Ken André (han hadde mistet kølla og hadde byttet med Martin Røymark). Han gikk selv, som det heter, avsluttet sånn halvveis alene med Patrick Galbraith – som ga retur.

På den var Mats Trygg.

Aller først, åpent mål – 1-0 etter 1.03. Ett sekund «saktere» enn Anders Bastiansens 1-0 i første kamp. Det hele nærmest slik bare Olimb kan finne på, og Trygg slik han så ut i VM i fjor: kvikk målscorer med flyt.

Men det var andre ting som ikke stemte. Det ble hett i topplokket. Ikke hos de danske spillerne. Hos de norske. Spets, Holøs, Tollefsen ut, Danmark elleve skudd på mål. De fleste i overtallsspill fem mot fire utespillere.

Takk til Lars Haugen etter seiere over Slovenia. Takk til Lars Haugen etter første periode. 1-3 ville ikke vært ufortjent.

På den annen side holdt hockeygutta seg godt samlet over hele banen, også foran Haugen i undertall. Han fikk god hjelp. Bra hjelp.

Kompaktheten og nærheten til motstanderen – i motsetning til mot Slovenia – ga også anledninger til å pumpe danskene tom. Ett spillerbytte utmerket seg i så henseende. Rundt det tolvte minutt smalt Marius Holtet, Kristian Forsberg og Martin Røymark på så støvføyken sto.

Ikke mye dansk dynamitt.

Men Danmark skjønte tegningen, og fulgte den. Ta og gi. Danmark ga mest mot slutten av åpningsperioden og da periodeslutt-signalet gikk ville Oliver Lauridsen fra Philadelphia Flyers tøffe seg litt overfor Marius Holtet.

Et godt bilde på første periode: Tøft, tett, intenst.

Intensiteten avtok ikke i 2. periode. Kampbildet endret seg heller ikke. Og selvfølgelig scoret Norge da Norge trengte ett mål. Avventende utvisning Danmark.

Haugen ut, ekstra utespiller inn.

Morten Ask i sitt gamle iskalde jeg, Tollefsen, 2xOlimb foran mål – pucken ut til Bastiansen.

Pang.

Bastiansen tre mål i VM. Hittil.

Til alt overmål fikk Danmark annullert «reduseringen» til 1-2 ett minutt senere. Diskutabelt. Men annullert for høy kølle uansett.

For øvrig syntes jeg det var litt merkelig at Daniel Sørvik og Henrik Solberg ble matchet – var på isen da – på det tidspunktet. Etter 2-0 burde Holøs, Tollefsen – minst en av de to – vært på isen for bedre å stå i mot det trykket Danmark MÅTTE sette inn.

Eller opprettholde.

For det er ingen tvil om at danskene hadde det, og at hockeygutta hadde flyten. Joda, fordi de jobbet knallhardt, dekket skudd og holdt danskene (sånn passe) unna nesen på Lars Haugen (men for alle del, han reddet Norge igjen og igjen – og han hadde flyt han også.

Danmarks redusering var han sjanseløs på. Stefan Lassens skudd var utagbart. 15 minutter igjen, og danskene var med.

De hadde i og for seg vært det hele veien.

Utligningen var det heller ikke noe å si på.

Og da Ole-Kristian Tollefsen ble slått i svime mot vantet av Mads Christensen, trodde jeg alt håp var ute – og Norge kunne tape. Men så dukket Patrick Thoresen opp fra ingenting – han hadde ikke gjort noen ting inntil da – og Norge er fremdeles med i kvartfinalekampen.

3-2! Patrick Thoresen (Per-Åge Skrøder).

For en perse!