Reprise fra 2010-VM er nok – 30 prosent sjanse for seier

 

KNIVEN PÅ STRUPEN: De norske spillerne må reise seg etter Sveits-tapet og vinne i ettermiddag. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

KNIVEN PÅ STRUPEN: De norske spillerne må reise seg etter Sveits-tapet og vinne i ettermiddag. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

STOCKHOLM: Hockeygutta behøver ikke gjøre mer enn for tre år siden i Tyskland for å gå til sin tredje VM-kvartfinale på rad.

Enkelt og greit, slik Norges videocoach Tom Jøstne presenterte det som punkt 3 i hurtiganalysen «hvordan slå Tsjekkia på en, to, tre» på VG TV etter Norges kort-korte treningsøkt i Hovet i formiddag (09.30 til 09.50 da Lars Erik Spets gikk av isen som førstemann):

Punkt 3: Norge må score flere mål enn Tsjekkia.

Det gjorde hockeygutta i 2010-VM, da tsjekkerne til slutt vant gull.

Anders Bastiansen – Norges toppscorer med fire mål nå – gjorde 3-1 og ble matchvinner.

Norge vant 3-2. Begge Tsjekkias mål av superstjernen Jaromir Jagr.

Anders Bastiansen husket etter Norges siste økt – seks timer før kvartfinale-finalen i ettermiddag 16.15 – ikke hvem av lagkameratene hans som scoret de to første målene. Svar: Mats Zuccarello og Anders Fredriksen.

PS: Har du sett 5-0 målet til Zuccarello i natt? Typisk Zucca-mål: Finta höger, gå vänster.

Det er fristende å ta det som et omen, spesielt på bakgrunn av saken i VG papir rosa sport i dag om «Hockeyguttas healer» Regina Lund. Det må litt overtro og gode krefter til for at Anders Bastiansen skal score sitt femte – og kanskje sjette – mål i denne turneringen i ettermiddag, Patrick Thoresen endelig finne tilbake til sitt «jeg» fra VM i fjor, Lars Haugen redde ALLE tsjekkiske skudd, Ole-Kristian Tollefsen nekte tsjekkiske NHL-stjerner et hvert rom foran og rundt Haugen – og at en overraskende norsk matchvinner skal sprette opp fra hokus-pokus hatten.

Men det kan – KAN – altså skje. Det er ikke umulig.

Jeg vil mene at det er 30 prosent sjanse for det, for å bruke et Drillo-bilde.

Selv om én viktig forutsetning er forskjellig fra 2010-seieren til nå. Da var det andre kamp i det innledende gruppespillet. Nå er det syvende og siste, og kamp om retten til å spille om semifinale i VM: kvartfinalen!

Men.

Den gang som nå hadde Norge et litt halv skralt lag.

Ole-Kristian Tollefsen var utestengt de tre første kampene for en suspensjon fra OL-kampen mot Slovakia tre måneder tidligere. Backene Tommy Jakobsen (39 da) måtte spille 32,20 minutter, Jonas Holøs nesten 30 minutter, Lars Løkken Østli 18 minutter, Pål Grotnes reddet 44 av 46 skudd – mens Tsjekkias keeper Ondrej Pavelec bare fikk 15 skudd mot seg.

Og reddet 12.

Pavelec fra NHL-klubben Winnipeg Jets står i mål for Tsjekkia i ettermiddag også.

Tsjekkias største stjerne nå, Jakub Voracek fra Philadelphia Flyers, var med da, og det var også – da som nå – Petr Koukal, Jiri Novotny og Petr Caslava.

For øvrig har Tsjekkia med ett unntak (1-2 mot Canada) spilt under pari i 2013-VM. I likhet med Norge, med kampen mot Hviterussland som oppløftende unntak (jeg mener Norges overlegenhet og store dominans i den kampen umiddelbart ble overvurdert: Hviterussland sto dønn stille i egen sone og åpnet for Bastiansen Spesial: stor og mye puckkontroll rundt motstandermålet; «synet bedrar»).

Tsjekkia var gode da de hadde alt å vinne. Nå har de alt å tape. Taper de mot Norge, går de ikke til VM-sluttspill for første gang i historien.

Norge har alt å vinne, sånn i utgangspunktet. Det har de overbevist seg selv om. At de ikke har noe å tape. Ryker de på et stort tap og utspilt a la Sveits-nederlaget, er det imidlertid en VM-avslutning som vil sitte i lenge hos det alminnelige publikum – på toppen av et par andre smeller i dette VM.

Først og fremst, og mest tydelig, Patrick Thoresens fall i prestasjon og målpoengstatistikken fra VM i fjor.

Mot Tsjekkia for tre år siden hadde han to målgivende pasninger.

På seks kamper i 2013-VM har han ett mål (matchvinner mot Danmark) og en målgivende pasning. Han har virket sliten og frustrert, eller frustrert og sliten, fra første kamp. Mot Sveits kom frustrasjonen til klart, synlig uttrykk da han moste kølla over tverrliggeren bak Lars Haugen etter 0-2 i norsk overtallsspill.

Under pressetreffet mandag ettermiddag – mellom t-banelinjen og stålporten inn til kjelleren under Globen – innrømmet han det på klassisk Patrick Thoresen-vis. Ja visst var han sliten og frustrert og alt som galt er.

 Det er det som er så herlig med hockeygutta. De gidder ikke late som. De gidder ikke skylde på andre. De sier det som det er, det som alle ser: Det er møkk, la oss gå videre.

Herre min hatt så mange toppidrettsutøvere som kunne hatt godt av en time eller to med Thoresen og hockeygutta.

Nå skal en time eller to avgjøre ishockeylandslagets skjebne i VM.

Seier i ordinær spilletid (3 poeng) eller i spilleforlengelse eller straffeslagskonkurranse (2 poeng), betyr kvartfinale. Null eller bare ett poeng, er hjemreise. Ved eventuelt siste utfall, vil jeg hevde at de har gjort et svakt VM: terningkast 3.

Ved seier vil den trille til 5 (minst). Da kan vi begynne å snakke om Norges første semifinale i ishockeyhistorien, fordi Sveits – i skrivende stund – vil bli kvartfinalemotstander.

Så lite skiller suksess og fiasko (ok: nedtur). Eller som Roy Johansen vil si, og som er så sant som det er sagt: Det er små marginer.