Snakk om respekt – ikke utestengelse

 

Diskusjonen etter de siste knockoutene i norsk ishockey burde dreie seg om gjensidig respekt. Ikke hvor lang straff overfallsmennene bør få.

SKADET: Eirik Skadsdammen gikk rett i isen etter å ha blitt taklet av Kiel McLeod torsdag. Storhamar-spilleren er antakelig ute for resten av sesongen. Frisk-spilleren risikerer flere enn ni kamper utestengelse.Foto: TV2

# Samtidig er det lett å være enig med Stavanger-trener Petter Thoresen i VG torsdag 17. januar: Spillerne er blitt bedre og klubbene mer profesjonalisert, mens dommerne i beste fall har stått på stedet hvil siden alt i norsk ishockey befant seg på amatørstadiet.

I verste fall er de blitt dårligere siden det.

I tillegg virker det som om disiplinærutvalget i likhet med dommerne rett og slett har dårlig spilleforståelse, og det som verre er: de studerer ikke videomaterialet de har tilgang til.

(PS! Lars-Peder Nagel anket avgjørelsen om utestengelse fire kampert for knetakling i kamp mot Lørenskog 10. januar. Onsdag kveld (16.1) fikk han (delvis) medhold og straffen redusert til to kamper karantene.)

I gamle dager var det en hard tre eller glassfiberkølle i ryggen eller nakken som voldte skade – ofte whiplash – og medførte ramaskrik.

Nå er det større og mye sterkere spillere, regelendringer for å «beskytte» de tekniske stjernespillerne og høyne underholdningsverdien, som forårsaker de stygge scenene.

Men dette er ikke de viktigste årsakene til den siste i en lang rekke torsdag: Frisk Asker-spiller Kiel McLeods hodeløse «takling» av Storhamars Eirik Skadsdammen.

 

# (Samme kveld som Stavangers back Cleve Kinley bokstavelig talt ble slått ut av en dobbeltakling fra Lørenskogs James Sixsmith og Kenny Corupe: Sixsmith fikk 2+10, og det var det – på tross av formell Stavanger-protest (avvist)).

# (Samme kveld som Stavangers Lars-Peder Nagel knetaklet Nicolai Bryhnisveen og fikk fire kamper utestengelse, fordi han kunne ha påført Lørenskog-backen skade).

Den viktigste er mangel på gjensidig respekt.

Kiel McLeod (106 kilo/197 cm) utviste total mangel på det da han så at Skadsdammens oppmerksomhet var rettet motsatt vei av hans, stoppet brått og plantet skulderen i kjaken på Hamar-lagets «gentleman».

Det var en såkalt blindside-takling. Uttrykket hentet fra bilkjøringens dødvinkel eller «blind spot».

Det var som om Cecilia Brækhus skulle slå ut sin motstander etter at dommeren har sagt «break». Eller Messi kaste seg uten motstanderbein i nærheten og dommeren – fra en blindsone – belønne ham med straffespark i Champions League-finalen.

Det er ikke fair play. Det er slik man ikke gjør. Det er juks; juksemakeren blir belønnet på bekostning av en forsvarsløs motstander.

Eller som Spartas landslagsspiller Niklas Roest @NiklasR28 skrev på Twitter: «Skal være lov å spille tøft. Men må ligge en felles respekt for hverandre til grunn.»

Det var det Storhamar-leder Svein-Erik Edvartsen og Frisk-leder Tore Jobs skulle «kranglet» om med en gang torsdag 10. januar. Ikke om hverandres status og posisjon, eget rykte og renommé – men om spillernes holdning (kall det gjerne moral) og egne holdninger (kall det gjerne moral).

(PS! Edvartsen hadde roet seg betraktelig til NRK-innslaget 16. januar, der forbundets Jon Haukeland i studio etter innslaget fra Hamar godt kunne ha vært litt mindre diplomatisk – og mye mer pro-aktiv, som det sikkert heter på Olympiatoppen-språk).

Vil profilerte ledere av norsk ishockey vedkjenne seg en sport med utøvere som mener at motstanderen står lagelig til for hogg og «gjerne for meg» kan ende sine aktive dager med kraniebrudd og livslang migrene?

Jeg tror ikke det. Fordi det ved nærmere ettertanke ikke bare truer deres eget levebrød. Det kan også medføre at sporten de angivelige elsker igjen havner i bakgården den kommer fra.

På den annen side er det heller ikke fair å henge ut kanadiske McLeod, selv om han 9. oktober gjorde det samme mot Vålerengas landslagsspiller Morten Ask – som fra sin blindside gjorde det mot eliteseriens toppscorer Christian Dahl-Andersen tre dager tidligere.

Eller Sparta-spiller Mats Webergs «takling» av Vålerenga-backen Anders Hilt Jørgensen i november (Weberg utestengt seks kamper).

http://www.tv2.no/sport/ishockey/petter-thoresen-skremt-av-ishockeyforbundets-prioriteringer-karrieren-hans-kunne-vaert-over-3895947.html

Alt for mange gjør det, og ofrene for feigheten er alt for mange. De blir henvist til tribunen med hjernerystelse, eller tvunget til å legge opp – som Storhamar-backen Mikael Tjällden for syv år siden (han hadde riktignok pucken, men det var respektløst av Nervik å gå inn med så stor fart og hoppe).

http://www.vg.no/sport/ishockey/artikkel.php?artid=299324

Umiddelbart er det til skade for gjerningsmann og offer. I et litt større perspektiv for klubbene og sporten: Publikum, rekruttering og inntektene vil svikte.

Derfor bør spillere, trenere og ledere sammen med forbundet endelig gå sammen om en holdningsendring og kampanje, og begynne med si det Vålerenga-trener Espen Knutsen sa til meg fredag 11.1.12: – Jeg har tatt meg selv i å beskytte egne spillere mot det jeg selv synes er dumt, og kommet med dumme unnskyldninger.

– Ingen er tjent med det. Det er dårlig butikk for alle, sier Shampo.

Han mener også at spillerne som bevisst går inn for å skade motspillere -.og sporten – bør straffes på pungen, med trekk i lønnen.

Slik det praktiseres i NHL, der de vet hvor brødboksen står. Tenk hvor mye penger klubbene i NHL tapte i publikumsinntekter på at superstjernen Sidney Crosby (bildet) ble satt på sidelinjen nesten for evig og alltid etter blindside-taklingen i «klassikeren» Pittsburgh Penguins vs Washington Capitals for to år siden.

Spillerne må være seg sitt ansvar bevisst. I dette tilfellet spilleren som skjønner at han kommer fra blindsiden.