Vinner ikke uten Vikingstad som hærfører

 

Det var ikke overraskende at Vålerenga slo Stavanger i finalekamp nummer én. Men måten det skjedde på, bør bekymre dem som tror den regjerende mesteren vil forsvare NM-tittelen fra i fjor.

 

Martin Strandfeldt kom helt alene med Vålerenga-keeper Steffen Søberg på Jordal.

Bare tre etter tre og et halvt minutt. Finta höger, gå vãnster. Søberg ut med høyre leggskinn, så vidt jeg husker. Strandfeldt bør i alle fall huske hva som skjedde. Han vil ikke få den sjansen så mange flere ganger i finalespillet. Vålerengas «sluttspilltunge» spillere har etter alt å dømme skjønt hvordan de skal kvele Stavangers offensive spill i fødselen.

For å si det slik.

Stavanger skjøt ifølge min statistikk fra første kamp 16 skudd på mål.

Ett gikk inn. På 0-5, som var stillingen etter 30 minutter. Det sier egentlig alt om hvor overlegent Espen Shampo Knutsens seriemester 2013 var Petter Thoresens dobbeltmester anno 2012.

Bortsett fra spillevendingen som Strandfeldt mislyktes med å omsette, keeper Ruben Smiths redning da Fredrik Csisar hadde åpent mål i spill fem mot tre og undertallsspillet da (4 mot 5 og 3 mot 5) – tja, det var vel det – opptrådte Stavanger bemerkelsesverdig tannløst.

(Snorre Hallem vant muligens under tvil slagsmålet mot Erik Follestad Johansen etter 7.47 – men mer enn det får ikke Stavanger godskrevet plusskontoen).

NESTEN USYNLIG: Tore Vikingstad fikk ikke vist seg fram i den første finalekampen.

NESTEN USYNLIG: Tore Vikingstad fikk ikke vist seg fram i den første finalekampen.

Mest bemerkelsesverdig: Tore Vikingstad syntes så å si ikke.

Det må han for at Stavanger skal slå Vålerenga i best av syv serien om kongepokalen 2013.

Han ble tatt ut. Han fikk, eller «tok», ikke de åpne isflatene vi er blitt vant til å se at han gjør. Er det slik at alle skadene hans denne sesongen (og den forrige) nå tar ut sin rett, i negativ forstand? Tore Vikingstad er jo en mann for de store anledninger. Han alene skal vinne kamper som den tirsdag, og ikke minst den første finalekampen på Stavangers hjemmebane torsdag.

Han må være Oilers’ hærfører.

Kan han trenge en eller to nye rekkekamerater som vil skape plassen han trenger. Den plassen han nå i motsetning til i «gamle dager» ikke klarer å skape på egenhånd? Jeg har sansen for Mathias Trettenes og hans utrettelige arbeidsinnsats. Men i finalekamper tas den for gitt. Da kreves ekstra feinschmeckeri, smarte taktiske valg a la Magnus Carlsen: evnen til å se noen trekk framover; hva skjer etterpå om jeg gjør 1) det, 2) dette, 3) dette og dette – nå?

Tore Vikingstad har den evnen i ryggraden.

Nå må han aktivisere den, før det er for sent.

Det vil det være hvis Stavanger får rundjuling igjen, i DNB Arena torsdag.

Med 0-2 i kamper vil Vålerenga da ha så mye blod på tann at de aldri vil slippe byttet, men slurpe det i seg med sedvanlig fornøyelse preget av sedvanlig Vålerenga-selvtillit.

Den er høy for øyeblikket, etter akkumulering gjennom hele sesongen.

Jeg ranket Vålerenga som nummer seks av ti foran sesongen. Tidenes flause og tegn på prematurt hjernesvinn? Nei, ikke med tanke på hvordan Vålerenga og motstanderne artet seg på papiret da. Siden fikk Shampo tilbake Steffen Thoresen og Fredrik Csisar fra et lite hviterussisk eventyr, Steffen Søberg vokste fort – fortere enn selv Shampo hadde drømt – til en superkeeper, Morten Ask kom på plass – og så ble forrige sesongs hjernerystelseplagede Justin Donati over dobbelt så god med tvillingbror Tyler ved sin side.

Men det aller viktigste: Espen Knutsen fikk inn Donati-brothers kompis Ryan O’Marra og store, sterke, ruvende Jens Karlsson. Begge som skapt for det som foregår nå: finalekamper annen hver dag.

I kamp én synes jeg rekken med Karlsson, Jesper Hoel og Cato Cocozza var Vålerenga beste/mest nyttige/mest effektive med hensyn til å gjøre Stavanger blekt og puslete. Karlssons 1-0 var et typisk sluttspillmål; pucken skulle bare inn bak Ruben Smith (som burde vært nærmere den enn han så ut til å være fra min posisjon på pressetribunen).

Neida, Justin Donati og Tyler Donati er ikke glemt: 2-0, 3-0 og 5-0. Det er egentlig ikke mer å si om den saken, enn at Stavanger må sørge for at de ikke – i det minste – får score «lette» mål som «vippen» til 3-0 fra Justin Donati i overtallsspill fem mot fire (21.35).

(Her skytes inn et lite PS om at Morten Ask var plaget av omgangssyke før og under kamp én og helt sikkert vil være mer pigg torsdag, hvis han får i seg en banan eller to).

Men tilbake til det som tross alt er mest spennende foran kamp to: Stavanger Oilers!

Vil alle Petter Thoresens spillere – ja, alle – plutselig seeeee mye større ut på den trangere hjemmeisen? Gjør den at Donati-gutta får mindre spillerom og at Stavanger-keeper Ruben Smith (hvis ikke Thoresen starter med Henrik Holm fordi Smith virket mer enn vanlig Jordal-slepphendt tirsdag) får færre Vålerenga-spillere midt i fanget fordi Henrik Solberg, Juha Kaunismäki, Paul Traynor og de andre Stavanger-backene makter å holde dem fra livet (hans)?

Og – foruten at mitt rop på Vikingstad, Vikingstad, Vikingstad gir positivt svar – vil Christian Dahl-Andersen, Dan Kissel, Matt Ryan, Martin Strandfeldt og hele hurven av potensielle målscorere plutselig – med «hjem, kjære hjem» – med ett ta fram tryllekunstene som smadret Vålerenga 9-3 den 20. desember samme sted (skudd 40-26 til Stavanger da/39-16 til Vålerenga på Jordal 4. april)?

TØFFE TAK: Vålerengas David Bräck takler Stavanger Oilers' Stia Høygård på Jordal i går kveld. I morgen møtes de til ny dyst i Stavanger.

TØFFE TAK: Vålerengas David Bräck takler Stavanger Oilers’ Stia Høygård på Jordal i går kveld. I morgen møtes de til ny dyst i Stavanger.

(Eric Nystrom, Eric Nystrom, Eric Nystrom, Eric Nystrom)

Skal jeg være ærlig, håper jeg det.

For da vil årets finalekamper svare til forventningene til dem, slik den første tegnet til å bli de fem-seks første minuttene: en spennende, underholdende, kvalitativt go

d brudulje som ikke er over før en gang langt ut i spilleforlengelsen i kamp syv på Jordal Amfi 16. april.

Til slutt: Jeg synes David Bräcks 4-0 var greit. Reglene kan sikkert tolkes til at det burde vært annullert. Men tilfeldigheter og skjønn i skjønn forening, det er slik det bør være. Dessuten var det absolutt ikke utslagsgivende: Stavanger kunne redusert til 1-3 med David Bräck i utvisningsboksen istedenfor som målscorer. Men det burde ikke oppta Petter Thoresen og Stavanger, og det gjør det helt sikkert ikke.

Oilers er mer proff enn som så.