Pølse i slaktetida, Shampo

Espen Shampo Knutsen og Vålerengas politikervisning på Jordal Amfi, med fingermat anno 1952, er en pølse i slaktetida med tanke på Oslo som hockey-hovedstad.

Oslo kommunes budsjett ble nylig lagt frem med lovnad om «Idrettsmilliard frem mot 2018».

Det er ikke så mye som det kan se ut til å være. Prisen på Oslo Spektrum var nær ved å bikke en milliard da den sto ferdig for 24 år siden, og noen øyeblikk senere ble avviklet som arena for ishockeykamper.

Oslo byråds idrettsmilliard vil ikke komme byens alderstegne storstue for ishockey til gode i særlig grad. Jordal Amfi, bygd til OL i 1952, skal flikkes på til ny ishall står ferdig «om noen år».

Det lukter luftslott lang vei, og enda flere år med rottejakt, kloakkstank og fasiliteter som allerede for 15 år siden var et flaut skue – da Norge arrangerte VM i Oslo (Hamar og Lillehammer).

Med nåværende idrettspresident Børre Rognlien (69) som leder for organisasjonskomiteen.

Sist helg var han intervjuet i Dagbladets Magasinet om 2022-OL. Rognlien var avbildet stående foran Jordal Amfis inngangsportal. Han mente Vålerengas hjemmebane er et godt eksempel på OL-etterbruk.

Han unnlater å tilføye at den for lengst har passert «overtid». For ikke å snakke om «sudden death».

Idrettspresidenten står plassert et stykke ut fra fasaden, av frykt for at den – med godt synlige sprekker og rustskader – skal falle i hodet på ham?

Vålerenga er Norges mestvinnende klubb med 26 norgesmesterskap og 29 seriemesterskap. Klubben har fostret keeperlegenden Jim «Jimmer’n» Marthinsen (58) og tidenes største norske ishockeyprofil, Espen «Shampo» Knutsen (42).

I tillegg kommer alle som siden tidenes morgen er blitt landslagsspillere fordi deres andre hjem har vært Jordal Amfi (med treningshallen Ungdomshallen vegg i vegg fra 1989). Totalt har de antakelig spilt over tusen VM og OL-kamper. Den snart 63 år gamle hockeyarenaen (uten tak ved åpningen desember 1951, under tak fra 1971) har vært rugeplass for sporten, dens naturlige knutepunkt.

Det siste er Stavanger blitt etter at DnB Arena til 210 millioner ble åpnet for to år siden. Ishockeyforbundet legger landskampene sine til oljebyen. De neste tre, tradisjonen tro, 6. til 8. november.

Jeg tør også vedde tre-fire pucker på at Asker får bygget en ny moderne ishall før Jordal Amfi blir revet og første spadetak for «Nye Jordal» blir tatt.

Etter å ha balet med plantegninger og skisser år ut og år inn, har også Vålerenga-direktør Jan Tore Kjær og klubbens beundringsverdig trofaste trener, Espen Shampo Knutsen, skjønt at lokalpolitikerne ikke er noe å satse på.

Derfor satser de på OL 2022.

Uten statsgaranti og seier i IOC-avstemningen neste sommer, får ikke klubben en ny hall som kan gi grunnlag for sunn ishockeyaktivitet. Kjærs slogan «vi lever og dør med Jordal», vil før eller siden ende med Vålerengas død – og sportens endelikt i hovedstaden.

Hvis ikke stortingspolitikerne han inviterte til «visning» og pølser og kaffe, lar seg sjarmere/vemmes og i tilstrekkelig grad av ren barmhjertighet – i strid med folket – sier ja til Oslos OL-søknad.

Da får Shampo & co sin ishall om fem-seks år.

For ishockeysporten i Oslo – og kanskje Norge på sikt – er det likevel ikke mer verd enn en pølse i slaktetida.

I den siste OL-sparebluss planen er en treningshall for ishockey fjernet. Befolkningsøkningen er eksplosiv i Oslo. Nå har rundt 650 000 fem «kommunale» ishaller til rådighet (Furuset er privat).

Til sammenlikning har Stockholm (900 000 innbyggere) drøyt 50 ishaller. Svenskene flytter altså ikke til Oslo fordi mulighetene til å drive med ishockey er mye bedre enn hjemme, der de totalt har 355 ishaller mot Norges 45 ifølge det internasjonale ishockeyforbundets oversikt.